– Mange bruker kredittkort uten å tenke over de faktiske kostnadene, advarer Derya Incedursun, forbrukerøkonom i Nordea, om en av de største fallgruvene for folks privatøkonomi.
Nordmenns totale forbruksgjeld økte med 13,2 milliarder kroner (8,2 prosent) gjennom fjoråret, og mer enn halvparten skyldes økt kredittkortgjeld (7,7 milliarder), viser ferske tall. Nedbetalingslån økte med 5,5 milliarder i 2024.
Kredittkortgjelden som du betaler renter på, det som ikke er betalt ved forfall, har økt med 1,8 milliarder (4,3 prosent), opplyser Norsk Gjeldsinformasjon (NoGi) i en pressemelding.
Et lyspunkt i så måte er at den rentebærende kredittkortgjelden, den dyreste, falt med 1,1 milliard (2,4 prosent) i julehandel-måneden desember, påpeker daglig leder Svein Ove Karstensen i NoGi.
– Det er dyr gjeld å ha hvis man ikke betaler raskt, advarer Karstensen overfor Dagsavisen.
Det samme gjør forbrukerøkonom Derya Incedursun. Hun skal hjelpe oss med å se nærmere på hvordan kredittkortgjeld fungerer og hva det kan bety for økonomien din.
Les også: Dette er økonomisk nødhjelp fra Nav
Hva koster det å bruke kredittkort?
Med utgangspunkt i at du har brukt 20.000 kroner på kredittkortet og at renten er på 25 prosent i året, som er vanlig, tar eksperten oss gjennom et regnestykke som viser hvor fort kredittkortgjelden kan vokse dersom den ikke er betalt innen fristen.
– Kredittkortselskaper krever at du betaler en viss prosent av det du skylder hver måned, ofte rundt 3 prosent, men aldri mindre enn et fast minimumsbeløp, som ofte er 300 kroner. Du må betale det som er høyest av disse to, forklarer hun.
– I vårt eksempel blir den første månedsbetalingen 600 kroner, siden det er 3 prosent av 20.000 kroner og mer enn minimumsbeløpet på 300 kroner, fortsetter Incedursun.
Hun presenterer tre ulike eksempler på hvordan du kan betale ned denne gjelden.
- Betale hele summen på en gang: – Dette er den smarteste løsningen hvis du har mulighet. Du slipper å betale renter, og kredittkortet fungerer bare som et praktisk betalingsmiddel. Du unngår at små kjøp blir dyre i lengden.
- Betale 600 kroner fast hver måned: – Med denne metoden blir du gjeldfri etter 4 år og 10 måneder. Totalt betaler du 34.502 kroner, hvor 14.502 kroner er renter.
- Bare betale minstekravet hver måned: – Du starter med å betale 600 kroner, men etter hvert som du betaler ned gjelden, blir de månedlige betalingene mindre, helt til de når minimumsbeløpet på 300 kroner. Deretter fortsetter du å betale 300 kroner hver måned, selv om dette utgjør mer enn 3 prosent av restgjelden. Dette fører til at en større del av hver betaling går til renter i stedet for å redusere selve gjelden, særlig i begynnelsen, noe som bremser nedbetalingen kraftig. Resultatet er at det tar hele 11 år og 1 måned før du er gjeldfri. Totalt ender du opp med å betale 49.977 kroner, hvorav 29.977 kroner er renter.
Les også: Trekkes tusenvis hvert år: – Jeg er blitt gjeldsslave (+)

Kredittkortgjeld til nedbetalingslån?
– Nordmenn er glad i å bruke kredittkort. Du har den rentefrie perioden ved bruk, så går det en måneds tid og du får faktura. Det som ikke er betalt ved forfall blir rentebærende, forklarer Svein Ove Karstensen i NoGi.
Nominell rente på kredittkortgjeld ligger normalt mellom 20 og 30 prosent, ifølge Karstensen, og kan variere stort mellom de store bankene og nisjeaktørene.
– Effektiv rente, som man helst skulle brukt til å sammenlikne de ulike tilbyderne, er noe høyere og inkluderer ulike gebyrer. På norskgjeld.no kan du logge deg inn og få oversikt over nominell rente pluss gjennomsnittlig månedspris, som gir et grunnlag som likner effektiv rente for å sammenlikne, opplyser han.
---
Nye satser i inkassobransjen
Fra 1. januar 2025 gjelder følgende nøkkelsatser for salærer og gebyrer i inkassobransjen.
Purregebyr
- Inkassosatsen: 700 kroner
- Purring: 35 kroner
- Inkassovarsel: 35 kroner
- Betalingsoppfordring (egeninkasso): 105 kroner
Øvrige gebyrer
- Rettsgebyr: 1.314 kroner
- Forsinkelsesrente: 12,5 %
- Standardkompensasjon for inndrivelseskostnader: 470 kroner
Kilde: Virke
---
Les også: Inkasso: Dette betyr det og slik håndterer du kravene (+)
Selv om fallet i den rentebærende kredittkortgjelden i desember er positivt, har den trolig sin logiske forklaring, ifølge Karstensen.
– En del har nok gjort om kredittkortgjelden til nedbetalingslån, som vi ser at økte i samme periode. Det kan virke som at folk har strammet inn litt, men samtidig er det grunn til å anta at en del har refinansiert gjelden. Så det blir interessant å se utviklingen framover – er det faktisk slik at folk har strammet til og at forbruket går litt ned?
– Hva sier magefølelsen din?
– Vi så samlet sett enn markant økning i 2024 – veksten var også høyere enn inflasjonen – så jeg har en mistanke om at det vil stige også i 2025. Vi blir positivt overrasket hvis det synker videre. Det er nok heller snakk om hvor stor eller liten økningen blir, tror Karstensen.
Les også: Ekspert: Åtte tips om pensjon i 2025 (+)

Her bruker vi kredittkort mest
Den totale omsetningen på kjøpesentrene hadde de siste fire ukene før jul en økning på 2,1 prosent sammenliknet med ett år tidligere, ifølge Virke, hovedorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen.
Det er også blant forbrukskategoriene som Incedursun og Nordea ser at deres kunder bruker kredittkort til i størst grad.
– Detaljhandel og butikker er den kategorien som utgjør den største delen av kredittkortforbruket. Det er spesielt mye bruk i november og desember, som trolig henger sammen med julehandelen, sier Incedursun.
Også Karstensen erfarer at forbruk og kredittkortbruk varierer med sesonger.
– Vi ser typisk etter sommeren at folk har brukt litt mer enn planlagt, og da er det en del som ikke klarer å betale alt ved forfall. Det man da utsetter å betale, er det som koster på grunn av en ganske markant rente, advarer han, og poengterer angående julehandelen, som er neste sesong som utpeker seg:
– Black Week og julehandelen har litt det samme fenomenet ved seg. Paradokset ved at man slår til på et tilsynelatende knalltilbud med kredittkortet, men ikke klarer å betale det ved forfall, er jo at et ellers godt tilbud ikke lenger er så mye verdt.
Les også: Arveadvokat: – Du kan arve gjeld (+)
– Flere betaler i tide
Foruten detaljhandel og butikker, bruker Nordea-kundene kredittkort mest til reiser, overnatting og restauranter, opplyser Incedursun.
– De siste årene har flere betalt ned kreditten raskere, noe som er positivt. Samtidig er det en økning i forbruk i enkelte kategorier, spesielt mot slutten av året, som kan skyldes både sesongbasert shopping og bonusordninger.
I 2020 lot mange være å betale hele beløpet de skyldte på kredittkort. Over 70 prosent av kreditten ble ikke betalt fullt ut, men videreført med renter til neste måned, viser Nordeas tall,
– Men i 2024 har dette tallet sunket til under 50 prosent. Det betyr at færre skyver gjelden foran seg, slår Incedursun fast.
Folk bruker i snitt 12–15 prosent av den totale kreditten de har tilgjengelig, noe som har holdt seg stabilt de siste årene, ifølge samme kilde. Til tross for økt bruk av kredittkort i 2024, var det færre inkassosaker knyttet til kredittkort.
– Folk ser ut til å være flinkere til å betale i tide, sier forbrukerøkonomen.
Les også: Ekspert: Slik sparer du penger etter ferien (+)
Hvem har størst forbruksgjeld?
En positiv trend eller ei – 1. januar var den totale forbruksgjelden på 173,6 milliarder kroner. Av dette var 94,2 milliarder nedbetalingslån og 78,5 milliarder kredittkortbruk. Den rentebærende kredittkortgjelden utgjør 44 milliarder av den totale forbruksgjelden.
Statistikken viser også, ifølge Karstensen i NoGi, at menn har dobbelt så høy forbruksgjeld som kvinner.
– Det er interessant i et samfunnsperspektiv og i debatten om likestilling. Myten om at kvinnene shopper mest... jeg vet ikke, kommenterer Karstensen, som også mener dette er verdt å merke seg:
– Det er en del snakk i mediene om unge og forbruksgjeld, og vi er opptatt av at de skal få tidlig kunnskap om økonomi. Men realiteten er at de godt voksne mellom 40 og 55 år har den største forbruksgjelden. Den prosentvise økningen er størst hos de yngste og de eldste, men det er også fordi det er de gruppene som har minst forbruksgjeld fra før, forteller han, og legger til:
– Det er i seg selv ikke galt å bruke kredittkort, hvor både bonuser og forsikringer ofte følger med, så lenge du har kontroll og betaler når du skal.
Samtidig sier 46 prosent av norske studenter at de har tatt opp forbrukslån, brukt kredittkort eller begge deler for å dekke basisbehov, kunne nettavisen Khrono fortelle for en drøy måned siden.
30 prosent oppgir at de har brukt kredittkort, 6 prosent at de har tatt opp forbrukslån og 10 prosent at de har brukt begge deler for å dekke basisbehov. Undersøkelsen er gjennomført av Sentio for Norsk studentorganisasjon og Khrono, med 1.000 spurte studenter i fjor høst.
Les også: Dette får etterlatte av din pensjon når du dør (+)
Les også: Sliter du med dyr gjeld? Sjekk ekspertens 15 råd: – Du må starte nå! (+)
---
Ekspert: Positivt og negativt ved kredittkort
Fordeler med kredittkort:
- Bonuspoeng og cashback: Mange kredittkort belønner deg når du handler ved å gi deg enten bonuspoeng eller penger tilbake på kjøpene dine (cashback). Du kan for eksempel samle poeng som senere kan brukes til å kjøpe flybilletter, hotellopphold eller andre varer. Noen kort gir deg en viss prosentandel av kjøpesummen tilbake i form av penger. Hvis du bruker kortet regelmessig til dine vanlige kjøp, kan disse fordelene over tid gi deg besparelser. Det er likevel viktig å huske at disse fordelene bare lønner seg hvis du uansett hadde gjort disse kjøpene og betaler hele kredittkortregningen hver måned.
- Reiseforsikring: De fleste kredittkort kommer med gratis reiseforsikring. Denne aktiveres vanligvis når du betaler en viss del av reisen (ofte rundt 50 prosent) med kortet. Forsikringen kan dekke ting som avbestilling, forsinket bagasje og i noen tilfeller medisinske utgifter i utlandet.
- Kjøpsbeskyttelse: Mange kredittkort tilbyr ekstra garanti eller forsikring på varer du kjøper. Dette betyr at hvis noe du har kjøpt blir ødelagt eller stjålet innen en viss periode (ofte 90 dager), kan kredittkortselskapet erstatte det eller gi deg pengene tilbake.
- Bedre beskyttelse ved svindel: Både kreditt- og debetkort har gode sikkerhetsordninger. Men kredittkort kan gi en ekstra trygghet fordi pengene ikke trekkes direkte fra kontoen din. Hvis noen misbruker kortet ditt, er det kredittkortselskapet som står for tapet i første omgang.
Ulemper og potensielle fallgruver:
- Kredittkort har høye renter: De fleste tilbyr også en rentefri periode på rundt 45 dager. Dette betyr at hvis du betaler hele beløpet innen forfall, slipper du å betale renter. Men vær forsiktig – det kan være fristende å bruke kredittkortet til kjøp du egentlig ikke har råd til, i håp om å kunne betale innen den rentefrie perioden er over. Hvis du ikke klarer å betale hele beløpet innen fristen, begynner de høye rentene å løpe. Derfor er det viktig å bare bruke kredittkortet til kjøp du vet du kan betale for når regningen kommer.
- Gebyrer: Det er viktig å være oppmerksom på ulike gebyrer knyttet til kredittkort. Mange kort har et årlig gebyr. I tillegg kan det påløpe gebyrer ved kontantuttak, både i Norge og utlandet. Når du bruker kortet utenfor Norge, kan det også tilkomme valutagebyrer. Disse gebyrene kan variere mellom ulike kort, så det lønner seg å sammenlikne vilkårene før du velger et kredittkort.
- Fristelse til overforbruk: Når du har et kredittkort, kan det være fristende å kjøpe ting du egentlig ikke har råd til. Det kan føles som «gratis penger» når du handler, men regningen kommer alltid til slutt. Dette kan føre til at du bygger opp gjeld som er vanskelig å betale tilbake.
- Påvirker låneevne: Selv om du ikke har brukt kredittkortet, kan den tilgjengelige kredittrammen påvirke din mulighet til å få andre lån, for eksempel boliglån. Banker og finansinstitusjoner må sjekke gjeldsregisteret når de vurderer lånesøknader. Der ser de ikke bare på din faktiske gjeld, men også på all tilgjengelig kreditt, inkludert ubrukt kredittramme på kredittkort. Dette betyr at hvis du har et kredittkort med høy ramme, kan det redusere hvor mye du kan låne til bolig eller andre formål, selv om du aldri har brukt kredittkortet. Grunnen er at bankene må ta høyde for at du potensielt kan bruke hele kredittrammen og dermed få problemer med å betjene et nytt lån.
Kilde: Derya Incedursun, forbrukerøkonom
---
Les også: Ekspert advarer mot skattefelle: – Du kan tape flere tusen kroner
Les også: Undersøkelse: Én av tre ser mørkt på egen økonomi (+)