Brann i historisk skolebygg i Eidsvoll
Natt til søndag brant det i en eldre skolebygning ved Dal skole i Eidsvoll.
Bygningen er fra rundt 1860 og et av kommunens eldste bygg.
– Vi har startet taktisk og teknisk etterforskning, og saken ligger nå hos etterforskning.
Det er mistanke om at brannen er påsatt, sier operasjonsleder Melissa Krag i Øst politidistrikt til Romerikes Blad.
Bygget er et gammelt skolehus som ikke lenger er i bruk.
Under andre verdenskrig ble det brukt som av den tyske okkupasjonsmakten som hadde en fangeleir for russiske krigsfanger på stedet, ifølge Eidsvoll Ullensaker Blad.
Politiet meldte først om brannen klokken 3.41 natt til søndag, og ved halv fem-tiden var den slukket.
Bygget fikk store skader.
(©NTB)
To alvorlig skadet i båtulykke i Telemark
To personer er fraktet til sykehus med alvorlige skader etter en båtulykke i Porsgrunn i Telemark.
– Båten skal ha truffet et broelement og en person havnet i vannet, opplyser operasjonsleder Roger Aaser i Sørøst politidistrikt på politiloggen.
Det var to personer i båten. Begge ble fraktet til traumemottaket ved sykehuset.
– Begge er regnet som alvorlig skadet, sier Aaser til NRK.
Politiet fikk melding om hendelsen klokken 0.50 natt til søndag.
(©NTB)
Presidentkandidat i Colombia skutt
Flere samlet seg utenfor sykehuset i Santa Fe etter at presidentkandidat Miguel Uribe ble skutt under et valgkamparrangement i Colombia lørdag.
En 15-år gammel gutt er pågrepet etter at presidentkandidat Miguel Uribe lørdag ble skutt under et valgkamparrangement i Colombia. Uribe kjemper for sitt liv, ifølge hans kone.
Uribe, som er presidentkandidat for høyrepartiet Centro Democraticos deltok på et valgkamparrangement i en offentlig park, da han lørdag ble skutt.
Ambulansepersonell opplyser at 39-åringen ble truffet av tre skudd, to av dem i hodet, skriver AFP.
Det har ikke kommet noen offentlige opplysninger om Uribes tilstand, men flere medier skriver at han er kritisk skadet.
– Miguel kjemper for sitt liv, skriver Uribes kone, María Claudia Tarazona, på X. Der oppfordrer hun alle colombianere til å be for ham.
En 15 år gammel gutt ble pågrepet på stedet med et skytevåpen, opplyser landets myndigheter.
Colombias regjering sier det er utlovet en belønning for informasjon som fører til pågripelse av de ansvarlige.
Uribe, som nå er senator, er svært kritisk til nåværende president Gustavo Petros reformer.
I en uttalelse fra Petros regjering fordømmer de angrepet.
– Denne voldshandlingen er ikke bare et angrep mot Uribe, men også mot demokratiet, ytringsfriheten og den legitime utøvelsen av politikk i Colombia, heter det i uttalelsen.
Også USA fordømmer angrepet, skriver utenriksminister Marco Rubio på X. Der oppfordret han også president Petro til å dempe tonen i den politiske debatten.
– Dette er en direkte trussel mot demokratiet og resultatet av den voldelige venstreorienterte retorikken som kommer fra de høyeste nivåene i den colombianske regjeringen, skriver Rubio.
Undersøkelse: Russere anser Tyskland som det mest fiendtlige landet
Russere anser Tyskland som det mest fiendtlige landet overfor Russland, viser en ny undersøkelse.
I en ny undersøkelse gjort av det uavhengige Moskva-baserte meningsmålingsinstituttet Levada, svarer 55 prosent at Tyskland er den mest uvennlige staten.
Det er en økning på 40 prosentpoeng siden 2020. Tyskland har møtt økende kritikk fra russiske myndigheter, spesielt på grunn av landets våpenleveranser til Ukraina.
Storbritannia er nummer to på listen med 49 prosent, mens Ukraina får 43 prosent og er på tredjeplass.
Bare 40 prosent av russerne mener USA er det mest fiendtlige landet overfor Russland, som er ned fra 76 prosent i fjor. USA har hatt førsteplassen i to tiår. Endringen tilskrives bedre russisk-amerikanske relasjoner under USAs president Donald Trump, ifølge instituttet.
Når russere blir spurt om hvilke land som har de vennligste relasjonene med Russland, topper Belarus listen, med 80 prosent av respondentene. Deretter følger Kina med 66 prosent, mens Kasakhstan ble rangerte som nummer tre med 36 prosent.
Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Nyheter
Banktopp brukte festtale til å refse regjeringen
− Tror vi må «ta bladet fra munnen», sa konsernsjefen i SR-Bank før hun rettet sterk kritikk mot regjeringens næringslivspolitikk under årsmiddagen i banken. Næringsminister Jan Christian Vestre synes det er flott at næringslivsledere engasjerer seg.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Torsdag 10. november inviterte Sparebank 1 SR-Bank regionens fremste politikere, næringslivsledere andre samfunnstopper til årsmiddag på Clarion Hotel. Tradisjonen tro holdt konsernsjefen en tale mellom serveringene. Det som derimot ikke var så tradisjonelt, var budskapet i Benedicte Schilbred Fasmers tale akkurat i år. Det vanlige er at SR-Banks toppsjef holder en upolitisk tale, men Fasmer advarte mot det hun kalte «regjeringens uforutsigbare næringspolitikk».
− Bakgrunnen for at jeg holdt den årstalen jeg gjorde i år, handler hovedsakelig om to ting: Forutsigbarhet når det kommer til rammebetingelser og tillit i endringsprosesser. Vi har i det siste sett store endringer i skatt og holdninger hos politikerne, sier Fasmer til RA.
− Som leder i én av landets største banker, ser jeg effekten skatte- og holdningsendringene har på næringslivskundene våre, samt hvordan dette påvirker oss som bank. Investeringsviljen kan gå ned, og utenlandsinteressen til å investere i norske bedrifter kan også synke. Vi kan tape arbeidsplasser, noe som kan få store konsekvenser for lokalsamfunn, fortsetter konsernsjefen.
Hun forklarer at de som bank får det verre med å finansiere investeringer, fordi de ikke vet hvordan ting blir – altså de mangler forutsigbarhet. Dette eksemplifiserer hun med at prosjekter til flere milliarder kroner er stoppet grunnet usikkerheten rundt grunnrenteskatten.
− Total mangel på konsekvensanalyse
I årsmiddagstalen sin framholdt Fasmer at næringslivet må ha forutsigbarhet. Da er det ikke bra med plutselige endringer i skatter og avgifter. Grunnrenteskatten på havbruk kom som et sjokk og førte umiddelbart til at børsverdier falt. Hun mener dette er dårlig forvaltning av fellesskapets verdier, og dårlig behandling av de som tar risiko og skaper arbeidsplasser.
− Det er tradisjon at næringslivsledere er forsiktige med sitt politiske engasjement, men jeg tror det er på tide å «ta bladet fra munnen». Banken lever jo av å ta risiko, og vi må derfor tørre å delta i den offentlige debatten, sa Fasmer under talen sin.
I ettertid har talen hennes blitt tema i et innlegg på Linkedin, der administrerende direktør Harald Minge i Næringsforeningen roser Fasmer for henne utradisjonelle, hardtslående tale. Næringsministeren er blant de som har kommentert innlegget.
− Det at konsernsjefen i vår nest største norskeide bank ser seg nødt til å bruke en slik anledning til å rette sterk kritikk mot regjeringens næringspolitikk, forteller litt om alvoret næringslivet i hele landet opplever. Uansett regjering har Norge i mange tiår i hovedsak vært velsignet med en politisk ledelse som har lagt vekt på en forutsigbar økonomisk politikk, der næringslivets rammevilkår ofte har vært gjenstand for brede forlik i Stortinget. Det har nå gått opp for næringslivet at denne æraen er over, sier Minge i Næringsforeningen til RA.
− Vi har fått en regjering som ønsker å vedta omfattende skattereformer såpass hastig at de skal begynne å gjelde før de endelige rammene er fastlagt og før høringsfrister har løpt ut. Hastverket har ført til en total mangel på konsekvensanalyse, utdyper Minge, som mener vi er heldige som har sterke bedriftsledere, som Fasmer, som tør å gi beskjed og står opp for alle bedriftene som nå lider under veldig vanskelige rammebetingelser.
Ordfører Kari Nessa Nordtun i Stavanger var også til stede da Fasmer holdt årsmiddagstalen sin, men ordføreren ønsker ikke å kommentere innholdet i talen overfor RA.
Skal lytte til alle innspill
Næringsminister Jan Christian Vestre er helt enig i at forutsigbarhet og langsiktighet er viktig for verdiskapingen, og han påpeker at det er derfor selskapsskatten som berører alle landets virksomheter ligger fast.
− Samtidig har regjeringen måtte ta grep for sikre at inflasjonen ikke kommer ut av kontroll. Det har vi lyktes ganske godt med så langt. Arbeidsledigheten er nesten rekordlav og vi har lavere inflasjon enn stort sett alle andre land rundt oss. Det er også viktig for norsk verdiskaping, sier Vestre til RA.
− Forslaget om grunnrente på havbruk er sendt på høring og finansministeren har vært tydelig på at regjeringen lytter til alle innspill. Det er bred politisk enighet om at havbruksnæringen skal bidra mer, og jeg føler meg trygg på at vi sammen kommer til å lande dette på en god måte som gjør at denne fantastiske næringen kan vokse seg enda større og sterkere. Vi ønsker at bedrifter tjener penger og at private jobbskapere lykkes, fortsetter han.
− Gjør demokratiet vårt sterkt
Næringsministeren har også, som sagt, kommentert på Minges innlegg på Linkedin. Der skriver ministeren blant annet at regjeringens hovedoppgave er å holde orden i norsk økonomi, trygge arbeidsplassene, bidra til grønn omstilling og unngå at rentene stiger for mye.
«Ser en bort fra næringer med grunnrente og den midlertidige økningen i arbeidsgiveravgiften, reduserer regjeringen skatte- og avgiftsnivået for næringslivet neste år. Vi lytter til innspill fra kraftbransjen og har allerede justert høyprisbidraget. Grunnrente på havbruk er grundig utredet og har vært diskutert offentlig gjennom mange år. Forslaget er sendt på høring og også her vil vi lytte til høringsinnspillene», skriver Vestre videre i kommentaren sin.
– Hva synes så næringsministeren om konsernsjefen i SR-Bank sitt politiske budskap i årstalen?
− Jeg synes det er flott at næringslivsledere deler sine meninger og engasjerer seg i samfunnet. Vi trenger mer av det. Jeg er alltid åpen for innspill og deltar gjerne i diskusjonen. Noen ganger er vi enige, andre ganger ikke. Det gjør demokratiet vårt sterkt, svarer Vestre overfor RA.
Frykter polarisering
Det er krig i Europa, økte kostnader, ustabile verdikjeder og mangel på arbeidskraft. Mange bedrifter er bekymret for framtiden, og den uroen må vi ta på største alvor. Derfor bør vi samarbeide om å finne gode løsninger, framfor å tegne opp polariserende skremmebilder som ikke er riktige, står det i næringsminister Vestres Linkedin-kommentar.
Konsernsjef Fasmer i SR-Bank mener dessverre at det har blitt en polarisering av det private og offentlige næringslivet.
− Den polariseringen og stigmatisering som skjer nå fører til at vi taper kraft til utvikling. Næringslivet og politikerne må ha en grunnleggende gjensidig respekt for hverandre, uten det blir utgangspunktet for det vi skal få til mye vanskeligere, sier Fasmer til RA.
− Jeg har respekt for politisk endring, men analysegrunnlaget og prosessene må være dønn solide. Endringer av avgifter og skatter er en del av samfunnsprosessene. I eksempelet om grunnrenteskatten, er det slik at når dette offentliggjøres i september, trer i kraft i januar og vi ikke vet den konkrete utformingen av nytt skatteregime før i juni – da kan ønsket om og viljen til å investere gå ned. Dette vises allerede i aktiviteten både for havbruk og kraftindustrien, fortsetter hun.
Betyr det at du mener analysegrunnlaget og prosessen til politikerne i eksempelet med grunnrenteskatten ikke har vært dønn solid?
− Ja, reaksjonene indikerer at dette har gått litt fort, og at aktørene i markedet selv må gjette på de endelige konsekvensene, svarer Fasmer.
Hun ønsker at næringslivet og politikerne henter fram kraften i samarbeid, og at de ikke må polarisere og skape konflikt mellom det offentlige og private. De må sammen skape lønnsomme arbeidsplasser i et bærekraftig, framtidsrettet næringsliv, som er en viktig del av samfunnet og avgjørende for velferdssamfunnet, ifølge henne.
