Cruise-protest: – Gjør det slitsomt å bo her

I Gamle Stavanger har flere beboere dekket til pynt, blomster og dekorasjoner med laken torsdag formiddag. De er med på en stille protest mot cruisetrafikken i Stavanger.

– Budskapet med aksjonen, som vi har prøvd å få fram lenge, er at vi ikke vil ha cruisebåtene inne i havnen. Det har ingenting med turistene å gjøre, men cruiseskipene forurenser i tre dimensjoner, sier Erling Mathiassen til RA.

Mathiassen bor i Gamle Stavanger, og peker på tre ulemper med cruisetrafikken:

Støy: – Det kan være fra båten med yoga klokken 7.00 på en søndags morgen, eller enda verre, lavfrekvensstøy. Lavfrekvensstøyen kommer fra hjelpemotorene som er i gang for å få strøm. Den støyen er så lavfrekvent at det er helsefarlig og ille for hjertepulsen.

Utslipp og sot: – Vi må vaske husene ganske ofte på grunn av det. I tillegg er takpannene på takene her håndlaget, og opp til 250 år gamle. Når sot legger seg på takpannene, og det regner, danner det en svak syre som gjør at takpannene forvitres og blir ødelagt over tid.

Visuell forurensing: – Videre kan det også nevnes at utsikten blir ødelagt av en svær blokk eller et fremmed element som ikke har noe her å gjøre.

– Det er sånne ting som gjør det slitsomt å bo her med denne cruisetrafikken. Det har ingenting med turistene å gjøre, hvis du ikke liker folk, så kan du ikke bo i Gamle Stavanger, så enkelt er det, sier Mathiassen.

Han bekrefter at cruisetrafikken kan gå ut over livskvaliteten til beboere i Gamle Stavanger.

[ Varsler cruise-protest: – Vi er mange som begynner å få nok ]

– Pøbler

Parallelt med den stille aksjonen i Gamle Stavanger, var det en noe mer høylytt aksjon på Fisketorget i Stavanger sentrum. Arrangørene bak denne protesten var Extinction Rebellion Nord-Jæren, Rødt Stavanger, Stavanger MDG, Stavanger SV, Rød Ungdom, Besteforeldrenes Klimaaksjon, Greenpeace og Byverksted. På Fisketorget holdt flere appeller, blant annet politikere og representanter fra Extinction Rebellion Nord-Jæren.

Leif Arne Moi Nilsen, gruppeleder i Stavanger Frp, kritiserer partiene, altså Rødt, SV og MDG, for å ha samarbeidet om demonstrasjonen sammen med klimaaktivistgruppen Extinction Rebellion (XR).

– XR er en gruppe som velger å ikke følg tradisjonelle strategier som underskriftskampanjer, lobbyvirksomhet og demonstrasjoner. Å avgi stemmer ved valg går for sakte, mener de, på grunn av dyptestede økonomiske og politiske særinteresser. Deres framgangsmåte er derfor å gjøre ikkevoldelig sivil ulydighet – et opprør for å gi endring. 1. påskedag i år inntok gruppen en gudstjeneste med å trenge seg inn i kirken med døde blodige dyr hengende på kors. Disse ekstreme pøblene bør de politiske partiene holde seg for gode til å samarbeide med. De bør som oss andre respektere demokratiets spilleregler. Jeg forventer at byens ordfører reagerer på dette, sier Moi Nilsen.

Videre påpeker han at Frp mener cruisetrafikken er en viktig næringsvirksomhet for Stavanger og regionen.

– Stavanger har laget en «tålighetsanalyse» som går på antall turister pr. dag, og den forholder vi oss til. Det er planlagt en ny kai på sikt i Bjergsted som vil ta over belastningen på Strandkaien.

– Hva tenker dere om de i Gamle Stavanger som sier dette går ut over livskvaliteten deres?

– Det med å bo ved siden av en kai, har sine fordeler og ulemper. Stavanger har også mottaksplikt for skip. Det er internasjonale regler på sjøen som gjelder her, sier Moi Nilsen.

– Uproblematisk samarbeid

Sara Mauland, gruppeleder i Rødt Stavanger, mener samarbeidet med XR i denne sammenhengen er uproblematisk.

– Vi har hatt en aksjonsgruppe hvor alle organisasjoner og parti som har sluttet seg til har kunnet delta i planleggingen. Aksjonen er en såkalt grønn aksjon i XR-sammenheng, som betyr at det ikke er planlagt bruk av sivil ulydighet. Vi har fått arrangementstillatelse fra kommunen og politiet er informert om planene. Dermed føler vi oss overhodet ikke truffet at kritikken fra Moi Nilsen, sier Mauland til RA.

Hun påpeker at ikke alle som deltar i demonstrasjonen er like opptatt av miljø og klima i global sammenheng, for noen, sånn som beboerne i Gamle Stavanger, er hovedkravet at cruiseskipene må ut av Vågen.

– Mens for miljøorganisasjonene så er det også viktig å få fram cruisenæringens bidrag til globale klimautslipp. Rødt, MDG og SV er parti som både er opptatt av klima, byutvikling og hensynet til innbyggerne, så vi har ikke noe problem om å slutte oss til både et krav om å få cruiseskipene ut av Vågen, få redusert antall cruiseanløp til Stavanger og få begrenset cruisetrafikken også i en større sammenheng, sier Mauland.

– Viktig med fakta

Konstituert havnedirektør ved Stavangerregionen Havn (SRH), Odd Bjørn Bekkeheien, påpeker at havnen har, sammen med sentrale aktører, gjort et grundig arbeid for å komme fram til handlingsplan cruiseanløp Stavanger. Handlingsplanen har vært på høring hos eierkommunene til SRH.

– Det er fritt fram å ytre seg og det har SRH ikke ingen motforestillinger til. Det er derimot viktig for oss å påpeke viktigheten av å forholde seg til fakta. Vi registrerer at debatten rundt cruiseskipene tidvis er mangelfull og misvisende. Kaiene våre er åpen for alle fartøy og næringer, og vi har blant annet fire kaier egnet til mottak av cruiseskip. Det var i sin tid politisk valgt å satse på cruise – en næring/trafikk som har vært representert i regionen siden 1800 tallet, sier Bekkeheien til RA.

Han viser til et fire siders langt notat, med flere poenger han mener er viktige. Blant annet at Stavangerregionen Havn har som mål å være nasjonalt ledende som miljøvennlig cruisedestinasjon.

Her er et utvalg av opplysninger fra notatet:

• «Hvert år anløper 60 000 fartøy vårt havnedistrikt. Cruisetrafikken utgjør rett rundt 0,39 % av totale anløp i vårt havnedistrikt. Cruisetrafikken til Stavanger overstiger ikke lokale og nasjonale grenseverdier for utslipp, og utgjør rett under 2 prosent av samlet lokalt utslipp.»
• «Utslippene fra cruiseskip skjer høyt oppe, og blir tynnet ut i luften og dermed får mindre betydning for luftkvaliteten på bakken. I hovedsak skjer tilfellene med høy forurensning i vintersesongen, da det er færre cruiseskip i havnen.»
• «Generelt kan vi si at det registreres utslipp når cruiseskip legger til og fra kai, men disse bidrar i liten grad til lokale overskridelser. I de fleste tilfellene med høy forurensning i Stavanger, er bidragene fra skip små. I disse periodene er det først og fremst utslipp fra vedfyring i Gamle Stavanger som bidrar til overskridelser, med trafikkutslipp som en god nummer to.»
• «Utenlandsk skipsfart i Sør-Norge er underlagt noen av de strengeste miljørestriksjonene i verden. Fra 2020 er det et globalt krav om å bruke drivstoff som har mindre enn 0,5 % svovel, mot den tidligere grensen på 3,5 %. SRHs havn ligger innenfor SECA-området, hvor høyeste tillatte svovelinnhold i drivstoff er lavere; med maksimalt 0,10 %.»

Du kan lese mer om utfyllende informasjon på hjemmesiden til SRH.

340 millioner kroner i året

Line Murphy er «cruise manager» i Region Stavanger, og forteller at i deres strategi er det definert at Stavanger-regionen som reisemål skal være en bærekraftig destinasjon (både økonomisk og klimamessig), innenfor alle segmenter innen turisme, også cruise.

– Vi følger Innovasjon Norge Reiseliv sin reiselivsstrategi som ble lansert i 2021, «Sterke inntrykk, med små avtrykk», hvor målet i 2030 er at reiselivsnæringen skal gi 20 milliarder i økte eksportinntekter, nærmere 43 000 flere arbeidsplasser, samtidig som at klimautslippene skal reduseres med 50 prosent.

Betydningen for cruise til Stavanger og regionen utgjør en omsetning på ca. 340 millioner kr per år til byen og regionen, ifølge Murphy.

– Cruisetrafikken gir grunnlag for en rekke arbeidsplasser og representerer i stor grad eksportinntekter. En rekke bedrifter i Stavanger sentrum og i regionen har cruisetrafikk som en viktig inntektskilde. Prognoser for 2023 viser en økning i omsetning hos våre aktører, og en forventning om enda flere helårs arbeidsplasser, sier hun.