Ukrainerne angriper hyppig russiske mål på Krim. Før helgen gjennomførte Ukraina angrep en rekke steder som et ledd i et samarbeid mellom marinen og hæren, blant annet ved Kertsjbroen som forbinder Krim med det russiske fastlandet, ifølge medier som Sky News og Politico.
Blant annet ble to ferjer – Avanguard og Conro Trader – ble angrepet av Ukraina. Ferjene spiller en viktig rolle i å forsyne russiske baser på Krim, skriver Politico.
Ifølge den ukrainske marinens talsperson, Dmytro Pletentsjuk, har den viktige Kertsjbroen som krysser Kertsjsundet fått store skader etter en rekke angrep siden Russlands fullskala invasjon begynte i februar 2022. Dette har vanskeliggjort transport av for eksempel store og tunge militære kjøretøy.
Mange leser også: Beskylder Putin for løgn: – Kan gå etter Natos «svake punkt»
– Stadig færre muligheter til å dra, Russland
Dagsavisen har tidligere omtalt at Russland og president Vladimir Putin nå bygger en «jernvei» gjennom okkuperte områder av Ukraina. Hovedformålet med det omfattende jernbaneprosjektet er å få på plass et alternativ til den sårbare Kertsjbroen.
– Så lenge det er russiske okkupanter på den ukrainske Krim-halvøya, så vil det kontinuerlig være eksplosjoner der. Men vi går kun etter militære, ikke sivile, mål, sier Pletentsjuk til Politico.
Han sier det er på tide at Russland og Putin tar hintet.
– Angrepene bør gi okkupantene, som ulovlig har tatt Krim, et signal om at det stadig blir færre muligheter til å forlate Krim. Så de bør dra nå, for det vil bli umulig senere, legger talsmannen til.
Russiske kilder rapporterer at flere titalls droner og flere Neptun-missiler er skutt ned i det de kaller «ukrainske terrorangrep», ifølge nettstedet.
Droner, Neptun-missiler og langtrekkende amerikanske ATACMS-missiler ble brukt i de siste angrepene, opplyser den ukrainske generalstaben.
Les også: Forfatter om Krim: – Putins mareritt er blitt til virkelighet
Hevder Krim-halvøya kan bli verdiløs
Dagsavisen har omtalt at nettopp disse ATACMS-missilene utgjør et potensielt stort problem for Russland på Krim.
– Leveransen av disse ATACMS-missilene er et stort gjennombrudd. Det kan i realiteten gjøre Krim-halvøya militært verdiløs, sa militæranalytikeren Philip Karber nylig.
– Et stort steg mot å få frigjort Krim, er å gjøre situasjonen uholdbar for Russland der. Langtrekkende missiler gir Ukraina muligheten til å få til nettopp det, sa den pensjonerte generalen Ben Hodges.
Les også: Han spår «alltid» riktig utfall av valget i USA. Her er hemmeligheten (+)
Han er USAs tidligere øverstkommanderende i Europa.
– Man må ikke drepe alle russerne (på Krim). Man må bare sørge for at de ikke har brennstoff, ammunisjon og mat, legger generalen til.
Putins ettermæle
Den svenske oberstløytnanten Joakim Paasikivi, som er ekspert i krigsvitenskap ved den svenske Försvarshögskolan, har tidligere omtalt Krim som juvelen i Putins «tsar-krone». Og han er ikke alene om å ha påpekt Krims viktighet for president Putin.
– Det vil være veldig, veldig vanskelig for Putin å gi fra seg Krim. Da måtte det ha skjedd noe helt spesielt på slagmarken. Husk at dette er en mann som tenker på sitt politiske og historiske ettermæle, sa Russland-kjenner Mark Galeotti til Dagsavisen nylig.
Men Krim er blitt sårbart som en militær brikke, forklarte han.
– Det er åpenbart, sa Galeotti, som regnes som en av verdens ledende eksperter på internasjonal kriminalitet og sikkerhetspolitikk med Russland som spesialfelt.
Les også: Putin «måtte» ta Krim. Russland-ekspert gir svar på hvorfor
Ti år siden Russlands angrep
Det er nå over ti år siden Russlands krig i Ukraina tente til.
Under påskudd av militærøvelse sendte nemlig Putin spesialstyrker til den ukrainske Krim-halvøya i mars 2014, og kort tid etter ble regjeringskontorene og det lokale parlamentet inntatt av soldater uten uniform. En prorussisk politiker ble innsatt som «statsminister». I kjølvannet av annekteringen tok russerne også kontroll over flere områder i Øst-Ukraina.
En svært omdiskutert folkeavstemning 16. mars 2014 endte med flertall for gjenforening med Russland, og 18. mars erklærte Putin-regimet Krim som en del av Russland. Norge var et av mange land som fordømte dette, med henvisning til at det var i strid med folkeretten, ifølge NTB.
Åtte år senere gikk Russland og Putin til fullskala invasjon av Ukraina.
Ukraina og president Volodymyr Zelenskyj har et uttalt mål om å gjenerobre Krim. Putin har derimot ingen planer om å la det skje.
Har du sett denne? Medvedev tordner: – Er du USAs fiende, så er du vår venn
Les også stor Nato-sak: Advarer: – Vi må unngå en nordisk «viking-klubb» i Nato (+)
Les også: Orban tordner mot «krigshissere»: – Dere har ingen bremser
Mange leser også: Falsk bro beskytter Putins «juvel»: – Den skal lure oss
---
Fakta om krigen i Ukraina
- Russland og president Vladimir Putin invaderte Ukraina med store styrker 24. februar 2022.
- Russiske styrker og russisk-støttede separatister kontrollerte fra før Krim-halvøya og deler av de ukrainske fylkene Donetsk og Luhansk.
- Siden invasjonen har russiske styrker tatt kontroll over enda flere områder øst og sør i Ukraina. De russiskokkuperte områdene utgjør nå rundt 18 prosent av landet.
- Frontene i krigen har i stor grad vært fastlåst siden høsten 2022.
- Ukrainas og president Volodymyr Zelenskyjs uttalte mål er å gjenerobre alle de russisk-okkuperte områdene, inkludert Krim-halvøya som ble annektert av Russland i 2014.
- Vestlige land støtter Ukraina med store mengder våpen og militært utstyr.
- Verken Ukraina eller Russland oppgir hvor mange soldater de mister på slagmarken. Det anslås at opptil 500.000 soldater er drept og såret i krigen, og flertallet av disse skal være russiske.
- FN har registrert over 10.000 drepte sivile i Ukraina, men det reelle tallet er trolig langt høyere.
- 6,5 millioner ukrainere har flyktet fra landet siden invasjonen, og ytterligere 3,7 millioner er internt fordrevne.
(Kilder: FN, The New York Times, NTB)
---
