Charap jobber som senioranalytiker i den amerikanske tankesmia Rand. Han har doktorgrad i statsvitenskap fra Oxford University, og har i tillegg vært rådgiver under tidligere president Barack Obama i Det hvite hus.
Høsten 2021 var Charap del av en analytikergruppe som forutså Vladimir Putins og Russlands fullskala-invasjon av Ukraina. Charap anslo selv at en invasjon ville skje i februar 2022. Invasjonen fant til slutt sted 24. februar 2022.
– Da vi så de russiske styrkenes bevegelser i forkant, var det vanskelig å tolke det som noe annet enn opptakten til en invasjon, innleder Charap til Dagsavisen.
– Spesielt siden disse bevegelsene ikke var akkompagnert av en seriøs hensikt om diplomati, noe vi tidligere har sett eksempler på når Russland har brukt øvelser og andre militære grep for å få viljen sin – men uten å faktisk bruke makt.
Les også: Russere i Norge kobles til Putins regime. Nå lover Støre å ta grep
Sjokkert av Putins trekk
– Du forutså invasjonen, men hvordan reagerte du da den faktisk begynte?
– Selv om jeg hadde forventet det, var det likevel sjokkerende. Vladimir Putin hadde jo allerede angrepet Ukraina siden 2014, men det som skjedde i februar 2022 var likevel en dramatisk eskalering og et stort vendepunkt i Russlands samspill med resten av verden, svarer Charap.
Analytikeren uttalte i fjor at han ikke tror krigen vil ende på slagmarken. I tidsskriftet Foreign Affairs og til dansk TV 2 har han i stedet pekt på situasjonen som er gjeldende på Koreahalvøya, der Nord- og Sør-Korea er delt av en demilitarisert sone med en pågående uløst konflikt.
---
Koreakrigen var en krig mellom Nord-Korea og Sør-Korea som varte fra 1950 til 1953. Krigen brøt ut 25. juni 1950, og ble et oppgjør mellom øst og vest som varte i tre år og endte med en våpenhvile. Partene har imidlertid ennå ikke underskrevet en fredsavtale. (Kilde: Store norske leksikon)
---
Resultatet i Ukraina-krigen vil i så fall bli en våpenstillstand der ingen av krigens parter er enige om hvilken grense de anerkjenner som internasjonal grense.
– Jeg mener absolutt at analysen min står seg. Og i stedet for å bruke begrepet «forutse», foretrekker jeg å snakke om mest sannsynlige utfall («higher probability outcomes», journ.anm.), sier Charap og utdyper:
– Selv om Ukraina sliter i krigen nå, er det mest sannsynlige utfallet fortsatt en situasjon der ingen av partene oppnår en absolutt seier. Verken Russland eller Ukraina har oppnådd sine territorielle mål, og begge parter har evnen til å utgjøre en trussel mot den andre når kampene en gang opphører. Så jeg holder meg til det jeg tidligere har sagt.
For selv hvis Russland i ytterste konsekvens skulle ta i bruk kjernefysiske våpen, vil heller ikke dét garantere en total russisk seier, har Charap tidligere poengtert.
Dagsavisen omtalte høsten 2022 tidligere CIA-sjef David Petraeus’ uttalelser om at et svar fra Nato, og da spesielt USA, kan være å «ta ut enhver russisk konvensjonell styrke vi kan se og identifisere» dersom Russland skulle bruke atomvåpen i Ukraina.
Koreahalvøya og Ukraina
En demilitarisert sone som Charap snakker om vil i Russlands og Ukrainas tilfelle være langt mer omfattende enn den på Koreahalvøya. BBC anslo i februar at kontaktlinjen i Ukraina-krigen er på godt over 1000 kilometer. Til sammenligning er den demilitariserte sonen mellom Nord- og Sør-Korea på «bare» 250 kilometer.
– Vi snakker om en utrolig lang kontakt- og konfliktlinje i Ukraina. Men jeg tror man kan finne innovative måter å overvåke en slik våpenhvile på, sa Charap i fjor.
Krigen mellom Nord- og Sør-Korea er aldri formelt avsluttet, men de to landene har nå levd som naboer i 70 år.
Charap røper at han har fått ulike reaksjoner på analysen om hvordan krigen vil ende.
– Folk har ulike syn. Det er mange sterke meninger om krigen der ute. Og det er mange følelser i spill, spesielt for ukrainerne, men også for europeere i en bred forstand, sier Russland- og Ukraina-eksperten.
Les også: Ekspert ut mot Krim-utspill fra Russland: – Galskap
Professor: – Frossen konflikt en mulighet
Professor Paal Sigurd Hilde ved Institutt for forsvarsstudier (IFS), som deltok i et ekspertpanel under forrige ukes 75-årsmarkering av Nato i Oslo, er på samme linje som Charap. Han mener nemlig også at krigen kan ende i en situasjon som på Koreahalvøya.
– Jeg håper jo ikke det, men er redd for at vi kan havne der, sier Hilde til Dagsavisen.
For det virker ikke som om noen av partene per i dag har evnen som skal til for å vinne, påpeker den norske professoren.
– Og da, på et eller annet tidspunkt, vil kreftene ta slutt på begge sider. Forhåpentlig først i Russland, slik at Ukraina kan vinne fram, men det er på langt nært sikkert. Så da kan vi fort havne i en situasjon hvor dette blir en vedvarende frossen konflikt.
Les også: Eksgeneral advarer: – Ukraina taper denne krigen
Donald Trumps betydning
Den rent geografiske forskjellen på kontaktlinjen i Ukraina, versus den på Koreahalvøya, vanskeliggjør ikke nødvendigvis utfallet av Samuel Charaps analyse, ifølge Hilde.
– Men når evnen til å krige en gang går mot slutten, må vi håpe at Russland ikke velger å ty til kjernefysiske våpen, noe de selvfølgelig har mulighet til. Dét vil nok imidlertid være et steg for langt for en del av russernes støttespillere, for eksempel Kina, som man i så fall må håpe bidrar til å hindre russerne i bruken av slike våpen.
Både Charap og Hilde svarer at det er vanskelig å si hvordan en eventuell Donald Trump-seier i USA-valget 5. november vil påvirke krigen. Eksperter og politikere frykter at han skal stanse Ukraina-støtten fra USA helt, og ekspresidenten har selv truet med å trekke USA ut av Nato.
– Trump har jo sagt at han skal løse situasjonen (i Ukraina) på 24 timer. Det kommer han selvfølgelig ikke til å klare, men det er helt uforutsigbart hva han kommer til å foreta seg. Frykten blant flere land er at han skal presse Ukraina til å gi noe fra seg. Går Trump for dét, vil han neppe få sterk støtte i Europa. Spørsmålet blir da hva noe slikt vil kunne bety for det transatlantiske samarbeidet, sier Paal Sigurd Hilde.
Les også: Putins mektige rådgiver tordner mot Nato: – En kilde til fare
En diplomatisk løsning på krigen?
Forrige måned skrev Samuel Charap og Jeremy Shapiro teksten «How to Pave the Way for Diplomacy to End the War in Ukraine» i Foreign Affairs, om hvordan diplomati fortsatt kan bane vei for krigens punktum. Shapiro er leder i tenketanken European Council on Foreign Relations (ECRF).
Ingen reelle, formelle forhandlinger har så langt funnet sted mellom Moskva og Kyiv, men Charap og Shapiro skriver at det i det minste er på tide å «snakke om å snakke». Charap forklarer:
– Du må ikke nødvendigvis tro at forhandlinger er nært forestående, men heller tenke at du må være forberedt på muligheten når den faktisk byr seg.
Charap og Shapiro oppfordrer til «en samtale mellom Ukraina og dets allierte» om utforming av en diplomatisk strategi for å få krigen til å ende.
«For selv om en krigsavsluttende avtale virker uaktuell for øyeblikket, bør alle parter ta steg for å forberede et møte med forhandlingsbordet i framtiden», mener duoen.
Charap understreker også viktigheten av åpne kommunikasjonslinjer.
– Da tenker jeg ikke nødvendigvis på formelle linjer, men rett og slett å ha kanaler der man kan utveksle tanker og betraktninger. Denne typen kanaler har vært nærmest ikke-eksisterende en god stund nå.
Les også: Svensk ekspert: – Vil se et Nato 2.0
Mistilliten mellom Moskva og Kyiv
I sin tekst i Foreign Affairs peker Charap og Shapiro videre på mistilliten som eksisterer mellom Russland og Ukraina.
– Hvor vanskelig vil det være å bryte denne mistilliten?
– Den er et stort problem, men mistillit er på ingen måte unikt for denne konflikten. Det er mangel på tillit i enhver krig. Så selv om det er et problem, er det et problem for alle kriger – og dermed har det også vært tilfellet for enhver forhandlingsrunde som har stanset de krigene. Å bli fiksert på eksisterende mistillit er dermed lite produktivt, svarer Charap til Dagsavisen.
– Hvilket syn har Vladimir Putin på eventuelle forhandlinger, tror du? Flere eksperter har jo pekt på at han vil ønske å presentere ethvert utfall som en seier.
– Det er noe man bør forvente. I en krig som ikke ender med en definitiv seier, vil begge parter hevde at de har vunnet på en eller annen måte, avslutter Russland- og Ukraina-eksperten.
Har du sett denne? Klitsjko om Putins angrep: – Dette er terror, ikke krig
Les også: Advarer om Putins krigsøkonomi: – Det er ikke sunt
Les også: Han advarer om storkrig i Europa: – Det er ikke lenger en fantasi
---
Fakta om krigen i Ukraina
- Russland og president Vladimir Putin invaderte Ukraina med store styrker 24. februar 2022.
- Russiske styrker og russisk-støttede separatister kontrollerte fra før Krim-halvøya og deler av de ukrainske fylkene Donetsk og Luhansk.
- Siden invasjonen har russiske styrker tatt kontroll over enda flere områder øst og sør i Ukraina. De russiskokkuperte områdene utgjør nå rundt 18 prosent av landet.
- Frontene i krigen har i stor grad vært fastlåst siden høsten 2022.
- Ukrainas og president Volodymyr Zelenskyjs uttalte mål er å gjenerobre alle de russisk-okkuperte områdene, inkludert Krim-halvøya som ble annektert av Russland i 2014.
- Vestlige land støtter Ukraina med store mengder våpen og militært utstyr.
- Verken Ukraina eller Russland oppgir hvor mange soldater de mister på slagmarken. Det anslås at opptil 500.000 soldater er drept og såret i krigen, og flertallet av disse skal være russiske.
- FN har registrert over 10.000 drepte sivile i Ukraina, men det reelle tallet er trolig langt høyere.
- 6,5 millioner ukrainere har flyktet fra landet siden invasjonen, og ytterligere 3,7 millioner er internt fordrevne.
(Kilder: FN, The New York Times, NTB)
---
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
