– Vi må gi Putin klar beskjed om at tiden ikke er på hans side, sier en høytstående Nato-kilde til NTB.
– Det er en reell overbevisning og vilje i alle Nato-land til å sørge for at Ukraina vinner fram. Når vi ser at det blir vanskeligere, som nå, må vi sørge for å ta grep for å holde Ukraina flytende, sier Nato-diplomaten.
Bygge bro
Det betyr blant annet å knytte Ukraina tettere til Nato. Hvordan det skal gjøres, blir ett av de store spørsmålene fram mot Nato-toppmøtet i Washington i juli.
Ukraina har lenge etterlyst «sterke og vidtgående steg» i retning av medlemskap, som landets utenriksminister Dmytro Kuleba uttrykte det så sent som i slutten av mars.
Samtlige Nato-land er innstilt på at Ukraina en dag skal bli medlem. Men det kan ikke skje så lenge krigen pågår.
Ett av grepene som diskuteres er at Nato delvis tar over ledelsen av Ukraine Defense Contact Group (UDCG) – også kalt Ramstein-gruppa – som i dag ledes av USA.
Fra Nato-hold heter det at det vil sikre en mer stabil og langsiktig ledelse av gruppa, som nå består av over 60 land.
Trump i skyggene
For USA har fått en ripe i lakken etter at en støttepakke til Ukraina på 60 milliarder dollar har blitt stående bom fast i Kongressen i månedsvis.
I tillegg lurer en eventuell valgseier til Donald Trump i skyggene. Trumps uttalelser om Nato, særlig om at han ikke nødvendigvis vil komme et annet Nato-land til unnsetning dersom Russland angriper, har skapt uro i rekkene.
Mandag kveld ble det også kjent at Nato-sjef Jens Stoltenberg vil ha en femårspakke på 100 milliarder euro, nesten 1200 milliarder kroner, til Ukraina. Dette skal delvis være en buffer i tilfelle Trump skulle kutte USAs støtte.
2024 kan bli svart
I EU er det fullt fokus på å få opp tempoet i forsvarsindustrien. Men slikt tar tid.
Derfor kan 2024 bli det mørkeste året for Ukraina.
Den siste tiden har Russland gjennomført massive luftangrep mot ukrainske byer og blant annet slått ut elforsyningen flere steder. I tillegg har de russiske styrkene hatt en liten framgang på slagmarken.
Har du sett denne? Eksperten forutså Putins invasjon. Slik tror han krigen ender
Det skyldes ikke minst at Ukraina mangler luftvern og artilleriammunisjon. Ifølge Nato-kilder har Russland nå seks ganger flere artillerigranater enn Ukraina.
Til neste år er håpet imidlertid at innebygde svakheter i Russland vil begynne å merkes.
– Selv om det er tøffe kår nå, er det ingen panikk, sier en annen Nato-kilde.
Torsdag er det likevel blitt hasteinnkalt til et møte i Nato/Ukraina-rådet.
Rød linje
Selv om Frankrike og Tyskland har komme med ulike uttalelser om hva signalene til Russland bør være, er det én ting som ligger helt fast: Nato ikke skal bli en del av krigen.
Samtidig vil ikke Nato pushe på Ukraina for å gå inn i fredsforhandlinger.
– Vi kan ikke feste lit til Russland. Derfor har vi heller ingen troverdig partner å forhandle med. Det fins ingen tro på at Vladimir Putin vil overholde en avtale, sier en av kildene.
Håpet er heller at krigen skal begynne å svi for Russland over tid.
Eide: – Helt nye muligheter
Denne ukens utenriksministermøte i Nato blir historisk på flere vis:
Det er første gang Sverige er med som fullverdig medlem av alliansen.
– Dette gir helt nye muligheter i forsvarssamarbeidet, spesielt i nord, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Han er til stede på Nato-møtet på torsdag, som blant annet er viet en markering av alliansens 75-årsdag.
I tillegg markerer en rekke land i Øst-Europa og Baltikum henholdsvis 20- og 25-årsjubileum som Nato-medlemmer.
Les også: Romanias president vil bli Nato-sjef
Hvem blir Stoltenbergs etterfølger?
Et annet spørsmål som henger i lufta og som trolig vil skape livlige diskusjoner på sidelinjen til utenriksmøtet, er hvem som skal ta over etter Jens Stoltenberg.
Nederlands Mark Rutte ligger etter sigende best an med støtte fra rundt 90 prosent av Nato-landene.
Men det var før Romanias president Klaus Iohannis overraskende kastet seg inn i kampen i midten av mars.
Nato har hittil ikke hatt en generalsekretær fra Øst-Europa.
Nato-uttalelse fra USA vekket oppsikt
Uttalelser fra USAs forsvarsminister Lloyd Austin skapte reaksjoner i mars, da han sa at han tror på en konflikt mellom Russland og Nato hvis Ukraina taper krigen mot Russland. Kreml steilet av utspillet.
Nato-ekspert og Nupi-forsker Karsten Friis sa da følgende til Dagsavisen om ministerens uttalelser:
– Jeg tror Austin har rett, i betydningen av at dersom Russland vinner så vil det ha betydning langt utover Ukraina. Det vil bety at rå makt vinner fram, noe som vil si at vi lever i en annen verden enn den regelbaserte. Putin og andre autoritære ledere vil da helt sikkert føle seg styrket. De vil fortsette presset mot Europa og andre demokratier, enda mer enn de allerede gjør gjennom cyberoperasjoner, påvirkning og sabotasje.
Nupi-forskeren mener dette vil kunne føre til en ekstremt alvorlig situasjon – en situasjon der Nato må forsvare seg med makt mot Russland.
– Derfor er det så viktig å sørge for at Ukraina vinner – og at Russlands aggresjon feiler. Dette er en krig som angår oss i Vesten i stor grad. Det er ikke noe vi kan «velge bort».
Har du sett denne? Advarer Nato-land: – Spiller russisk rulett
Les også: «Putin-hviskeren» til Dagsavisen: – Nå må vi våkne
Les også: Putins mektige rådgiver tordner mot Nato: – En kilde til fare
---
Fakta om Natos artikkel 5
- Forsvarsalliansen NATO (North Atlantic Treaty Organization) er bygd opp på grunnlag av Atlanterhavspakten fra 1949.
- Artikkel 5 i pakten sier at et væpnet angrep mot ett eller flere av medlemsstatene i Europa eller Nord-Amerika er et angrep mot alle. Hvis et slikt angrep finner sted, vil den enkelte medlemsstat selv ta stilling til med hvilke midler angrepet skal besvares.
- Artikkelen er gjort gjeldende én gang, i forbindelse med terrorangrepet mot USA 11. september 2001.
(Kilde: NTB)
---
Les også: General: – To ting kan få Putin til forhandlingsbordet
