Advarer Nato-land: – Spiller russisk rulett

Medlemsland som ikke oppfyller Natos krav om å bruke minst to prosent av BNP på forsvar, spiller russisk rulett med Vestens framtid, sier Shapps til storavisen The Telegraph. Også medier som Daily Mail og Nettavisen har omtalt saken.

– De allierte må akseptere at vi nå lever i en førkrigstid, sier han. Det samme har Polens statsminister Donald Tusk nylig uttalt.

18 land er forventet å nå Nato-målet om to prosent i 2024, ifølge avisen. Jonas Gahr Støre bekreftet på Nupis Nato-markering i Oslo torsdag at Norge når målet i sommer.

– Men vi må også høyne dette målet. Likevel er det slik at noen land ikke engang når to prosent. Dét kan ikke fortsette. Vi kan ikke spille russisk rulett med framtiden vår, sier Grant Shapps.

---

Russisk rulett defineres som et hasardspill med livet som innsats. (Store norske leksikon)

---

Ber Europa våkne opp i kampen mot Putin

Selv bruker britene 2,3 prosent på forsvar for øyeblikket. Og det pågår tøffe politiske diskusjoner rundt hvorvidt når og om tallet skal ytterligere opp, ifølge The Telegraph.

Britenes utenriksminister David Cameron hadde samme utspill som Shapps i Brussel onsdag, da Nato-landenes utenriksministre samlet seg for å markere alliansens 75-årsdag.

Budskapet er det samme en rekke eksperter og politikere har kommet med den siste tiden. Finlands tidligere president Sauli Niinistö sa torsdag til Dagsavisen at Europa må vise styrke og «våkne opp» i kampen mot Russland og landets president Vladimir Putin.

– Vi må få Putin til å tenke seg om når han aner svakhet i Vest-Europa. Det handler om å vise styrke. Ikke for å føre krig, men for å sikre freden, sa finnen.

«Våkn opp»-budskapet speiler det Finlands tidligere statsminister Sanna Marin uttalte da hun gjestet Oslo i januar.

Dagsavisen har også tidligere omtalt utspill fra eksperter og politikere om at Europa og europeiske Nato-land må gjøre seg mer uavhengig av USA framover, spesielt med tanke på en eventuell Donald Trump-seier i presidentvalget i USA 5. november.

Trump har truet med å trekke USA ut av Nato og å stoppe Ukraina-støtten, noe som har ført til formaninger om «Trump-sikring» av Europa.

Les også: USA-ekspert: – Han trekker stemmer på navnet sitt (+)

Donald Trump og Nato

Britiske Fiona Hill, Russland-ekspert og tidligere Trump-rådgiver i Det hvite hus, uttalte i høst at Nato-landene i Europa bør «fokusere mye på egen sikkerhet og på kvaliteten i egne demokratiske institusjoner» i påvente av en mulig Trump-seier.

Forsvars- og sikkerhetspolitisk ekspert Robert Dalsjö ved svenske FOI uttalte før helgen til Dagsavisen at han tror på et «Nato 2.0» i fortsettelsen.

– Et Nato 2.0 handler ikke bare om å styrke evnen til å holde stand mot Øst, for Russland vil være en trussel lenge, men også om at Europa må ta på seg en del byrder som USA har hatt i lang tid, forklarte svensken.

Har du sett denne? Advarer om Putins krigsøkonomi: – Det er ikke sunt

Les også: Han advarer om storkrig i Europa: – Det er ikke lenger en fantasi

Les også: Eksperten forutså Putins invasjon. Slik spår han at krigen ender

---

Fakta om Nato (North Atlantic Treaty Organization)

• 1949: Den nordatlantiske traktats organisasjon grunnlegges for å hindre videre sovjetisk ekspansjon og en ny bølge av europeisk militarisme. De tolv opprinnelige medlemslandene er USA, Canada, Storbritannia, Belgia, Danmark, Frankrike, Island, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal og Norge.
• 1952: Hellas og Tyrkia blir med da alliansen for første gang utvides.
• 1955: Vest-Tyskland blir medlem. Sovjetunionen og sju østeuropeiske land svarer med å danne den militære og sikkerhetspolitiske alliansen Warszawapakten.
• 1982: Spania blir Natos 16. medlem.
• 1991: Sovjetunionen oppløses. Det samme gjør Warszawapakten.
• 1994: Finland og Sverige blir med i Natos partnerskap for fred. Året etter slutter de seg også til EU. Dermed er de ikke lengre nøytrale, men forblir militært alliansefrie.
• 1999: Tre tidligere medlemsland i Warszawapakten – Tsjekkia, Ungarn og Polen – blir med i Nato.
• 2001: Som følge av terrorangrepet i USA 11. september utløses for første gang Natos artikkel 5, altså at et angrep på ett Nato-land regnes som et angrep på hele forsvarsalliansen.
• 2002: Nato-Russland-rådet dannes for å hjelpe Natos medlemmer til å samarbeide med Russland om sikkerhetsspørsmål.
• 2004: Sju nye land blir medlemmer, den største utvidelsen av Nato til dags dato. Dette er Bulgaria, Romania, Slovakia, Slovenia, Estland, Latvia og Litauen. De tre sistnevnte er de eneste tidligere sovjetrepublikkene som har sluttet seg til alliansen.
• 2009: Kroatia og Albania blir medlem.
• 2014: Nato suspenderer det meste av samarbeidet med Russland etter annekteringen av Krim.
• 2017: Montenegro blir medlem.
• 2020: Nord-Makedonia blir Natos 30. medlem.
• 2022: Sverige og Finland søker om Nato-medlemskap etter Russlands invasjon av Ukraina. Planen var at de to landene skulle gå inn i alliansen samtidig. Men Tyrkia og Ungarn vegrer seg for å ratifisere Sveriges søknad.
• Mars 2023: Det blir klart at Finland vil gå inn i Nato uten å vente på Sverige.
• 4. april 2023: Finland blir Natos 31. medlem.
• 10. juli 2023: Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan åpner for svensk Nato-medlemskap.
• 23. januar 2024: Tyrkias nasjonalforsamling godkjenner med overveldende flertall Sveriges Nato-søknad. President Recep Tayyip Erdogan undertegner Tyrkias ratifisering to dager etter.
• 26. februar 2024: Ungarns nasjonalforsamling stemmer for å ratifisere Sveriges søknad etter at regjeringspartiet Fidesz få dager tidligere anbefalte de folkevalgte å gjøre det.
• 5. mars: Ungarns president Tamás Sulyok undertegner ratifiseringen av søknaden.
• 7. mars: Sveriges statsminister Ulf Kristersson signerer tilslutningsprotokollen i Washington D.C., som deretter blir overlevert og undertegnet fra amerikansk hold. Sverige er med det Natos 32. medlem.
• 11. mars: Det svenske flagget heises utenfor Nato-hovedkvarteret i Brussel.
• 4. april 2024: Nato fylte 75 år.

Kilde: NTB

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Les også: Eks-general advarer: – Ukraina taper denne krigen