Folkehjelpen gir etter for Trump
For å fortsatt motta amerikansk støtte til mineryddingsarbeid avstår Norsk Folkehjelp fra å fremme mangfold, likestilling og inkludering på disse prosjektene. Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp sier til Panorama at det var kontroversielt og vanskelig å akseptere president Donald Trumps vilkår. Det ble gjort for å kunne fortsette å motta omfattende amerikansk støtte til internasjonalt mineryddingsarbeid. USAs andel var i fjor 41 millioner dollar, om lag 460 millioner kroner, og utgjorde 40 prosent av finansieringen av mine- og eksplosivryddingen. Beslutningen om å gå med på Trumps vilkår innebærer konsekvenser for deler av Folkehjelpens rekrutteringspolitikk.
– Nye krav i kontraktene vil helt konkret gå på at rekruttering til amerikanskstøttet arbeid skal være basert på meritter, og at det ikke skal ha mangfold eller positiv særbehandling knyttet til identitetstrekk som mål, sier Johansen.
Ifølge generalsekretæren er kravene avgrenset til det USA-støttede arbeidet.– Vi har sjekket dette grundig og forsikret oss om at vi fortsatt kan drive mangfolds- og likestillingsarbeid – for eksempel kurs – finansiert med egne eller andre bistandsgiveres midler, sier Johansen.
Folkehjelpens ungdomsorganisasjon stemte imot å akseptere USA-kravene da saken var oppe til styrebehandling.
(NTB)
Kols kostet 105 milliarder
En aldrende befolkning gjør at stadig flere vil bli rammet av kols i årene framover. Det er ventet at 5.000 nordmenn vil dø årlig på grunn av sykdommen i 2050.
– Kols må få en høyere prioritet i helsepolitikken, sier generalsekretær Magne Wang Fredriksen i LHL i en pressemelding.
Organisasjonen sier at landet trenger et nasjonalt pakkeforløp for kols, slik som vi har for de andre store folkesykdommene. Det innebærer at man blant annet bygger ut et rehabiliteringstilbud og styrker oppfølgingen hos kommunene.
– Om det ikke settes inn tiltak vil helsetjenesten få store utfordringer med å håndtere kols i fremtiden, sier LHL-sjefen.
Selv om sykdommen er på topp tre av helsetap, eller kostnader for samfunnet, er likevel sykdommen langt nede på 33. plass i helsebudsjettene. Beregninger som er gjort, viser at kols kostet oss 92,7 milliarder i helsetap, 8 milliarder i produksjonstap og 4 milliarder i direkte helsekostnader i fjor, til sammen 105 milliarder kroner.
Kols tar i dag årlig livet til om lag 3.000 nordmenn. Dette er ventet å stige til 5.000 innen 2050. Beregningene er gjort av Menon Economics.
(NTB)
Oslo vant i Høyesterett
Geir Kåre Nyland tapte i Høyesterett mot Oslo kommune etter at han ble lam etter en stupeulykke i Oslo i 2021.
Høyesterett går dermed mot Borgarting lagmannsrett, som ga medhold til MMA-utøver Geir Kåre Nyland. Det melder Aftenposten.
Høyesterett skriver at Oslo kommune ikke var uaktsomme da de ikke sikret kaien bedre mot stupeulykker.
– Det var heller ikke uaktsomt å unnlate å varsle bedre om risikoen. Det blir særlig lagt vekt på at området ikke var opparbeidet som en badeplass, og at kommunen hadde rimelig grunn til å forvente at besøkende gjorde egne undersøkelser om vanndybden og bunnforholdene før de eventuelt stupte, heter det i avgjørelsen til Høyesterett.
Nyland saksøkte Oslo kommune etter å ha fått varige mén i stupeulykken i Bjørvika i 2021.
– Dessverre tapte Nyland saken sin. Oslo kommune er frifunnet for krav på erstatning. Det er selvfølgelig skuffende, sier advokat Christian Lundin.
Nyland slipper å betale sakskostnader.
Nyland ble lam etter å ha stupt fra bryggekanten og truffet en betongkant under vann. Oslo kommune har tapt begge rettssakene i tingretten og lagmannsretten, men fikk altså medhold i Høyesterett.
(NTB)
21 år for Frosta-legen
Tidligere fastlege Arne Bye er dømt til 21 års fengsel for mange år med grovt misbruk av pasientene på legesenteret i Frosta. Han vurderer å anke dommen.
Arne Bye er også fradømt retten til å praktisere som lege på ubestemt tid.
Dommen drøfter inngående hvordan 55-åringen som fastlege i Frosta under mange år grovt har utnyttet sin stilling til å begå seksuelle overgrep mot et hundretall kvinner i kommunen. Rettssaken har dokumentert hvordan legen systematisk over mange år forgrep seg på kvinner under gynekologiske konsultasjoner.
– De fornærmede har vært i en særlig sårbar og utsatt situasjon. Tiltalte har også undergravd tilliten til helsevesenet og til legerollen, leste tingrettsdommer Espen Haug fra dommens begrunnelse for den strenge straffen.
Selv om den tidligere fastlegen har erkjent deler av tiltalen om voldtekter og hundrevis av tilfeller av misbruk av stillingen som lege for å oppnå seksuelle omgang med pasientene i Frosta kommune, mente Trøndelag tingrett det ikke var grunn til å gå lavere enn lovens strengeste straff.
Da opplesingen var ferdig, erklærte Bye at han ville vente med å svare på spørsmålet om han ville anke dommen.
– Jeg tar betenkningstid, svarte 55-åringen, som nå har inntil to uker på å bestemme seg.
– Vi har ikke lest dommen grundig. Vi må se om det er grunnlag for å anke. Vi må ta stilling til grunnlaget for frifinnelsene, før vi kan ta stilling til om det er aktuelt å anke. Det har en betydning for oppreisningserstatningene også, sier statsadvokat Rikhard Haugen Lyng til Adresseavisen.
Bye har stått tiltalt for 94 tilfeller av misbruk av stillingen og 87 voldtekter. Under rettssaken tilsto han flere av forholdene og erkjente straffskyld for 21 voldtekter og for misbruk av stillingen til seksuell omgang for 42 av kvinnene.
– Dette er handlinger som overhodet ikke kan forsvares, sa retten om måten Bye har gått fram på.
Domsavsigelsen startet med å lese opp de punktene i tiltalen Bye ble frifunnet for, før dommer Espen Haug gikk over til de punktene han var kjent skyldig i.
I alt er Bye funnet skyldig på 152 punkter i den svært omfattende tiltalen.
Uten synlige reaksjoner noterte den avsatte fastlegen flittig i domspapirene mens konklusjonen ble lest høyt opp i retten.
Sentralt i saken har vært metodene den tidligere fastlegen gjennom mange år brukte under gynekologiske undersøkelser på pasienter fra 14 til godt over 60 år i Frosta.
Under rettssaken er det avdekket at 55-åringen har brukt egenproduserte verktøy, tomme deodoranter og sexleketøy for å undersøke kvinners underliv, eller at han utsatte kvinnene for massasje på eller rundt klitoris uten at det på noe vis var medisinsk relevant.
– Handlingen overskrider klart grensen for seksuell handling. Tiltaltes handling innebærer utvilsomt et markant avvik fra medisinsk adekvat legebehandling, leste dommeren fra sammendraget.
Retten mente det var straffeskjerpende at Bye filmet mange av overgrepene.
– Dette at overgrepene har vært filmet har utvilsomt vært en stor tilleggsbelastning for mange av de fornærmede, leste Espen Haug fra dommen.
Bistandsadvokatene la ned krav om nesten 40 millioner kroner i oppreisning til de fornærmede kvinnene.
(NTB)
Musk-anklager mot Trump
FBI avviser å kommentere Elon Musks påstander om at USAs president, Donald Trump, skal være nevnt i dokumenter knyttet til Jeffrey Epstein-saken.
– FBI har ingen kommentarer til saken, lyder svaret fra FBI til BBC.
Det er FBI som har håndtert informasjon og dokumenter i saken om Epstein, som i 2019 ble arrestert og varetektsfengslet i en omfattende sak om påstått misbruk av mindreårige.
I et innlegg på X torsdag hevdet Musk at Trump er nevnt i dokumenter om Epstein. Dette skjedde under den offentlige krangelen mellom Musk og Trump på de sosiale mediene X og Truth Social.
– På tide å slippe den store bomben, skrev Musk blant annet i innlegget.
Han har imidlertid ikke lagt fram noen bevis for sin påstand, eller utdypet i hvilken sammenheng Trump angivelig er nevnt.
Trump har ikke selv kommentert anklagene mot ham vedrørende Epstein-saken. Til nyhetsbyrået AFP sier imidlertid Karoline Leavitt, som er pressesekretær i Det hvite hus at i Musks innlegg på X er en beklagelig episode fra Musk, som ikke er fornøyd med Trumps skattepakke («one Big Beautiful Bill) fordi den ikke inneholder den politikken han ønsket seg.
Trump sa i fjor – før han ble valgt til sin andre periode som president – at han «ikke ville ha noe problem» med å offentliggjøre dokumenter med tilknytning til Epstein.
(NTB)
Trump vil straffe ICC-dommere
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) reagerer sterkt på at USA innfører sanksjoner mot fire av ICCs dommere.
I en uttalelse kaller domstolen de varslede straffetiltakene et åpenbart forsøk på å undergrave ICCs uavhengighet.
– ICC står fullt og helt bak sine ansatte og vil fortsette sitt arbeid uten å la seg skremme, heter det i uttalelsen.
USAs sanksjoner ble kunngjort av det amerikanske finansdepartementet torsdag. Dommerne som rammes, er alle kvinner, og de kommer fra henholdsvis Uganda, Peru, Benin og Slovenia.
Tidligere i år innførte USA sanksjoner mot selve domstolen. USA er ikke medlem av ICC og reagerer blant annet på at domstolen har utstedt en arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Han og Israels tidligere forsvarsminister Yoav Gallant anklages for medvirkning til krigsforbrytelser på Gazastripen.
Sanksjonene mot de fire dommerne betyr at de ikke lenger kan reise til USA. Alle eiendeler de måtte ha i USA, vil bli frosset.
Dette er en type tiltak som vanligvis innføres mot ledere for fiendtlige stater, ikke ansatte i internasjonale organer.
USAs sanksjoner mot domstolen tidligere i år ble møtt med kraftige reaksjoner fra blant annet EU og FN, som mener USAs grep øker faren for at mennesker som begår alvorlige krigsforbrytelser, slipper straff.
ICC ble etablert i 2002 og har hovedsete i Haag i Nederland. ICC er verdens eneste permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.
Norge har vært en sterk støttespiller av ICC helt siden domstolen ble grunnlagt.
(NTB)
Vil ha særaldersgrense
Barnehagelærere risikerer å måtte stå i yrket til over 70 år for å få full pensjon. Nå krever Utdanningsforbundet at Stortinget gir dem særaldersgrense.
– Vi er helt avhengig av en fornuftig særaldersgrense hvis folk skal kunne stå i yrket, sier Kai Helge Nilsen, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag til Klassekampen.
Forbundet frykter at barnehagelærere holdes utenfor når politikerne nå vurderer hvilke yrker som skal omfattes av særaldersgrenser – og hvor tidlig de skal kunne gå av.
– Særaldersgrensene må gjenspeile de reelle belastningene i arbeidslivet. Dersom man vurderer å heve pensjonsalderen eller særaldersgrensene, må arbeidsforholdene samtidig forbedres. Barnehagelærere trenger arbeidsvilkår som gjør det mulig å bli lenger i yrket, sier Nilsen.
En undersøkelse fra Utdanningsforbundet tatt opp i 2023 fant at bare 0,6 prosent av barnehagelærere er i jobb etter fylte 65 år. Gjennomsnittlig avgangsalder i yrket er 59,3 år. Mange blir uføre. I snitt er barnehagelærere 51 år når de blir helt eller delvis uføre, viser tall fra KLP.
Utdanningsforbundet mener pensjonsalderen ikke bør være høyere enn 65 år for barnehagelærere, slik den er for sykepleiere.
(NTB)
Bekrefter hevn mot Ukraina
Fire personer ble drept i Kyiv og flere ble såret i russiske rakett- og droneangrep i natt, som rammet flere deler av Ukraina. Russland bekrefter at det var hevnangrep.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
Russiske myndigheter bekrefter fredag at det var hevnangrep som svar på de ukrainske droneangrepene mot russiske flybaser i forrige helg.
– Russiske væpnede styrker gjennomførte i natt et massivt angrep med høypresisjons langtrekkende luft-, sjø, og bakkebaserte våpen, samt angrepsdroner, som svar på terrorhandlinger fra Kyiv-regimet, heter det i en uttalelse fra det russiske forsvarsdepartementet.
I Kyiv ble det ødeleggelser på sivil infrastruktur, og deler av Kyiv sto i fare for å bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyste byens militærledelse. Det ble også opplyst om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen var fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Det var avisen Strandbuen som omtalte saken først.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Nyheter
Døv, svaksynt og med store balanseproblemer: Arne Olav (71) vil gjennomføre 100 maraton
Arne Olav Løvik har tre medfødte funksjonshemninger, men det stopper ham ikke fra å nå drømmene sine. Lørdag skal han etter planen fullføre sitt 100. maraton.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
– Jeg vil vise hva jeg kan med de tre store medfødte funksjonshemningene mine, etter å ha blitt så mye undervurdert i barne- og ungdomsårene, sier Arne Olav Løvik, til RA.
Løvik har Usher syndrom type 1, som er medfødt. Dette gjør at Løvik er døv og har store balanseproblemer. I tillegg har han øyesykdommen retinitis pigmentosa, som betyr at han bare har 5 grader synsfelt på begge øynene. Ved normalt syn har man 180 grader synsfelt på begge øynene. Løvik har flere venner med øyesykdommen som har blitt helt blinde, selv lever han i uvisshet om han også blir blind.
Lørdag skal 71-åringen delta i Stavanger Marathon. Hvis alt går etter planen vil det være den 100. maratonkonkurransen han gjennomfører.
– Jeg er veldig spent. Jeg tror jeg vil kjenne på stor glede av å klare 100 maratonkonkurranser, samtidig som jeg sikkert vil være veldig sliten, sier Løvik.
Da han var liten, ble han alltid plukket sist i lagkonkurranser og i forskjellige aktiviteter på grunn av funksjonshemningene hans. Løvik prøvde seg på fotball, men ble nesten bare sittende på reservebenken og fikk lite spilletid. Da sluttet han med fotball. Så prøvde han seg på sykkelkonkurranser, men da kolliderte han ofte med biler og busser på grunn av funksjonshemningene hans. I 1978, etter sykkelen ble totalt ødelagt i en kollisjon med en buss, sluttet han med syklingen også.
Løvik var glad han overlevde, og kom fra ulykken med bare skrubbsår.
Suksess
Så prøvde han seg som maratonløper. Med stor suksess. I 1979, da han var 27 år, fullførte han sin første maratonkonkurranse, selv om leger og mange andre sa til han at han ikke ville klare det på grunn de store balanseproblemene hans.
– Jeg bruker ekstra krefter på å løpe maraton på grunn av funksjonshemningene mine. Det er de store balanseproblemene mine som er mest utfordrende, men jeg må bare gjøre det beste ut av situasjonen, forklarer Løvik.
Løvik er avhengig av tolk/ledsagere for å løpe maraton.
Per nå har han fullført alle 99 maratonkonkurransene han har stilt opp i. Og ikke bare har han fullført, han har satt verdensrekord.
I 1984, i Stavanger Maraton, fullførte han på 2.34.03, og satt verdensrekord for funksjonshemmede.
Eksperter har beskrevet tiden som sensasjonelt sterkt, med tanke på de store funksjonshemningene.
I 1980-årene var Løvik i norgestoppen i maratonkonkurranser med funksjonsfriske, og har vunnet flere av disse.
Stavanger
Løvik kommer fra Sunnmøre, men flyttet til Stavanger i 1986 og har bodd her siden.
– Jeg flyttet til Stavanger fordi det er gode muligheter for å løpe ute hele året. Det er jo ikke ofte det er snø- og isføre her, sier Løvik.
Han peker videre på at det er stort tegnspråkmiljø her.
– Jeg er sterkt knyttet til Stavanger Marathon. Jeg har vært med i alle konkurransene i Stavanger Marathon siden 1980, og det var jo her jeg løp min beste tid på maraton og satt verdensrekord for funksjonshemmede.
På grunn av det sterke båndet til Stavanger og Stavanger Marathon, var det ingen tvil for Løvik hvor maraton nummer 100 skal løpes.
– Jeg deltok i New York City Marathon I 2017, 2018, 2019 og 2022. Arrangørene der ville at jeg skulle fullføre mitt 100. løp der, men jeg valgte Stavanger Marathon fordi jeg har så sterk tilknytning til dem.
Korona fem ganger
Løvik har møtt på nye utfordringer de siste årene. Han har blant annet blitt smittet av korona fem ganger, og slitt ekstra mye på grunn av det.
– Jeg mistet ca. 80 prosent av treningen i pandemien på de fem gangene med koronasmitte. Jeg har tatt igjen noe av trening jeg mistet, etter å ha trent veldig mye og hardt i de siste månedene, forklarer han.
På grunn av økningen i belastningen på treningen de siste månedene, har Løvik fått seg en belastningsskade i venstre lårbein.
– Jeg er optimist inn mot min 100. maratonkonkurranse på lørdag, og håper selvfølgelig jeg klarer å oppfylle drømmen om å klare 100 maraton, sier Løvik.
Han løp sin 99. maratonkonkurranse 6. mai i år i Steinsland Bygdemaraton.
Veien videre
71-åringen forteller at Achilles International of Norway skal holde fest for han i en restaurant i Stavanger etter gjennomføringen av 100 maraton på lørdag.
Achilles International of Norway er en idrettsforening for funksjonshemmede, hvor Løvik selv er medlem.
– Har du nye mål og drømmer etter 100 maraton?
– Jeg er kanskje for gammel til å ha nye mål og drømmer. Jeg har jo blitt 71 år gammel. Det har blitt ekstra mye slit å løpe maraton etter at jeg ble smittet av korona fem ganger. Men jeg skal uansett fortsette å konkurrere i halvmaraton og kortere distanser etter gjennomføringen av 100 maraton. Så dette blir muligens min siste maratonkonkurranse, sier Løvik.
Han legger til at om han skal fortsette med maraton, blir det kun i Stavanger Marathon.
I sin 100. maratonkonkurranse representerer Løvik Stavanger Døves Idrettsforening, hvor han er æresmedlem. Han har vekslet mellom å representere Stavanger Døves Idrettsforening og Achilles International of Norway gjennom årene han har konkurrert. Han har også representert mange andre idrettslag opp gjennom årene han har konkurrert, blant dem IL Skjalg og Stavanger Helsesportlag.
På lørdag starter Løvik klokken 08.30 og kommer trolig i mål mellom ca. 13.30-14.30.
Løvik kan røpe at han skal være med i en dokumentar om Achilles International of Norway, som jobbes med nå.
– Det er spennende, sier han.
– Viser at det er håp
Styreleder i Achilles International Of Norway, Erik Nilsen, snakker varmt om Arne Olav Løvik.
– Arne Olav har vært medlem i Achilles international of Norway siden 2012. Han viser enormt stor idrettsglede til mange av våre medlemmer, og han skaper også utrolig mye motivasjon og glede gjennom det å være aktiv, sier Nilsen til RA.
Achilles International Of Norway er en liten frivillig organisasjon i Norge, som har 125 medlemmer i dag. Medlemmene består av mennesker med forskjellige funksjonsnedsettelser, og noen støttemedlemmer.
– Achilles Norge er for alle, og er et lavterskeltilbud og en døråpner for våre medlemmer til å kunne delta på forskjellige aktiviteter og ha en aktiv hverdag, forklarer styrelederen.
Han sier at Arne Olav betyr mye for Achilles international of Norway.
– Selv om Arne Olav har store utfordringer med sin funksjonshemning, viser han at det er håp og mulighet for alle oss andre til å kunne delta på fysiske aktiviteter, og ha et aktivt liv, og at alder ikke er til noen hindring. Han har jo deltatt på utallige mange store og små løp inn- og utland opp gjennom sitt lang idrettskarriere, og han har vist at man kan løpe enormt fort, sier Nilsen.
– Han viser også hvor viktig det er å være positiv, med tanke på sine utfordringer. Han var veldig uheldig og brakk lårbeinet for cirka 12 år siden, etter ulykken måtte han jobbe hardt og målrettet for å komme tilbake igjen for å nå sine bestemte mål, som for eksempel 100 maratonløp. Vi i Achilles Norge kommer og heier på deg Arne Olav, og ønsker deg masse lykke til på lørdag med å gjennomføre ditt 100. maraton, sier Nilsen.
