Brics-gruppen er et samarbeidsforum bestående av Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika – land som alle har hatt en økende økonomisk og politisk innflytelse de siste tiårene. Fra januar 2024 er også Egypt, Etiopia, Iran, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater medlemmer.
Dagsavisen har tidligere omtalt at Brics blant annet har en ambisjon om å utfordre USA økonomisk. Kreml jobber dessuten for å fremme en multipolar verdensorden og svekke Vestens innflytelse.
– I motsetning til Vesten, så søker ikke Brics global dominans, sier Sergej Lavrov i forbindelse med et møte mellom Brics-gruppens utenriksministre, ifølge det russiske statlige nyhetsbyrået Tass.
Les også: Ekspert om USA: – Trump er symptomet, ikke sykdommen (+)
---
Et multipolart internasjonalt system av stater består av tre eller flere stormakter (poler) som ingen har så mye makt at de kan dominere de andre stormaktene.
I et unipolart internasjonalt system av stater dominerer én stat - en supermakt - de andre statene. Maktforholdet mellom statene er især i perioden 2000-2004 (den første perioden til president George W. Bush) blitt betegnet som unipolart, og da med USA ved spakene.
(Kilde: Norsk utenrikspolitisk institutt)
---
Lavrov: – USA, Nato og EU spiller hovedrollen
Utenriksministerens klare beskjed til Vesten er at multipolaritet er «en objektiv historisk prosess som ikke kan stoppes».
– Men Vesten forsøker å stoppe det med alle midler, for å forlenge sitt eget hegemoni. De sier åpent at man ikke kan tillate en endring av en verdensorden der USA, Nato og EU spiller hovedrollen, tordner Sergej Lavrov.
Dagsavisen har tidligere snakket med forfatter, statsviter og samfunnsdebattant Sylo Taraku om Brics-gruppen og dens ambisjoner.
– Brics er svært viktig for Vladimir Putin og Russland, av flere grunner. For det første bidrar samarbeidet med Brics-landene til å gjøre Russland mindre sårbart for vestlige sanksjoner. Dette fordi de får tilgang til alternative økonomiske samarbeidspartnere i fremvoksende økonomier, og dermed blir mindre avhengige av Vesten. Når Kina og Russland fremmer bruken av lokale valutaer i handel og finans, så bidrar de til å svekke dollarens dominans, noe som igjen kan motvirke effekten av vestlige sanksjoner, har Taraku uttalt.
For det andre gir Brics Russland en plattform til å ivareta sine geopolitiske interesser og øke sin internasjonale innflytelse.
– Dette er ekstra viktig for Russland i lys av konflikten med Vesten. Putin har brukt Brics som en mulighet til å kritisere Vesten og fremme sin egen agenda. Dette så vi under et toppmøte i Johannesburg, der Putin gjennom en videotale la skylden på Vesten – ikke bare for å skape geopolitiske spenninger i verden, men også for krigen i Ukraina. På dette punktet sto han langt fra Brasils president Lula da Silva, som understreket viktigheten av at landenes suverenitet og FN-pakten ble respektert, sa Taraku.
Les også: Lavrov på jakt etter «dobbel gevinst»: – Posisjonerer seg
Krigen i Ukraina og sanksjoner mot Russland
Russland, som har formannskapet i Brics 2024, har selv pekt på viktigheten av å motvirke sanksjonene som har kommet fra Vesten i kjølvannet av krigen i Ukraina.
– Ingen kan garantere at Vestens sanksjoner ikke vil ramme andre land. Derfor vil finansielle relasjoner selvfølgelig stå høyt på agendaen når vi nå har formannskapet, sier Ivan Timofejev, leder av Det russiske utenriksråd (RIAC), til det statlige nyhetsbyrået Tass.
Brics-samarbeidet omfatter tre pilarer: politiske og sikkerhetspolitiske spørsmål, finansielle og økonomiske spørsmål og kultur og folk-til-folk samarbeid, ifølge Reuters.
Det er klart at Russlands rolle i Brics bekymrer Vesten slik situasjonen er nå, mener Sylo Taraku.
– Samtidig bør vi være forsiktige med å fremstille Brics som en antivestlig blokk. Det kan fort føre til at det blir en selvoppfyllende profeti. Selv om det er mange autoritære stater involvert, så er ikke Brics en ideologisk blokk. De er heller ikke verdibaserte som blokk, noe som betyr at verken menneskerettigheter eller demokrati står høyt på agendaen.
Les også: Medvedev tordner: – Er du USAs fiende, så er du vår venn
– Ikke en del av Vladimir Putins indre sirkel
Sergej Lavrov fyrer stadig løs mot Vesten og det han mener er vestlige lands «russofobiske» holdninger. Men når det gjelder Lavrovs reelle innflytelse i Moskva, er ikke den nødvendigvis så stor som man skulle tro. Utenriksdepartementet og Lavrov tar i praksis svært få beslutninger av betydning, ifølge Russland-eksperten Mark Galeotti.
– Sergej Lavrov er ikke en del av president Vladimir Putins indre sirkel. Lavrov er kun en slags funksjonær, og en stadig mer marginalisert funksjonær. Jeg har tidligere sammenlignet Lavrov med en ryddegutt. Han koster opp søppelet som viktigere spillere etterlater seg. Det er Lavrovs rolle nå, slik jeg ser det, har Galeotti sagt til Dagsavisen.
En del av uttalelsene som kommer fra Sergej Lavrov og Kreml er dessuten vel så mye myntet på befolkningen i Russland som på Vesten, har Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) sagt til Dagsavisen.
– Da er det nyttig å peke på en farlig verden utenfor, som Putin beskytter russerne mot, sa Nupi-forskeren til Dagsavisen i forbindelse med et utspill fra Dmitrij Peskov i februar.
Les også: Ekspert: – Putin er persona non grata. Og det er han klar over (+)
Har du sett denne? Medvedevs nye trussel: – Gjør livet i Vesten til et mareritt
Les også: I en «ukjent» by viser Nato muskler. Målet er å skremme Putin (+)
---
Hvem er Sergej Lavrov?
- Sergej Lavrov er en russisk diplomat og politiker, Russlands utenriksminister siden 2004. Lavrov er medlem av partiet Forent Russland.
- Som diplomat og forhandler regnes Lavrov som særdeles dyktig. Han er mindre profilert som politiker. Utenrikspolitikken ligger i Russland under presidentens ansvarsområde.
- Lavrov er utdannet ved det prestisjetunge Moskvas statlige institutt for internasjonale forhold, MGIMO, hvor han ble uteksaminert i 1972.
- Fra 1992 til 1994 var han russisk viseutenriksminister, deretter fram til 2004 Russlands ambassadør til FN.
- Lavrovs forhold til Vesten har gjennom årene endret seg fra å være nesten vennlig til åpent fiendtlig. Etter invasjonen av Ukraina er det mest av alt snakk om et ikke-forhold.
Kilde: Store norske leksikon / NTB
---
