Hevder Putin er blitt Russlands verste fiende: – En sint, gammel mann

– Denne krigen har avslørt at Russland er et u-land, rett og slett.

Det sier forfatter, medieviter og frilansjournalist Færseth (51) til Dagsavisen.

Han er aktuell med boken «Spesialoperasjon. Ukraina og Russland 2004-2023», der han ser nærmere på bakgrunnen for Putins fullskala-invasjon. Færseth, som selv snakker flytende russisk og noe ukrainsk, har fulgt utviklingen i Ukraina tett siden 2013. Tidligere har han også skrevet bøker om ekstremisme, konspirasjonsteorier og russisk desinformasjon.

Russland er mer enn Moskva

I sin ferske bok skriver Færseth at det er vanskelig å se for seg en russisk framtid som ikke er «begredelig, med fattigdom, tap av anseelse og i verste fall fullt kaos».

– Folk som ikke har vært der, har forholdt seg til at Moskva og St. Petersburg «er» Russland. Men det er det ikke. Utenfor de store byene er det et forferdelig fattig land. Soldater fra regioner i utkantene av landet som kommer til Ukraina har for eksempel aldri sett asfalterte veier i sitt liv. Og det er fra slike regioner hoveddelen av de russiske styrkene kommer fra. Folk fra Moskva og St. Petersburg har i stor grad sluppet unna så langt, sier han til Dagsavisen.

Den russiske økonomien har fått seg en kraftig smell.

—  Cecilie Sendstad, FFI-forsker

Sanksjonene fra Vesten har skadet den russiske økonomien, poengterer han i boken, selv om de ikke har truffet fullt så hardt som man håpet på i begynnelsen. Færseth tror like fullt at det kan vokse fram en uro i Russland i fortsettelsen.

– Ressursene til å utkjempe krigen kommer fra regionene utenfor storbyene. Så man kan tenke seg at en misnøye etter hvert vil vokse fram, når disse regionene både må forsørge krigen menneskelig og økonomisk.

[ Russland-ekspert om Medvedev: – Ingen tar ham seriøst ]

Putin har forårsaket «hjerneflukt»

Forfatteren avslutter boken med en krass dom over handlingene til Russlands president Vladimir Putin.

«I stedet for å gjøre Russland sterkt og respektert igjen slik han satte seg som mål da han kom til makten, har den sinte, gamle mannen i Kreml ikke bare blitt Ukrainas, men også Russlands verste fiende», skriver Færseth.

– Kan du utdype hvorfor du mener at Putin er blitt Russlands verste fiende?

– For det første har Russland blitt en pariastat. For det andre har landet og hæren lidd økonomisk på grunn av at krigen i Ukraina er veldig kostbar. De militære ressursene er kraftig svekket. Dessuten har det skjedd en enorm hjerneflukt. Med hjerneflukt mener jeg at mange, spesielt unge og utdannede mennesker, har forlatt landet. Og det er slett ikke sikkert at de kommer tilbake til Russland, sier 51-åringen.

– Hva vil de langsiktige konsekvensene av dét kunne være?

– Det betyr tap av kompetanse, rett og slett. Tap av kapasitet som kunne ha vært brukt til å bedre forholdene for menneskene som lever i Russland. I stedet reiser de sin vei, mens myndighetene og Putin på toppen tydeligvis prioriterer militæret, svarer han.

[ Sammenlikner Russland med Det tredje riket ]

FFI-forsker peker på russiske tiltak

Sjefsforsker Cecilie Sendstad hos Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har fått gjengitt Færseths uttalelser om begredelige forhold og et fattig Russland. Hun er enig i den russiske hjerneflukten forfatteren peker på, og som også flere andre eksperter tidligere har trukket fram.

– Spesielt har det vært mange med IT-kompetanse som har forlatt Russland. Dette er nok en utfordring, all den tid landet er nødt til å bygge opp IT-systemer i mangel på tilgang til og oppdateringer av IT-systemer som de tidligere har kjøpt fra Vesten, sier hun til Dagsavisen.

Sendstad, som følger utviklingen i Russlands makro- og forsvarsøkonomi tett, trekker dog fram at russisk økonomi klarer seg betydelig bedre enn ventet som følge av sanksjonene fra Vesten etter at fullskala-invasjonen i Ukraina startet i fjor vinter.

– Det er først og fremst som følge av de høye petroleumsinntektene, som økte betraktelig i 2022, og dernest som følge av kraftige tiltak fra de russiske myndighetene, forklarer hun og fortsetter:

– Én ting er at de iverksatte tiltak umiddelbart for å begrense skadene mest mulig, med stenging av børsen i én måned, kapitalkontroll, krav om «frivillige donasjoner» fra vestlig-eide virksomheter som valgte å forlate landet, men de øker også det offentlige fotavtrykket i økonomien betraktelig.

[ Mener Putins mareritt er blitt til virkelighet: – Han er en «søvngjenger» ]

– Russlands økonomi er satt tre år tilbake

Med unntak av under koronapandemien, har ikke det russiske føderale budsjettet vokst så mye på så kort tid i hele perioden etter 2011.

– Det er det første året vi har i datasettet vårt, sier FFI-forskeren.

Hun understreker likevel at russisk økonomi ville gått vesentlig bedre hvis Russland ikke hadde gått til krig.

– Russland ville da fortsatt hatt tilgang på vestlig kapital, markeder og en del teknologi som de ikke lenger har – dog ikke like mye som de hadde før de annekterte Krim i 2014. Målt i faste rubler, er økonomien satt tre år tilbake i tid, sier Sendstad.

[ Hevder Putin og Russland «demoniseres»: – En alvorlig tabbe ]

Putin bygger opp statsgjelden

For perioden fremover er forventningen at den russiske økonomien vil vokse saktere enn det man spådde før invasjonen, forklarer FFI-forskeren.

– Dette betyr at den russiske økonomien har fått seg en kraftig smell som følge av krigen.

– Men regnskapstallene viser at økonomien er i vekst. Det gjør det enkelt for president Vladimir Putin å vise til at sanksjonene er mislykkede – selv om de altså har vesentlige konsekvenser, for det ville gått så mye bedre med den russiske økonomien dersom de ikke hadde vært der, sier Sendstad.

En annen ting hun mener det er verdt å nevne, er at Russland og Putin for første gang på mange år er i ferd med å bygge opp statsgjelden for å finansiere krigføringen.

– I tillegg tapper de velferdsfondet, som egentlig er satt av for fremtidens pensjonister, for ressurser. Dette tilsier at de bruker opp mye i dag som egentlig var satt av som sparing for fremtiden. Mens økonomien akkurat nå ikke går så verst, vil de økonomiske konsekvensene av krigen altså bli langvarige, forklarer FFI-forskeren.

[ Russisk politiker: – Krigsmotstandere i Russland er våre fiender ]

– Krigen i Ukraina er dyr. Meget dyr

Dagsavisen omtalte nylig at 10,8 billioner rubler, tilsvarende drøyt 1177 milliarder norske kroner, går til Russlands forsvar neste år. Det er en økning på nesten 70 prosent fra 2023.

– Det er først og fremst på grunn av nødvendighet. Det er en dyr krig. Meget dyr, sa Flemming Splidsboel Hansen, seniorforsker ved Dansk Institut for Internationale Studier (DIIS), til Dagsavisen i starten av oktober.

Han la til at Russlands president Vladimir Putin nå «er låst fast i noe som det er vanskelig for ham å komme ut av».

Les mer om Vladimir Putin og krigen i Ukraina her

[ «Putin-hviskeren» i presidentens indre krets: – Han er skremmende ]

[ Kaller Zelenskyjs motoffensiv «katastrofe»: – Dette smaker av hevn ]

[ Putin-kritiker: – En hel generasjon har vokst opp som zombier ]