Russland-ekspert: – Putin kommer aldri til å gi det fra seg

Ukraina angriper stadig mål på den annekterte halvøya. Men Russlands president lar seg neppe skremme til å gi den tilbake.

– Krim er den delen av Ukraina som nesten samtlige russere mener tilhører Russland, uavhengig av om de liker eller misliker Vladimir Putin, sier Russland-kjenner Mark Galeotti til Dagsavisen.

Under påskudd av militærøvelse sendte Putin spesialstyrker til den ukrainske Krim-halvøya i mars 2014, og kort tid etter ble regjeringskontorene og det lokale parlamentet inntatt av soldater uten uniform. En prorussisk politiker ble innsatt som «statsminister». I kjølvannet av annekteringen tok russerne også kontroll over flere områder i Øst-Ukraina.

En svært omdiskutert folkeavstemning 16. mars 2014 endte med flertall for gjenforening med Russland, og 18. mars erklærte Putin-regimet Krim som en del av Russland. Norge var et av mange land som fordømte dette, med henvisning til at det var i strid med folkeretten, ifølge NTB.

Åtte år senere gikk Russland og Putin til fullskala invasjon av Ukraina.

Mange leser denne: Putin har fått nok. Nå bygger han «jernvei» gjennom Ukraina

En ukrainsk folkestudie fra 2001 viste at 58 prosent av befolkningen var etnisk russisk, 24 prosent etnisk ukrainsk og 12 prosent muslimske krimtatarer.

Vladimir Putins ettermæle

Ukraina og president Volodymyr Zelenskyj har et uttalt mål om å gjenerobre Krim. Putin har derimot ingen planer om å la det skje. Og Mark Galeottis poeng innledningsvis, om at russere flest ser på Krim som russisk, er en viktig årsak til det.

– Det vil være veldig, veldig vanskelig for Putin å gi fra seg Krim i fortsettelsen. Da måtte det ha skjedd noe helt spesielt på slagmarken. Husk at dette er en mann som tenker på sitt politiske og historiske ettermæle, sier Galeotti.

– Putin vil i praksis overgi alt annet enn Krim, etter mitt syn, tilføyer Russland-kjenneren.

Les også: Klitsjko om Putins angrep: – Dette er terror, ikke krig

Krim under angrep fra ukrainske styrker

Forfatter, statsviter og samfunnsdebattant Sylo Taraku har tidligere uttalt seg om Krims betydning til Dagsavisen. Han jobber i Tankesmien Agenda og kom i høst med boken Krigens kontinent – Europa etter den kalde krigen. Taraku uttalte seg om situasjonen på halvøya etter at den russiske marinebasen i Sevastopol var blitt angrepet av Ukraina i oktober.

– Russlands og Vladimir Putins mareritt har vært at Krim skulle bli angrepet. At Sevastopol skulle bli angrepet. Nå rammes nettopp Krim og Sevastopol av ukrainske raketter, eller vestlige raketter som Ukraina bruker, sa Taraku da.

Og fortsatt kommer det altså en rekke rapporter om ukrainske angrep mot Russland på Krim.

Forrige helg uttalte Dmytro Pletentsjuk i den ukrainske marinen til nyhetsnettstedet Liga at Ukraina sto bak angrepet som traff det russiske bergingsfartøyet Kommuna i havnebyen Sevastopol på Krim, skriver NTB.

– Krim er blitt sårbart som en militær brikke. Det er åpenbart, kommenterer Mark Galeotti.

Mange leser også: Ekspert om Putins «juvel»: – Den kan bli verdiløs

– Utrygg for Russland

Ukrainske militærmyndigheter hevder sågar å ha ødelagt eller senket over to dusin russiske krigsskip siden krigen begynte i februar 2022. I forrige uke skal en militær patruljebåt ha blitt senket, i tillegg til angrepet på Kommuna, ifølge NTB.

– Russernes marinebase i Sevastopol er fortsatt viktig, men Ukraina har i en tid lyktes med sine operasjoner i Svartehavet, noe som gjør at Sevastopol-basen nå er svært utrygg for Russland, har professor og Russland-ekspert Pål Kolstø ved Universitetet i Oslo (UiO) tidligere uttalt til Dagsavisen.

Den russiske militærledelsen har måttet flytte skip fra Sevastopol til Novorossijsk lenger nord og til Adsjaria, den ene av to autonome delrepublikker i Georgia, forklarte Kolstø, som har uttalt at halvøya militærstrategisk er noe mindre viktig enn før.

– Men identitetsmessig er situasjonen en annen. Vladimir Putin og Kreml har sagt at Krim har en spesiell plass i russisk historie og i ortodoksien, sa professoren.

Helt siden 1700-tallet hadde den russiske svartehavsflåten hatt sin base i Sevastopol på Krim. Den 26.000 kvadratkilometer store halvøya på nordkysten av Svartehavet ble første gang okkupert av russerne i 1771, under Katarina den store.

Les også: Nato-toppens hint om Ukraina: – Et spørsmål om når, ikke hvis

Vladimir den store

I 1954 ble halvøya formelt overført fra Sovjetunionen til den daværende sovjetrepublikken Ukraina. Halvøya forble en del av ukrainsk territorium etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991, før Putins grep i 2014.

Pål Kolstø har i tillegg pekt på hvordan Putin spesifikt ser til Kyivs tidligere storfyrste, Vladimir den store, som en del av annekteringen av Krim og det Putin peker på som russisk identitet der.

– Vladimir den store (956–1015), som innførte den ortodokse kristendommen i Russland, ble selv kristnet på Krim. Det knyttes da til kristning av Rus-riket, som er det gamle fellesnavnet på Russland, Hviterussland og Ukraina. Så dette handler om mer enn bare strategi, sa Kolstø til Dagsavisen.

Vladimir den store var Kyiv-rikets største statsmann. Det er statuer av ham både i Kyiv og Moskva, men den siste lot Putin oppføre først etter annekteringen av Krim, ifølge NTB.

Les også: General: – Nå har vi tre valg. Kun ett av dem kan stanse Putin

Jussprofessor gikk hardt ut mot Putins «galskap»

I mars uttalte Kreml- og Putin-talsmann Dmitrij Peskov at Krim-annekteringen for ti år siden var «fullt lovlig».

– Krim-halvøya er en uatskillelig del av Den russiske føderasjonen, både de jure og de facto. Erklæringen av Krims uavhengighet og inkludering i Den russiske føderasjonen var i fullt samsvar med folkeretten, sa Peskov.

---

De jure er latin og betyr «i samsvar med retten», «rettslig» eller «etter loven». De facto betyr «faktisk», «i gjerning» eller «i realiteten». De facto brukes både i folkeretten og i dagligtale. (Store norske leksikon)

---

Utspillet fikk den ukrainsk-estiske jussprofessoren Evhen Tsybulenko til å steile.

– Det er knapt verdt å kommentere slik galskap og propaganda fra Russlands side. En rekke resolusjoner fra blant andre FN, Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE) og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) har forklart situasjonen sett fra folkerettens perspektiv, poengterte Tsybulenko til Dagsavisen.

Han kommenterte også påstandene om Krim og russisk identitet.

– Påstanden om at Krim historisk er russisk territorium, er en Kreml-skapt myte. Dessverre har denne myten fått gjennomslag flere steder, også i Vesten. Men Krim-halvøya har gjennom historien vært bebodd av flere ulike sivilisasjoner, deriblant grekere, romere og de innfødte Krim-tatarene. Halvøya var ikke engang del av det som skulle bli Russland i det 18. århundre, sa professoren.

Les også: Lavrovs stikk til Vesten: – Dere skjønner det ikke

PACE kastet ut russerne

I 2020 vedtok FNs hovedforsamling en resolusjon som ba Russland om straks å avslutte sin «midlertidige okkupasjon» av Krim-halvøya. Resolusjonen er ikke bindende, men har politisk betydning, skrev NTB den gang.

---

Folkerett er rettsregler som gjelder forholdet mellom stater, men og mellom stater og internasjonale institusjoner, som FN og EU og til en viss grad også enkeltpersoner. FN er både en arena der folkerett blir laget, og en aktør som passer på at folkeretten følges. (FN)

---

I 2017 fastslo FN at Russland hadde brutt folkeretten under sin framferd på Krim-halvøya. I en rapport skrev FNs høykommissær for menneskerettigheter at Russland «påtvinger folk russisk statsborgerskap», og at «hundrevis av fanger er blitt overført til fengsler på russisk område på fastlandet». Russland har avvist anklagene.

I 2022 ble Russland formelt ekskludert fra Europarådet på grunn av invasjonen og krigen i Ukraina. PACE vedtok enstemmig at Russland skulle kastes ut. I etterkant kalte Russlands utenriksdepartement Europarådet for «et russofobisk instrument», ifølge NTB.

Har du sett denne? Polen-topp om Trump og Ukraina: – Ikke svart-hvitt

Les også: Putin-alliert: – Det vil ikke redde Zelenskyj

Les også: Professorer: – Europa, ikke Nato, må sende styrker til Ukraina

Les også: Trump-alliert med beskjed til Ukraina: – Bare glem det

---

Fakta om krigen i Ukraina

• Russland og president Vladimir Putin invaderte Ukraina med store styrker 24. februar 2022.
• Russiske styrker og russisk-støttede separatister kontrollerte fra før Krim-halvøya og deler av de ukrainske fylkene Donetsk og Luhansk.
• Siden invasjonen har russiske styrker tatt kontroll over enda flere områder øst og sør i Ukraina. De russiskokkuperte områdene utgjør nå rundt 18 prosent av landet.
• Frontene i krigen har i stor grad vært fastlåst siden høsten 2022.
• Ukrainas og president Volodymyr Zelenskyjs uttalte mål er å gjenerobre alle de russisk-okkuperte områdene, inkludert Krim, som ble annektert av Russland i 2014.
• Vestlige land støtter Ukraina med store mengder våpen og militært utstyr.
• Verken Ukraina eller Russland oppgir hvor mange soldater de mister på slagmarken. Det anslås at opptil 500.000 soldater er drept og såret i krigen, og flertallet av disse skal være russiske.
• FN har registrert over 10.000 drepte sivile i Ukraina, men det reelle tallet er trolig langt høyere.
• 6,5 millioner ukrainere har flyktet fra landet siden invasjonen, og ytterligere 3,7 millioner er internt fordrevne.

(Kilder: FN, The New York Times, NTB)

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen