– Situasjonen er prekær, og det kan se ut som arbeidslivet bidrar til å støte folk ut. Vi må iverksette tiltak umiddelbart og kan ikke vente på IA-avtalen, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud til Dagsavisen.
Rundt 400.000 arbeidstakere teller på knappene om de orker å stå i arbeid på grunn av helsa, mens nær 200.000 arbeidstakere frykter at de blir uføretrygdet.
Veksten er størst blant de unge ifølge YS Arbeidslivsbarometer.
– En tragedie
– Det er ikke bare antall som er på Arbeidsavklaringspenger (AAP) som bekymrer. Også økningen i antall uføre bekymrer. Det kan virke lite, en økning fra 10,3 prosent til 10,6 prosent blant de mellom 18 og 67 år. Men tendensen er økende, og tempoet øker, sier Skjæggerud.
Det er en tragedie for Norge, som mangler arbeidskraft
— Hans-Erik Skjæggerud, YS-leder
De siste årene har antallet som får AAP økt med nær 30 prosent, ifølge NAVs analyse om AAP.
AAP-mottakerne har økt med 27,5 prosent på fem år – fra 116.000 i 2019 til 160.000 personer ved utgangen av 2024. Det gir en økning på 40.000 personer. Flere av dem som mottar AAP nå, kommer fra jobb og sykmelding, sammenlignet med de som kom inn på ordningen før koronapandemien.
Han mener dette er en tragedie av to grunner.
– Det er en tragedie for Norge, som mangler arbeidskraft. Og det er en personlig tragedie for den enkelte som ikke kommer seg ut i jobb, og får et liv som ufør, sier han.
Les også: Nav-rapport: Midlertidig lønnstilskudd gir best effekt for å få folk i fast arbeid
De under 30
Stadig flere frykter å falle ut av arbeidslivet på grunn av dårlig helse. Rundt 400.000 arbeidstakere vurderer til enhver tid om de orker å stå i arbeid. Tendensen har økt mest blant de unge. 11 prosent av de under 30 år frykter de vil falle ut av arbeidslivet i løpet av de neste fem årene, viser YS Arbeidslivsbarometer
– Jeg er spesielt bekymret for de unge. Stadig flere faller ut av utdanningsløpet og deretter arbeidslivet. Flere og flere har psykiske problemer. Dette svekker selvfølgelig både mulighetene og troen på at de kan delta i arbeidslivet, påpeker Skjæggerud i YS Arbeidslivsbarometer.
Veksten i AAP-mottakere går på tvers av alle aldersgrupper, ifølge Nav. Men er størst blant dem mellom 30 til 49 år. En stor og stadig stigende andel lider av psykiske plager, særlig i de yngre aldersgruppene. Blant personer under 30 år forklares økningen de senere årene i hovedsak med slike lidelser (over 80 prosent). Det samlede tallet for de som mottar AAP på grunn av psykiske lidelser, har økt med 20.000 personer siden 2019.
– Akkurat hvorfor psykiske lidelser er hovedårsaken til at mange faller ut av yrkeslivet vet vi lite om. Men vi har en hypotese, og det er at kravene i arbeidslivet har endret seg de siste 10–15 årene. Presset på den enkelte arbeidstaker er blitt mye høyere. De kan også være at dagens ledere ikke er tilpasset dagens generasjon av arbeidere. Samtidig er kompetansekravet blitt mye høyere, og særlig arbeidstakere over 40 år kan ha problemer med å tilegne seg ny kompetanse. Summen av dette går ut over helsa til den enkelte, sier Skjæggerud.
Les også: AAP-aksjonen mener Nav svikter dem over 30 år
Godt arbeidsmiljø
– Arbeidsgivere må få en større tilretteleggingsplikt for å skape et godt arbeidsmiljø. Nav må også rustes til å gjøre bedre prioriteringer slik at de kan følge opp de man vet står i fare for langtidssykmeldinger, sier YS-lederen.
YS-lederen er opptatt av at arbeidsgiver må tilrettelegge bedre for de som ikke kan jobbe for fullt.
– Her mener vi at arbeidsgivere ikke er gode nok sier han.
– Det er avgjørende at vi forstår mer av hva som driver dette nye sykdomsbildet. Og hvilken rolle spiller arbeidslivet? Vi må sørge for at disse menneskene får hjelp og oppfølging, både i helsetjenesten, Nav og på arbeidsplassene, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Kraftig vekst
Nav har ikke hatt muligheten til å svare på spørsmål fra Dagsavisen mandag, men henviser til en pressemelding som ble sendt ut 13. februar, hvor arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte kommenterer økningen i antall uføre.
– Økningen i antall uføretrygdede i løpet av 2024 er den kraftigste årlige veksten siden før koronapandemien, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
– Norge er inne i en periode med høyt sykefravær, høyt antall AAP-mottakere og en høy overgang til uføretrygd. Vi forventer at antallet uføretrygdede vil fortsette å øke de neste årene, sier Holte videre.
AAP-tallene som ble offentliggjort i midten av januar, viste en vekst på 9.500 flere AAP-mottakere enn det var for ett år siden, noe som tilsvarer en vekst på 6,3 prosent.
– Vi har et høyt sykefravær i Norge. Det er det høyeste siden svineinfluensaen for seksten år siden. Et høyt sykefravær og flere langtidssykmeldte kan føre flere over på andre ytelser, sier Holte.
Les også: – Nav hjalp meg tilbake til arbeidslivet
Les også: Flere får arbeidsavklaringspenger i Oslo
