Det har vist seg stadig vanskeligere for Russland å bringe forsyninger til den annekterte Krim-halvøya, som Vladimir Putin tok fra Ukraina i 2014. Krim er sågar beskrevet som «noe av det siste Putin vil gi fra seg».
Ukraina angriper hyppig russiske mål på Krim. Forrige uke omtalte Dagsavisen at ukrainerne hadde gjennomført angrep en rekke steder på og ved halvøya som et ledd i et samarbeid mellom marinen og hæren, blant annet ved Kertsjbroen som forbinder Krim med det russiske fastlandet.
Putin tok grep i mai
Ifølge den ukrainske marinens talsperson, Dmytro Pletentsjuk, har den viktige Kertsjbroen som krysser Kertsjsundet fått store skader etter en rekke angrep siden Russlands fullskala invasjon begynte i februar 2022. Dette har vanskeliggjort transport av for eksempel store og tunge militære kjøretøy. Undervannsdroner og missiler er brukt av ukrainerne.
Nå har Russland og president Vladimir Putin tatt et nytt grep for å verne Kertsjbroen. En lang rekke med lektere danner en «falsk bro» ved siden av broen, skriver den ukrainske TV-kanalen Freedom og dansk TV 2. Den første lekteren dukket opp 12. mai, og 1. juni besto linjen av ni lektere.
Dmytro Pletentsjuk forklarer til Freedom at lekterne er der for å beskytte brokonstruksjonen.
– Det er primært missiler disse lekterne beskytter mot. Lekterne ligger der for å lure målsøkingssystemene våre. For å tegne et bilde, så sier lekterne «se her, det er meg, den ekte broen» til missilene våre, forklarer talspersonen.
Les også: Estlands utenriksminister til Dagsavisen: – Putin spiller på frykten vår
Russland freser: «Terrorangrep»
Pletentsjuk hevder at russerne har trukket tilbake en rekke skip som tidligere har beskyttet broen. Nå er det lekterne og en forsterket luftstøtte som har tatt over.
– Russerne har fly i luften døgnet rundt, sier Pletentsjuk.
Ifølge dansk TV 2 er ikke denne strategien uten risiko – ukrainske sjødroner skal nemlig være utstyrt med antiluftskyts som kan skade flyene.
Russiske kilder har tidligere beskrevet ukrainske angrep mot Krim og Kertsjbroen som «terrorangrep».
Les også: Han spår «alltid» riktig utfall av valget i USA. Her er hemmeligheten (+)
Jernvei gjennom Ukraina
Dagsavisen har tidligere omtalt at Russland bygger en «jernvei» gjennom okkuperte områder av Ukraina. Hovedformålet med det omfattende jernbaneprosjektet er å få på plass et alternativ til den sårbare Kertsjbroen.
– Så lenge det er russiske okkupanter på den ukrainske Krim-halvøya, så vil det kontinuerlig være eksplosjoner der. Men vi går kun etter militære, ikke sivile, mål, sier Pletentsjuk til Politico.
Dagsavisen har omtalt at amerikanskproduserte ATACMS-missiler utgjør et potensielt stort problem for Russland på Krim.
– Leveransen av disse ATACMS-missilene er et stort gjennombrudd. Det kan i realiteten gjøre Krim-halvøya militært verdiløs, sa militæranalytikeren Philip Karber nylig.
– Et stort steg mot å få frigjort Krim, er å gjøre situasjonen uholdbar for Russland der. Langtrekkende missiler gir Ukraina muligheten til å få til nettopp det, sa den pensjonerte generalen Ben Hodges.
I et ferskt intervju med The Economist, sier Hodges at han er trygg på at Ukraina vil ødelegge Kertsjbroen på et eller annet tidspunkt.
Les også: Lavrov på jakt etter «dobbel gevinst»: – Posisjonerer seg
Krim er blitt sårbar
Hodges er USAs tidligere øverstkommanderende i Europa.
– Man må ikke drepe alle russerne (på Krim). Man må bare sørge for at de ikke har brennstoff, ammunisjon og mat, har generalen tidligere uttalt.
Den svenske oberstløytnanten Joakim Paasikivi, som er ekspert i krigsvitenskap ved den svenske Försvarshögskolan, har tidligere omtalt Krim som juvelen i Putins «tsar-krone». Og han er ikke alene om å ha påpekt Krims viktighet for president Putin.
– Det vil være veldig, veldig vanskelig for Putin å gi fra seg Krim. Da måtte det ha skjedd noe helt spesielt på slagmarken. Husk at dette er en mann som tenker på sitt politiske og historiske ettermæle, sa Russland-kjenner Mark Galeotti til Dagsavisen nylig.
Men Krim er blitt sårbart som en militær brikke, forklarte han.
– Det er åpenbart, sa Galeotti, som regnes som en av verdens ledende eksperter på internasjonal kriminalitet og sikkerhetspolitikk med Russland som spesialfelt.
Russland-kjenner Pål Kolstø har vært inne på det samme. Han har uttalt til Dagsavisen at Krim militærstrategisk er blitt mindre viktig for russerne.
Les også: Ekspert stusser over russisk «tsar-tog»: – Ingen tydelig forklaring
Russiske spesialstyrker
Det er nå over ti år siden Russlands krig i Ukraina tente til.
Under påskudd av militærøvelse sendte nemlig Putin spesialstyrker til den ukrainske Krim-halvøya i mars 2014, og kort tid etter ble regjeringskontorene og det lokale parlamentet inntatt av soldater uten uniform. En prorussisk politiker ble innsatt som «statsminister». I kjølvannet av annekteringen tok russerne også kontroll over flere områder i Øst-Ukraina.
En svært omdiskutert folkeavstemning 16. mars 2014 endte med flertall for gjenforening med Russland, og 18. mars erklærte Putin-regimet Krim som en del av Russland. Norge var et av mange land som fordømte dette, med henvisning til at det var i strid med folkeretten, ifølge NTB.
Åtte år senere gikk Russland og Putin til fullskala invasjon av Ukraina.
Ukraina og president Volodymyr Zelenskyj har et uttalt mål om å gjenerobre Krim. Putin har derimot ingen planer om å la det skje.
Har du sett denne? Lavrov tordner: – Prøver å stoppe oss med alle midler
Les også: Ekspert: – Putin er persona non grata. Og det vet han (+)
Les også: I en «ukjent» by viser Nato muskler. Målet er å skremme Putin (+)
Les også: Advarer: – Vi må unngå en nordisk «viking-klubb» i Nato (+)
---
Fakta om Vladimir Putin
- Vladimir Vladimirovitsj Putin ble født i Leningrad, nå St. Petersburg, 7. oktober 1952.
- Tidligere KGB-agent. I 1998 ble han sjef for den russiske sikkerhetstjenesten FSB.
- Ble i 1999 utnevnt til statsminister av president Boris Jeltsin. Da Jeltsin gikk av 31. desember 1999, ble Putin fungerende president.
- Ble formelt valgt til president i 2000 og gjenvalgt for en ny fireårsperiode i 2004.
- I 2008 ble han statsminister under president Dmitrij Medvedev. I henhold til grunnloven kunne ikke russiske presidenter sitte i mer enn to perioder på rad.
- I mars 2012 ble han igjen valgt til president for seks nye år.
- Putin ble i 2018 gjenvalgt for en ny seksårsperiode med nesten 77 prosent av stemmene, ifølge de offisielle resultatene.
- En grunnlovsendring i 2020 gjorde det mulig for Putin å beholde makten helt til 2036.
- I februar 2022 invaderte Putin Ukraina med store militære styrker.
- I mars 2024 ble Putin gjenvalgt som president med minst 87 prosent av stemmene etter at alle reelle opposisjonskandidater var utestengt fra valget.
(Kilder: NTB, AFP, The New York Times)
---
