Ukrainerne fortsetter å angripe russiske mål på Krim-halvøya, som Russland og Vladimir Putin tok fra Ukraina for over ti år siden. Mandag forrige uke ble rundt 300 mennesker evakuert da det brøt ut brann i et oljelager i byen Feodosija. Brannen ble forårsaket av et ukrainsk angrep.
Nå tyder mye på at Russland i større og større grad mister grepet om Krim, ifølge en fersk analyse gjort av den amerikanske tankesmia Atlantic Council.
– Siden starten av 2024 har Ukraina truffet en rekke store mål på halvøya, og dette er mål som spiller en viktig militærstrategisk rolle for Russland på Krim. Det inkluderer angrep på russiske flybaser, radarstasjoner og forsvarsinstallasjoner som skal beskytte mot luftangrep, heter det i analysen, som videre slår fast at de ukrainske angrepene på Krim er blitt «en stor ydmykelse» for Russland.
Kertsjbroen på Krim et mål for Ukraina
Som konsekvens av de ukrainske angrepene, skal Russland ha flyttet noen forsvarssystemer bort fra nordvestlige Krim og ned til Kertsjbroen i øst, noe som gjør øvrige deler av Krim mer sårbare.
– Det har vært mye snakk om hvor dårlig Ukraina har klart seg ved fronten i Øst-Ukraina, men mindre snakk om hvor mye ukrainerne faktisk har lyktes i å svekke Russlands grep om Krim, sier senioranalytiker Jacob Kaarsbo i tankesmia Europa til dansk TV 2.
Har du sett denne? Sabler ned Putins håp: – Kan bare irritere USA (+)
Han tror ikke Ukraina vil kunne gjenerobre hele Krim med det første, men sier at det først og fremst handler om å svekke russerne ytterligere på halvøya. Og han peker især på ett konkret mål:
– Jeg kan se for meg at Ukraina vil gå målrettet etter Kertsjbroen, kanskje allerede neste år. I noen av angrepene ukrainerne har hatt i det siste, er det brukt egenutviklede såkalte Neptun-raketter. Slike våpen kan de bruke for å ramme Kertsjbroen, mener Kaarsbo.
Les også: Ekspert stusser over russisk «tsar-tog»: – Ingen tydelig forklaring
Bruker ATACMS-raketter mot russerne
Dagsavisen har ved en rekke anledninger omtalt situasjonen på Krim og utviklingen der.
I sommer uttalte den ukrainske marinens talsperson, Dmytro Pletentsjuk, at den viktige Kertsjbroen som krysser Kertsjsundet fått store skader etter en rekke angrep siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina begynte i februar 2022. Dette har blant annet vanskeliggjort transport av for eksempel store og tunge militære kjøretøy.
– Så lenge det er russiske okkupanter på den ukrainske Krim-halvøya, så vil det kontinuerlig være eksplosjoner der. Men vi går kun etter militære, ikke sivile, mål, sa Pletentsjuk til Politico.
Droner, Neptun-missiler og langtrekkende amerikanske ATACMS-missiler ble brukt i de siste angrepene, opplyste den ukrainske generalstaben.
Og nettopp slike ATACMS-missiler utgjør et potensielt stort problem for Russland på Krim.
– Leveransen av disse ATACMS-missilene er et stort gjennombrudd. Det kan i realiteten gjøre Krim-halvøya militært verdiløs, sa militæranalytikeren amerikanske Philip Karber tidligere i år.
– Et stort steg mot å få frigjort Krim, er å gjøre situasjonen uholdbar for Russland der. Langtrekkende missiler gir Ukraina muligheten til å få til nettopp det, sa den pensjonerte amerikanske generalen Ben Hodges.
Les også: Freser mot Donald Trump: – Tegneserie-politikk (+)
Ber Vladimir Putin ta hintet
Dmytro Pletentsjuk la til at «det er på tide at Russland og Putin tar hintet».
– Angrepene bør gi okkupantene, som ulovlig har tatt Krim, et signal om at det stadig blir færre muligheter til å forlate Krim. Så de bør dra nå, for det vil bli umulig senere, la talsmannen til.
Dagsavisen har i tillegg omtalt at Russland og president Putin er i gang med å bygge en «jernvei» gjennom okkuperte områder av Ukraina. Hovedformålet med det omfattende jernbaneprosjektet er å få på plass et alternativ til den sårbare Kertsjbroen.
Den svenske oberstløytnanten Joakim Paasikivi, som er ekspert i krigsvitenskap ved den svenske Försvarshögskolan, har tidligere omtalt Krim som juvelen i Putins «tsar-krone». Og han er ikke alene om å ha påpekt Krims viktighet for president Putin.
– Det vil være veldig, veldig vanskelig for Putin å gi fra seg Krim. Da måtte det ha skjedd noe helt spesielt på slagmarken. Husk at dette er en mann som tenker på sitt politiske og historiske ettermæle, sa Russland-kjenner Mark Galeotti til Dagsavisen i vår.
Pål Kolstø, Russland-ekspert og professor ved Universitetet i Oslo (UiO), har også trukket fram Krims viktighet for Putin.
– Militærstrategisk har Krim om noe blitt litt mindre viktig. Men identitetsmessig er situasjonen en annen. Vladimir Putin og Kreml har sagt at Krim har en spesiell plass i russisk historie og i ortodoksien, sa Kolstø tidligere i år.
– Krim-halvøya er en uatskillelig del av Den russiske føderasjonen, både de jure og de facto. Erklæringen av Krims uavhengighet og inkludering i Den russiske føderasjonen var i fullt samsvar med folkeretten, har Putins talsmann Dmitrij Peskov uttalt til det russiske statlige nyhetsbyrået Tass.
Har du sett denne? Advarer mot Nato-grep: – Da kan det eskalere
Les også: Putin «måtte» ta Krim. Russland-ekspert gir svar på hvorfor (+)
Les også: Putins talsmann: – Russland er ikke isolert
Les også: Mener Putins Krim-mareritt er blitt til virkelighet: – Han er en «søvngjenger»
---
Russlands annektering av Krim
- Under påskudd av militærøvelse sendte Putin spesialstyrker til Krim-halvøya i mars 2014, og kort tid etter ble regjeringskontorene og det lokale parlamentet inntatt av soldater uten uniform. En prorussisk politiker ble innsatt som «statsminister».
- En svært omdiskutert folkeavstemning 16. mars 2014 endte med flertall for gjenforening med Russland, og 18. mars erklærte Putin-regimet Krim som en del av Russland. Norge var et av mange land som fordømte dette, med henvisning til at det var i strid med folkeretten, ifølge nyhetsbyrået.
- En ukrainsk folkestudie fra 2001 viste at 58 prosent av befolkningen på Krim var etnisk russisk, 24 prosent etnisk ukrainsk og 12 prosent muslimske krimtatarer.
(Kilde: NTB)
---
