Nyheter

Derfor er Krim så omstridt

KRIM: En dramatisk historie, strategisk beliggenhet og motstridennde ønsker blant befolkningen gjør Krim-halvøya omstridt.

Hvem bor på Krim?

Om lag 2,3 millioner mennesker. En ukrainsk folkestudie fra 2001 viste at 58 prosent av befolkningen var etnisk russisk, 24 prosent etnisk ukrainsk og 12 prosent muslimske Krim-tatarer.

Hvilke historiske bånd har Krim?

Russland har vært den dominerende makt på Krim det meste av de siste 200 årene, siden Russland annekterte regionen i 1783. Men i 1954 ble Krim overført fra Russland til Ukraina på initiativ fra Sovjetunionens daværende leder, Nikita Khrusjtsjov, som selv var ukrainer. I 1991 ble Ukraina en selvstendig stat etter oppløsningen av Sovjetunionen. Krim fikk da selvstyre innenfor Ukraina. Krim er nå en autonom republikk i Ukraina, med unntak av byen Sevastopol i sør, som er et eget administrativt område. Både Russlands svartehavsflåte og Ukrainas flåte har hatt sin hovedbase i Sevastopol. Krims geografiske beliggenhet ved Svartehavet har historisk vært en viktig grunn til at Russland ønsker tilgang.

Hvem er Krim-tatarene?

Før Russland tok over i 1783, var det Krim-tatarene, en muslimsk folkegruppe, som styrte Krim. I 1944 anklaget Stalin tatarene på Krim for forræderi og samarbeid med tyske nazister, og de ble deportert til Usbekistan. Etter Sovjetunionens fall vendte 280.000 av dem tilbake til Krim.

Hva skjer nå?

Under krisen i Ukraina har regionalforsamlingen i Krim utpekt en ny statsminister, Sergej Aksyonov, som er prorussisk. Regionalforsamlingen vedtok torsdag at Krim skal være en del av Russland og har bedt Russland begynne prosessen med dette. Vedtaket skal forankres i en folkeavstemning på Krim. Det var planlagt folkeavstemning om Krims framtid 30. mars, der spørsmålet skulle være om befolkningen ønsker utvidet selvstyre. Nå er denne framskyndet til 16. mars, og spørsmålet vil være om befolkningen ønsker at Krim skal bli en del av Russland igjen. Ukrainas overgangsregjering mener en slik folkeavstemning er grunnlovsstridig og ikke kan foretas uten ukrainske myndigheters godkjennelse, noe som understøttes av internasjonal rett.

Hva vil folket der?

Meningene er delte, men det ventes at et flertall vil stemme for å bli forent med Russland. Men også en del etniske russere sier de heller ønsker økt selvstyre enn full løsrivelse fra Ukraina. De fleste etniske ukrainerne og Krim-tatarene ønsker ikke å bli forent med Russland.

asne.gullikstad@dagsavisen.no

Kilder: NTB, BBC, Politiken, Reuters

Mer fra Dagsavisen