Ti år etter at Russland tok Krim-halvøya fra Ukraina, gjentar Kreml sine påstander om at Krim-annekteringen var helt i tråd med folkeretten. Den internasjonale holdningen er imidlertid det motsatte, nemlig at annekteringen er i strid med folkeretten.
I 1954 ble Krim formelt overført fra Sovjetunionen til den daværende sovjetrepublikken Ukraina. Halvøya forble en del av ukrainsk territorium etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991, før Putins grep i 2014.
– Krim-halvøya er en uatskillelig del av Den russiske føderasjonen, både de jure og de facto. Erklæringen av Krims uavhengighet og inkludering i Den russiske føderasjonen var i fullt samsvar med folkeretten, sier Dmitrij Peskov til det russiske statlige nyhetsbyrået Tass.

Peskov er talsmann for både Kreml og president Vladimir Putin.
---
De jure er latin og betyr «i samsvar med retten», «rettslig» eller «etter loven». De facto betyr «faktisk», «i gjerning» eller «i realiteten». De facto brukes både i folkeretten og i dagligtale. (Store norske leksikon)
---

Putins grep
Under påskudd av militærøvelse sendte Russlands president Vladimir Putin spesialstyrker til Krim-halvøya i mars 2014, og kort tid etter ble regjeringskontorene og det lokale parlamentet inntatt av soldater uten uniform. En prorussisk politiker ble innsatt som «statsminister», skriver NTB.
En svært omdiskutert folkeavstemning 16. mars 2014 endte med flertall for gjenforening med Russland, og 18. mars erklærte Putin-regimet Krim som en del av Russland. Norge var et av mange land som fordømte dette, ifølge nyhetsbyrået.

Professor Evhen Tsybulenko, som blant annet har folkeretten og geopolitikk som spesialfelt, er hoderystende til Peskovs og Kremls ferske Krim-utspill.
– Det er knapt verdt å kommentere slik galskap og propaganda fra Russlands side. En rekke resolusjoner fra blant andre FN, Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE) og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) har forklart situasjonen sett fra folkerettens perspektiv, poengterer ukrainsk-estiske Tsybulenko til Dagsavisen.

Tsybulenko er professor på juridisk fakultet ved Tallinn University of Technology. Han deltok som ekspert under Ukraina-konferansen på OsloMet før jul.
Les også: – Det kan ta flere tiår å stille Putin til ansvar
FN: Russland brøt folkeretten
I 2020 vedtok FNs hovedforsamling en resolusjon som ba Russland om straks å avslutte sin «midlertidige okkupasjon» av Krim-halvøya. Resolusjonen er ikke bindende, men har politisk betydning, skrev NTB den gang.

I 2017 fastslo FN at Russland hadde brutt folkeretten under sin framferd på Krim-halvøya. I en rapport skrev FNs høykommissær for menneskerettigheter at Russland «påtvinger folk russisk statsborgerskap», og at «hundrevis av fanger er blitt overført til fengsler på russisk område på fastlandet». Russland har avvist anklagene.
---
Folkerett er rettsregler som gjelder forholdet mellom stater, men og mellom stater og internasjonale institusjoner, som FN og EU og til en viss grad også enkeltpersoner. FN er både en arena der folkerett blir laget, og en aktør som passer på at folkeretten følges. (FN)
---
I 2022 ble Russland formelt ekskludert fra Europarådet på grunn av invasjonen og krigen i Ukraina. PACE vedtok enstemmig at Russland skulle kastes ut. I etterkant kalte Russlands utenriksdepartement Europarådet for «et russofobisk instrument», ifølge NTB.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Putins rettferdiggjøring
Russlands president Vladimir Putin har blant annet brukt historiske elementer og russisk identitet som forklaring på annekteringen av Krim. I boken The New Russian Nationalism av forsker Helge Blakkisrud ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), påpeker forfatteren at innlemmelsen av Krim i Den russiske føderasjon ble legitimert av Kreml på to grunnleggende måter: For det første som en handling for å rette opp historiske urettferdigheter, og for det andre at Krim ble betraktet som «ur-russisk jord» og Sevastopol som en russisk by.
– Påstanden om at Krim historisk er russisk territorium, er en Kreml-skapt myte. Dessverre har denne myten fått gjennomslag flere steder, også i Vesten. Men Krim-halvøya har gjennom historien vært bebodd av flere ulike sivilisasjoner, deriblant grekere, romere og de innfødte Krim-tatarene. Halvøya var ikke engang del av det som skulle bli Russland i det 18. århundre, sier Evhen Tsybulenko.
Den 26.000 kvadratkilometer store halvøya på nordkysten av Svartehavet ble første gang okkupert av russerne i 1771, under Katarina den store.
– Det russiske imperiet erobret Krim, men hersket over det i mindre enn 200 år. Dessuten inkluderte imperiet Ukraina, ikke bare Moskva. Så Krim var like mye ukrainsk som det var russisk. De innfødte Krim-tatarene ble i tillegg deportert fra halvøya av Josef Stalin, og fikk kun lov å vende tilbake etter Sovjetunionens kollaps i 1991, sier professoren.
Les også: Medvedev med «fredsplan» for Ukraina: – En bevisst hånlig tone
Krim – en forhandlingsbrikke for Ukraina?
Ukrainske myndigheter krever stadig å få tilbake alt av territorium som Russland har tatt siden 2014 – ikke bare i Øst, men også Krim-halvøya. Lørdag sa Pål Kolstø, professor i russlandsstudier ved Universitetet i Oslo (UiO), til Dagsavisen at han tror Krim kan bli en forhandlingsbrikke for Ukraina og president Volodymyr Zelenskyj.
– Prinsipielt sett handler Ukrainas krav om at et annet land ikke bare skal kunne få «forsyne seg» av et annet lands territorium, slik Russland har gjort. Det bør man selvfølgelig ikke kunne gjøre heller, og det er nok en del på Krim som vil tilbake under Ukraina. Men jeg tror det også kan handle om at Zelenskyj vil kunne si så lenge som mulig at han «vil ha tilbake alt». Så kan han heller si «Krim kan vi gi oss på» den dagen han eventuelt sitter ved forhandlingsbordet, sa Kolstø.

Tsybulenko mener imidlertid at dette ikke vil bli vurdert fra ukrainsk side.
– Gir man Vladimir Putin noe som helst av ukrainsk territorium, vil det gi ham et signal om at «dette er greit». Da oppnår man slik jeg ser det bare å «godkjenne» maktbruk som middel for å oppnå det han og Kreml ønsker, og dette vil invitere til ytterligere militær eskalering på et senere tidspunkt, sier professoren.
– En type «fred» der Russland får Krim vil bare være et midlertidig pusterom. Putin ville ha brukt denne tiden til å bygge seg opp igjen, for så å fortsette med mer krig, sier Tsybulenko.

Professoren mener Russlands handlinger i byer som Butsja og Irpin har vist Ukraina at forhandlinger med russerne og Putin er håpløst.
De to byene ble i fjor vår et åsted for en av en Ukraina-krigens verste forbrytelser. Over 400 sivile ble funnet drept, flere av dem nedgravd i massegraver i skogholt i nærheten av Butsja, skriver NTB.
Har du sett denne? Eks-general advarer: – Ukraina taper denne krigen
Les også: Putin «måtte» ta Krim. Russland-ekspert gir svar på hvorfor
Les også: Bildt om Putins krig: – Sannhetens øyeblikk for Europa

---
Fakta om krigen i Ukraina
- Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina 24. februar 2022, åtte år etter at konflikten tente til da russerne annekterte Krim-halvøya og senere områder i Øst i 2014.
- Siden invasjonens start i 2022 har russiske styrker tatt kontroll over enda flere områder øst og sør i Ukraina. De russiskokkuperte områdene utgjør nå rundt 18 prosent av landet.
- Frontene i krigen har imidlertid i stor grad vært fastlåst siden høsten 2022.
- Ukrainas uttalte mål er å gjenerobre alle de russisk-okkuperte områdene, inkludert Krim-halvøya.
- Vestlige land støtter Ukraina med store mengder våpen og militært utstyr.
- Verken Ukraina eller Russland oppgir hvor mange soldater de mister på slagmarken. Det anslås at opptil 500.000 soldater er drept og såret i krigen, og flertallet av disse skal være russiske.
- FN har registrert over 10.000 drepte sivile i Ukraina, men det reelle tallet er trolig langt høyere.
- 6,5 millioner ukrainere har flyktet fra landet siden invasjonen, og ytterligere 3,7 millioner er internt fordrevne.
(Kilder: NTB, FN, The New York Times)
---