– Russlands og Vladimir Putins mareritt har vært at Krim skulle bli angrepet. At Sevastopol skulle bli angrepet. Nå rammes nettopp Krim og Sevastopol av ukrainske raketter, eller vestlige raketter som Ukraina bruker.
Det sier statsviter, forfatter og samfunnsdebattant Sylo Taraku til Dagsavisen. Han som jobber i Tankesmien Agenda og er aktuell med boken «Krigens kontinent – Europa etter den kalde krigen».
– Dette (ukrainske angrep på Krim, journ.anm.) er problemet med en «forkjøpskrig-tankegang» – at man rammes av nettopp det man prøver å forhindre, legger han til.
Russlands svartehavsflåte har hatt sin hovedbase i Sevastopol på den annekterte ukrainske Krim-halvøya. I september ble hovedkvarteret utsatt for et rakettangrep som Ukraina har påtatt seg ansvaret for. Angrepet utløste blant annet en stor brann.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har uttalt et mål om å gjenerobre Krim, som ble annektert av Russland i 2014. Putin har derimot ingen planer om å la det skje.
[ Hevder Putin var «radikalt forandret» da han ble president igjen ]
«Søvngjengeren» Putin
Sylo Taraku flyktet selv fra krigen i Kosovo til Norge tidlig på 1990-tallet. I sin ferske bok viser han hvordan kriger i Europa siden 1990 – deriblant den pågående krigen i Ukraina – kan sees som en følge av oppløsningen av Jugoslavia og Sovjetunionen og de store omveltningene som fulgte i kjølvannet av dette. 49-åringen trekker de store linjene fra tiden etter den kalde krigen og fram til i dag.
Taraku beskriver Vladimir Putin som en «søvngjenger», og trekker fram boken «The Sleepwalkers: How Europe Went to War in 1914» av professoren Christopher Clark. Taraku viser til at Clark bruker ordet «søvngjengere» om de europeiske lederne som kastet kontinentet ut i en blodig, meningsløs krig.
Taraku mener uttrykket fungerer bra når Clark beskriver hvordan manglende kommunikasjon og liten bevissthet om konsekvensene av handlingene resulterte i den ene fatale beslutningen etter den andre, som på utrolig kort tid satte hele Europa i brann.
---
Taraku om «søvngjengere» og ukrainsk Nato-medlemskap
«Som Clark skriver i boken, var beslutningstakere i 1914 ‘søvngjengere’, årvåkne, men uvitende, hjemsøkt av drømmer, likevel blinde for grusomhetene de var i ferd med å bringe inn i verden».
(…)
«Lite tyder på at dagens ledere i Europa er søvngjengere. Denne gangen har vi bare én stor ‘søvngjenger’ på scenen i Vladimir Putin – som feilberegnet både Ukrainas kampvilje og Vestens samhold. Vestlige ledere forsøker å balansere mellom å støtte Ukrainas legitime forsvarskamp og å unngå en videre eskalering. En overforsiktig tilnærming fra vestlige ledere ville vært katastrofalt for Ukraina. En uforsiktig, søvngjenger-tilnærming kan i verste fall føre oss ut i en atomkrig.»
(…)
«Når det gjelder selve involveringen i Ukraina og prosessen med å integrere Ukraina i Nato, prøver europeiske ledere å gå varsomt fram. Russland har på sin side truet med atomkrig hvis Ukraina blir en del av Nato og hvis det gjøres forsøk på å ta tilbake Krim.»
(Utdrag fra boken «Krigens kontinent – Europa etter den kalde krigen»)
---
– Hvorfor er Putin søvngjenger i dette tilfellet?
– Det er Putin som har feilberegnet situasjonen. Og da tenker jeg ikke bare på Ukrainas sterke motstand og samholdet i Vesten, men de har neppe regnet med å bli angrepet på det de selv anser som sitt eget territorium, poengterer Taraku.
[ Putin-kritiker: – En hel generasjon har vokst opp som zombier ]
Russlands overmot
Tor Bukkvoll er klar på at Putin gjorde en stor feilvurdering da han og Russland gikk til fullskala invasjon.
– Man kan sikkert diskutere ordet «søvngjenger», men jeg har tenkt i samme retning som Taraku. Putin gikk til krig med helt feil forståelse av virkeligheten, sier Bukkvoll til Dagsavisen.
Han er sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), og har publisert en rekke studier av russisk og ukrainsk forsvars- og sikkerhetspolitikk i både bok-, rapport- og artikkelform. Bukkvoll er selv brukt som kilde i Tarakus bok.
– Så tenker jeg også at dette er noe «allment» i krigshistorien, nemlig overmot, sier han.
– Taraku er også inne på dette. Han kaller det «falsk krigsoptimisme» i sin bok.
– Nettopp. Og det er ingen tvil om at Putin gjorde seg grovt skyldig i det før han startet krigen i Ukraina. Men det er ikke et særtilfelle i krigshistorien, sier FFI-forskeren.
– Hvorfor er det slik?
– Jeg har ingen grundig analyse på det. Men det er en tendens til å «dytte» etterretningsapparatet i en retning som gir deg konklusjonene du vil ha.
[ Ekspert om Putins Xi-møte: – Han vil føle seg som statsleder ]
– Putin har selv skylden
Flere andre eksperter har også vært inne på det samme. Nylig sa den finske professoren Heikki Patomäki til Dagsavisen at «Ja-menn» i Putins indre sirkel kun kommuniserte det presidenten ønsket å høre før Russland gikk til krig i Ukraina.
I «Krigens kontinent – Europa etter den kalde krigen» skriver Sylo Taraku at falsk krigsoptimisme øker faren for krig. Dette skjer når man feilberegner krigens pris og har en overdreven tro på egne evner til å oppnå en rask seier eller oppnå sine strategiske mål, samtidig som man undervurderer fienden.
– I Russlands tilfelle har Putin selv skylden for å sette opp et system som gjorde det slik, sier Bukkvoll, som legger til:
– Da krigen i Ukraina startet, sa jeg og flere andre at «dette er et eksempel på en autoritær stats krig». Og etterretningstabben var et eksempel på noe som er veldig spesifikt for autoritære styresett. Men jeg har siden sluttet å bruke det argumentet. Grunnen til det, er at jeg leste boken «To Start a War: How the Bush Administration Took America into Iraq» (om USAs invasjon av Irak, journ.anm.). Den viser at dette overmotet, eller krigsoptimismen, også kan forekomme i demokratiske stater.
[ Ekspert om Putins nye grep: – Det er en dyr krig. Meget dyr ]
Putins trussel
I sin bok peker Sylo Taraku på en utfordring i å støtte Ukraina til å forsvare seg mot angrep, samtidig som man skal unngå en eskalering. Han skriver at Vladimir Putin ikke må lykkes i å presse Vesten med sine atomtrusler, men at atomtruslene likevel er alvorlige og noe vi må forholde oss til.
16 dager før invasjonen av Ukraina, tok Putin ordet på en pressekonferanse under et besøk hos president Emmanuel Macron i Frankrike. Russlands president truet da med at et ukrainsk Nato-medlemskap ville medføre at europeiske land automatisk ville bli trukket inn i en militær konflikt med Russland. Putin truet med følgende hvis så skulle skje, gjengitt i Tarakus bok:
«Natos samlende potensial kan selvfølgelig ikke sammenlignes med Russlands, og det er noe vi forstår. Men vi forstår også at Russland er en av de ledende atommaktene i verden, og overgår faktisk mange av de aktuelle landene både når det gjelder antall og moderne atomkomponenter».
Russlands president la til at det i så fall ikke vil være noen vinnere. Ikke Russland, men ei heller Vesten.
«Dere vil ikke engang klare å blunke før Natos artikkel fem (et væpnet angrep mot et eller flere medlemsland skal betraktes som et angrep på alle, red.anm.) vil settes i kraft. Selvfølgelig ønsker ikke presidenten [Macron] denne utviklingen. Jeg ønsker heller ikke det. Derfor er jeg her og torturerer meg selv i seks timer etter hverandre».
Ifølge ICAN (Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen) er Russland i besittelse av like under 6000 atomvåpen, noe som gjør at de har verdens største atomvåpenarsenal. Det er særlig en eventuell bruk av såkalte taktiske atomvåpen som har vekket bekymring.
[ Ber Putin «ta tilbake» Helsingfors: – Provoserende ]
Russland og forholdet til Kina
– Sylo Taraku har rett i at det vil være uansvarlig av Vesten å avvise muligheten for atomkrig. Jeg er helt enig. Sannsynligheten for det er ikke veldig stor, men fordi konsekvensene av atomvåpen-bruk er så fryktelige kan man ikke avvise det. Dermed er Vesten nødt til å la det påvirke beslutningene som gjøres. Samtidig kan man ikke la seg presse av en trussel om atomvåpen. Men det vil være en tabbe å fjerne det fra egne taktiske vurderinger, sier Tor Bukkvoll.
– Hvorfor tror du sannsynligheten er lav?
– Fordi jeg ikke helt ser hvordan det skal hjelpe Russland på slagmarken. Dessuten har det kommet veldig klare advarsler fra USA, Kina og India. Særlig Kina tror jeg ikke Putin har så lyst til å erte på seg, svarer FFI-forskeren.
Putin besøkte tirsdag nettopp Kina. Han møtte president Xi Jinping i Beijing, i forbindelse med en konferanse om det omfattende kinesiske Belte- og veiprosjektet for å åpne handelsruter vestover fra Kina.
Underhuset i den russiske nasjonalforsamlingen vedtok onsdag de siste trinnene i prosessen med å trekke ratifiseringen av prøvestansavtalen for atomvåpen. Avtalen fra 1996 forbyr alle typer kjernefysiske prøvesprengninger. De fem atomstormaktene USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike har alle signert avtalen, men verken USA eller Kina har ratifisert den.
Vladimir Putin har sagt at Russland ikke skal gjenoppta prøvesprengninger med mindre USA gjør det. CNN har publisert satellittbilder som angivelig viser økt aktivitet på testanlegg for atomvåpen i både Russland, USA og Kina, skriver NTB.
Les mer om Vladimir Putin og krigen i Ukraina her
[ Kaller Zelenskyjs motoffensiv «katastrofe»: – Dette smaker av hevn ]
[ Hevder Putin er blitt Russlands verste fiende: – En sint, gammel mann ]
[ Hevder Putin og Russland «demoniseres»: – En alvorlig tabbe ]
