Advarer om Putins krigsøkonomi: – Det er usunt

Russland er på god vei mot å bli en krigsøkonomi. Landets våpenindustri produserer nå uten stans som et ledd i landets krig mot Ukraina. I 2023 prioriterte Russland forsvar høyere enn alle Nato-landene i Europa, ifølge tall fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Carnegie Endowment for International Peace-analytiker Alexandra Prokopenko, som tidligere jobbet for den russiske sentralbanken, sier i et intervju med tyske Der Spiegel at russisk økonomi har vokst raskere enn dens potensial faktisk tillater. Rekordlav arbeidsledighet og et arbeidsmarked som nå er «på grensen» er to av symptomene, forklarer hun.

– Det er en usunn situasjon. På lang sikt har ikke russisk økonomi ressursene som skal til for å håndtere en slik vekst, spår Prokopenko.

Putins trilemma

Analytiker Prokopenko har tidligere pekt på det hun kaller president Putins «trilemma». Et trilemma opererer med tre dårlige utfall.

– Vladimir Putin har en tresidig utfordring: For det første må han finansiere krigen i Ukraina, for det andre må han opprettholde levestandarden hos eget folk og for det tredje må han ivareta makroøkonomisk stabilitet, sa Prokopenko i januar.

– For å løse det første og det andre, så vil det kreve økt pengebruk. Dét vil blåse opp inflasjonen og dermed forhindre oppnåelsen av det tredje, la hun til.

En fersk publikasjon fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) peker på at Russlands økonomi vokser, samt at den har overgått forventningene til utvikling. «Veksten er i hovedsak drevet av høyt offentlig forbruk og høye oljeinntekter. Forsvaret prioriteres svært høyt», heter det i publikasjonen, som er ført i pennen av forskerne Cecilie Sendstad og Julie Helseth Udal.

Putin og Kreml skyver foran seg de økonomiske utfordringene knyttet til selve finansieringen krigen, spesielt nedbetalinger av statsgjeld – nærmere bestemt til ut på 2030-tallet, ifølge FFI-forskerne. Også Alexandra Prokopenko sier at økonomien ikke vil ha problemer på kort sikt.

---

En krigsøkonomi innebærer at det må gjøres betydelige omprioriteringer i produksjonen av konsumvarer for å tilpasse produksjonen til behovene i forsvarsproduksjonen. Som oftest brukes skattepenger for å finansiere krigføringen, og i tillegg kan landet ta opp lån for å finansiere forsvarsutgifter. Forfatterne Will Kenton og Michelle Scott beskriver at land med krigsøkonomi ofte opplever nedgang i øvrig produksjon og i innenlandsk samfunnsutvikling. (Kilde: FFI)

---

Les også: Nato advarer Putin: – Tiden er ikke på din side

– Slik kan man «blø ut» Russlands økonomi

Prokopenko peker samtidig på at sanksjonene fra Vesten ikke har påvirket russisk økonomi som ønsket så langt. Det samme har blant andre eks-Nato-sjef Anders Fogh Rasmussen poengtert tidligere. Analytikeren mener det er på tide å tenke nytt i den forbindelse.

– I stedet for å lage en vegg mellom Vesten og russiske penger, kan man tvert imot forsøke å stimulere til utstrømning av kapital fra Russland. Hver milliard mindre i Russland, betyr mindre støtte til den russiske krigsmaskinen, sier hun til Der Spiegel og tilføyer:

– Jeg tror det er på tide at Vesten gjør alt for å oppmuntre til både hjerneflukt og kapitalflukt fra Russland. Det vil undergrave Putins regime, og det vil sakte kunne «blø ut» Russlands økonomi.

Sjefforsker Cecilie Sendstad i FFI er forelagt uttalelsene fra Prokopenko.

– Prokopenko påpeker at sanksjonene ikke klarer å strupe den russiske økonomien. Så er det et spørsmål om tiltakene hun foreslår vil kunne avhjelpe dette. Det vil definitivt kunne ha effekten hun beskriver – altså overkomme problemene flere russere har med å trekke seg ut av økonomien. Men det er også noen andre sider som bør tas hensyn til, innleder Sendstad til Dagsavisen.

FFI-forskeren mistenker at regimet vil kunne innføre en del mottiltak og press om å ikke forlate økonomien, noe Prokopenko beskriver at allerede skjer.

– Det er sannsynligvis mange russere som sitter regimet nært som skor seg på dagens sanksjonsregime. De fyller gapene som Vesten etterlater. For eksempel ble jo Carlsberg i Russland overtatt og overlatt i russiske hender. Dette er det nok noen som har tjent en del på, sier Sendstad.

Les også: Niinistö om Putins krig: – Nå må vi våkne

Risiko for Vesten

Dette er noe som også beskrives i den ferske FFI-publikasjonen:

«Økonomisk teori om sanksjoner tilsier at disse kan bidra til økt støtte for regimet blant personer som står regimet nærmest. Dette skyldes at sanksjonene gir muligheter for personlige gevinster, for eksempel ved å overta handelsmuligheter etter at vestlige bedrifter har trukket seg ut, eller ved å etablere nye handelskanaler for å sikre tilgang på vestlige varer ad omveier», heter det i forskernes tekst.

– Studier har også vist at økt grad av hemmelighold i en økonomi tilrettelegger for mer korrupsjon – og «økt grad av hemmelighold» er definitivt noe som preger den russiske økonomien nå. Det er altså sannsynligvis mange som sitter med mye kapital som ikke vil forlate Russland, mener Sendstad.

Større grad av åpenhet for å ta imot russisk kapital og humankapital innebærer også en risiko for Vesten, ifølge FFI-forskeren.

– Hvordan klarer vi å skille mellom dem som ønsker å komme seg vekk fra det russiske regimet, og dem som er på jakt etter inntjening – som de kan bruke på å støtte den russiske økonomien – eller tilgang på teknologi? Undrer hun.

Les også: Svensk ekspert: – Vil se et Nato 2.0

Krigen koster milliarder

I den ferske publikasjonen fra FFI estimeres det at Russlands kostnader ved å føre krig i Ukraina koster landet rundt 20 milliarder rubler hver dag, tilsvarende 220 millioner dollar og drøyt 2,38 milliarder norske kroner.

– Det er jo et stort tall. Men hvor mye er 2,38 milliarder daglig egentlig for Kreml?

– Det er ganske mye. I notatet vårt beskriver vi budsjettsituasjonen i Russland, og der ser du at totale inntekter fra petroleumsvirksomheten i statsbudsjettet utgjorde 8800 milliarder rubler. Vi viser (se tabell under, journ.anm.) hvor mye som brukes til ulike politikkområder totalt i hele Russland, inkludert regionenes betaling for samfunnsoppgavene, og ser at kostnaden utgjør omtrent like mye som Russland totalt bruker på utdanning eller på helse i løpet av et år, svarer Sendstad.

Har du sett denne? Han har medisinen mot Putin-frykt: Vær mer «finsk»

Les også: Klitsjko om Putins angrep: – Dette er terror, ikke krig

Les også: Tidligere CIA-sjef: – Trump er og blir ukvalifisert

---

Fakta om Vladimir Putin

• Vladimir Vladimirovitsj Putin ble født i Leningrad, nå St. Petersburg, 7. oktober 1952.
• Tidligere KGB-agent. I 1998 ble han sjef for den russiske sikkerhetstjenesten FSB.
• Ble i 1999 utnevnt til statsminister av president Boris Jeltsin. Da Jeltsin gikk av 31. desember 1999, ble Putin fungerende president.
• Ble formelt valgt til president i 2000 og gjenvalgt for en ny fireårsperiode i 2004.
• I 2008 ble han statsminister under president Dmitrij Medvedev. I henhold til grunnloven kunne ikke russiske presidenter sitte i mer enn to perioder på rad.
• I mars 2012 ble han igjen valgt til president for seks nye år.
• Putin ble i 2018 gjenvalgt for en ny seksårsperiode med nesten 77 prosent av stemmene, ifølge de offisielle resultatene.
• En grunnlovsendring i 2020 gjorde det mulig for Putin å beholde makten helt til 2036.
• I februar 2022 invaderte Putin Ukraina med store militære styrker.
• I mars i år ble Putin gjenvalgt som president med minst 87 prosent av stemmene etter at alle reelle opposisjonskandidater var utestengt fra valget.

(Kilder: NTB, AFP, The New York Times)

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Les også: Advarer Nato-land: – Spiller russisk rulett

Les også: Han advarer om storkrig i Europa: – Alarmistisk, svarer norsk ekspert

Les også: Eksperten som forutså Putins invasjon: – Krigen får ikke én vinner