Verden

Advarer mot Nato-grep: – Da kan det eskalere

Finlands ekspresident Sauli Niinistö mener en hybridløsning for Nato i Ukraina kan skape ytterligere spenninger mot Russland.

– Hvis man gir Ukraina Nato-medlemskap nå, og da utelukker (de ukrainske) områdene som Russland okkuperer, kan det føre til en langvarig og spent situasjon, sier Niinistö i et intervju med den finske kringkasteren Yle. Niinistö gikk av som president i februar, og ble etterfulgt av Alexander Stubb.

Siden fullskala-invasjonen i februar 2022 har russiske styrker tatt kontroll over enda flere områder øst og sør i Ukraina. De okkuperte områdene utgjør nå nærmere 20 prosent av landet, ifølge NTB.

Finnish President Sauli Niinistö signs the Golden Book of the town of Unkel on the occasion of his visit to the Willi Brand Forum in Unkel, Germany, Thursday, Nov. 16, 2023. (Thomas Frey/dpa via AP)

Ukraina sendte inn en Nato-søknad i 2022, men hittil har det rådende synet vært at Nato ikke kan invitere inn land som er i krig. Nato-ledelsen har imidlertid uttalt at det kun er et spørsmål om når, ikke hvis, Ukraina skal inn i alliansen. Og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ønsker seg inn i alliansen raskest mulig.

USA og Tyskland har imidlertid ledet an i motstanden mot å gi Ukraina Nato-medlemskap nå, med den begrunnelse at landets artikkel 5 om gjensidig forsvar vil bety en umiddelbar og direkte krig med Russland.

Les også: – Som statsleder er Donald Trump helt udugelig (+)

Stoltenberg ser til Japan

Likevel diskuteres det om det er andre måter å få til en ukrainsk Nato-innlemmelse. I et ferskt intervju med anerkjente Financial Times, sier Natos tidligere generalsekretær Jens Stoltenberg at «det er måter å løse dette på, for eksempel hvis det fins en linje som ikke nødvendigvis følger den internasjonalt anerkjente grensen».

– Det er alltid veldig farlig å sammenligne, fordi ingen paralleller er hundre prosent riktige. Men USA har for eksempel sikkerhetsgarantier til Japan som ikke dekker Kurilene, legger nordmannen til.

Stoltenberg viser her til at Japan anser øygruppen Kurilene som japansk territorium kontrollert av Russland.

Natos avtroppende generalsekretær Jens Stoltenberg under en pressekonferanse i statsministerboligen i Oslo fredag.

Japan fikk i 1875 alle Kurilene mot at Russland fikk hele øya Sakhalin, men måtte etter andre verdenskrig avstå øygruppen Kurilene til Sovjetunionen, og den japanske befolkningen ble evakuert. Japan krever fortsatt tilbakelevering av de tre sørligste øyene.

Les også: Niinistö til Dagsavisen: – Nå må vi våkne

Eksempelet Tyskland

Tidligere Nato-sjef Stoltenberg peker samtidig på en annen sammenligning overfor Financial Times.

– Vest-Tyskland betraktet Øst-Tyskland som en del av det større Tyskland. De hadde ingen ambassade i Øst-Berlin. Men Nato beskyttet selvfølgelig bare Vest-Tyskland, sier han.

Den norske Nato-eksperten Karsten Friis har nevnt samme poeng:

– Tyskland var Nato-medlem også under den kalde krigen, men man anerkjente ikke Øst-Tyskland som eget land, sa Friis til Dagsavisen nylig.

– Det er mange som snakker om slike modeller, at man kan få Ukraina inn i Nato selv om alt av okkuperte områder ikke er frigjort. Den type diskusjoner pågår hele tiden, la Friis til.

Karsten Friis hos Nupi.

Et ukrainsk Nato-medlemskap nå, med modellen Sauli Niinistö kommenterte i starten av saken, ville medført at Russland fortsatt okkuperte deler av Ukraina, men det ville samtidig åpnet for at områder kunne blitt «forhandlet tilbake» på sikt, gjennom diplomati, skriver Yle.

Men en grense mellom Nato og Russland vil kunne eskalere konflikten, mener Niinistö.

– Og vil den i det hele tatt godtas av Ukraina? Det er i ukrainernes hender, sier finnen.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har på sin side uttalt at det er uaktuelt å avstå ukrainsk territorium til Russland for å få avsluttet krigen.

Har du sett denne? Sabler ned Putins håp: – Kan bare irritere USA (+)

Les også: – Vi tror han er livredd for Putin (+)

Les også: Tror på ny trussel fra Vladimir Putin: – Dette er et spill (+)

Les også: Hevder «Putins juvel» er et opplagt mål for Ukraina

---

Fakta om krigen i Ukraina

  • Russland invaderte Ukraina 24. februar 2022.
  • Russiske styrker og russisk-støttede separatister kontrollerte fra før Krim-halvøya og deler av de ukrainske fylkene Donetsk og Luhansk.
  • FN hadde ved utgangen av juli registrert drøyt 11.500 drepte og drøyt 23.600 sårede sivile i krigen, men understreker at tallet trolig er høyere.
  • Det anslås at flere hundre tusen ukrainske og russiske soldater er drept i krigen, men ingen av de to landene oppgir militære tapstall.

(Kilde: NTB)

---

Mer fra Dagsavisen