– Jeg tror ikke europeiske ledere er tjent med å tegne et dommedagsscenario av en eventuell Trump-seier i valget 5. november. Det er mye som kan gjøres for å hindre at det blir en katastrofe, sier Karsten Friis til Dagsavisen.
Hans forskningsområder er sikkerhets- og forsvarspolitikk i Europa, med vekt på Nato.
Britiske Fiona Hill, Russland-ekspert og tidligere Trump-rådgiver i Det hvite hus, uttalte i høst at Nato-landene i Europa bør «fokusere mye på egen sikkerhet og på kvaliteten i egne demokratiske institusjoner» i påvente av en mulig Trump-seier i USA-valget 5. november.
I podkasten «The News Agents» ga hun uttrykk for sterk bekymring rundt en eventuell Donald Trump-retur, og oppfordret derfor britiske og europeiske ledere til å «tenke på det vi selv kan gjøre noe med i forkant».
– Selvfølgelig sitter Vladimir Putin og stirrer på klokka nå. Det er også en grunn til at vi ikke burde gjøre det, sa Hill, og viste til spekulasjoner om at Putin håper på en Trump-seier i forbindelse med krigen i Ukraina.
Carl Bildt: – Tenk nøye gjennom det
Og Hill er ikke alene.
– Kan EU bli «Trump-sikret»? Det gjenstår å se, men det er viktig å tenke nøye gjennom dette spørsmålet, skriver Carl Bildt, tidligere statsminister i Sverige, på X/Twitter.
Bildt viser til et ferskt innlegg i tidsskriftet Foreign Affairs, med tittelen «Trump-proofing Europe». Innlegget er ført i pennen av flere, deriblant Spanias tidligere utenriksminister Arancha Gonzalez Laya.
Forfatterne av innlegget peker på at Europa i flere tiår etter andre verdenskrig så på USA som den ultimate garantist for egen sikkerhet.
«I store spørsmål har Europa sett til Washington D.C., for eksempel rundt Nato-politikk, atomvåpen-avskrekking og finanskrisen. I tillegg kuttet europeiske land kraftig i forsvarsbudsjettene sine etter den kalde krigen», skriver Laya og medforfatterne Camille Grand, Katarzyna Pisarska, Nathalie Tocci og Guntram Wolff.
De poengterer at da Russland og president Putin annekterte den ukrainske Krim-halvøya i 2014, svarte Europa «med svake sanksjoner og et halvhjertet forsøk på diplomatiske kompromisser».
Over de siste årene har verden derimot sett glimt av et sterkere kontinent, mener de, og viser til en sterkere og mer forent front i møtet med russisk aggresjon i Ukraina.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Trump: – Vi vil ikke hjelpe dere
Men Europa kan ikke stole på et vennlig USA mer, hevder forfatterne, som i stedet ber Europa forberede seg på en mulig Trump-seier i november, fordi det kan medføre store endringer i forholdet.
Donald Trump har blant annet truet med å trekke USA ut av Nato – selv om Kongressen nylig har gjort dette litt vanskeligere for en president. Trump har i tillegg truet med å trekke støtten til Ukraina, noe som kan få enorme geopolitiske konsekvenser.
Forfatterne skriver at Europa derfor må være klart for et svekket forhold til sin mektige allierte. Første steg må være å endre tankegangen rundt forsvar, hevder de. På kort sikt må europeerne blant annet øke våpenproduksjonen og våpenstøtten til Ukraina. På lang sikt mangler Europa et fungerende institusjonelt rammeverk som kan reagere på sikkerhetsproblemer skapt av for eksempel Kina – eller USA. Forfatterne peker også på manglende økonomisk integrering mellom EU-landene.
Nylig fortalte EU-kommissær Thierry Breton om et møte tilbake i 2020, der Donald Trump skal ha sagt at USA ikke vil svare dersom Europa angripes.
– Du må forstå at dersom Europa angripes, vil vi aldri komme og hjelpe og støtte dere, sa Trump, ifølge Breton.
[ Peker på Putins neste mål: – Vi må være klare ]
– Ta Donald Trumps kritikk på alvor
Dette har bidratt til uroen rundt Trump og USA-valget. Men mye kan altså gjøres fra EUs og Natos side i forkant, ifølge Karsten Friis.
– Det første er å ta kritikken til Donald Trump på alvor: Øke forsvarsbudsjettene signifikant, sier Nupi-forskeren.
Under Donald Trumps presidentperiode i 2016-2020 beskyldte han europeiske land som Tyskland for å være gratispassasjerer og truet med å trekke USA ut av alliansen. I januar skrev NTB at kun ti Nato-land i Europa oppfyller alliansens mål om å bruke 2 prosent av bruttonasjonalprodukt på forsvar, viser en tysk rapport.
Rapporten ser ikke på USA, men påpeker at landet står for 70 prosent av Natos forsvarsutgifter. I årsrapporten til Nato-sjef Jens Stoltenberg i fjor står det at USA brukte 3,5 prosent av BNP på forsvar i 2022.
Det andre Europa må gjøre i tillegg til økning av forsvarsbudsjettene, sier Karsten Friis, er å ta et klart politisk eierskap til Ukraina.
– Begge deler for å motvirke et mulig amerikansk argument om at europeere er gratispassasjerer, poengterer han.
[ Trump ikke immun mot anklager om forsøk på å omstøte valget i 2020 ]
Peker på Natos toppmøte
Natos toppmøte i Washington i sommer, som finner sted rett før kongressen til Det republikanske partiet, er en god anledning for å vise en samlet europeisk kurs og strategi, fortsetter forskeren.
– Men det vil fordre god europeisk koordinering – noe som ikke er så enkelt etter at Storbritannia gikk ut av EU, sier Nupi-forskeren.
Ifølge Reuters og NTB har Trump så langt sagt lite om hva slags utenrikspolitikk han vil føre hvis han igjen blir USAs president. Han har kommentert Ukraina-krigen og hevdet at han som president vil få slutt på den i løpet av 24 timer.
En talsmann for valgkampteamet til USAs president Joe Biden har for øvrig kommentert Trump-uttalelsen om Europa som Breton gjenga, skriver NTB:
– Ideen om at han ville la våre allierte i stikken hvis han ikke får det som han vil, understreker det vi allerede vet om Donald Trump: Den eneste personen han bryr seg om, er seg selv.
Les også: Partifelle freser mot Donald Trumps grep: – Forkastelig
Les også: Ørsmå marginer kan avgjøre racet. Nå har Biden sikret en mektig støttespiller (+)
Les også: Vulkanekspert om nytt utbrudd: – Urovekkende hvor ofte det skjer
[ USA-ekspert: – Økt sjanse for en nasjonal straffesak mot Trump før valget ]
[ Bidens advarsel om «Trump-mareritt»: – Vi er nødt til å vinne ]
[ Forsvarsministeren frykter ikke Trump – trygg på at støtten fra USA fortsetter ]
