Hevder Putin og Russland «demoniseres»: – En alvorlig tabbe

Heikki Patomäki er statsviter og professor med global politikk som hovedfelt ved Universitetet i Helsingfors. Han understreker at Vladimir Putins invasjon av Ukraina er både uakseptabel og i strid med internasjonal lov, men kommer samtidig med kritikk av Natos og Vestens rolle i det han mener er en «demonisering» av Russland og landets president.

– Og jeg vil understreke at denne demoniseringen er en alvorlig tabbe. Gruppetenkning og dumhet på et organisatorisk nivå er på ingen måte begrenset til Russland. Jeg ser lignende tendenser i for eksempel USA og i Nato for øvrig, sier Patomäki til Dagsavisen.

NTNU-professor Jo Jakobsen og Nupi-forsker Karsten Friis svarer lenger ned i saken.

[ Ikke nådig mot «mislykket» Putin: – Han tok feil ]

– «Besettelse» om å utvide Nato

– Hvem mener du står for denne demoniseringen? Er det kun Nato, eller da Vesten som helhet?

– Nato er en stor organisasjon med 31 medlemsland, og «Vesten» er en abstrakt utgave av det. Ikke alle vil være enige i at det skjer en demonisering, men det jeg ser er sterke tendenser som former samtalen i mediene og blant politikere, forskere, journalister og eksperter, svarer Patomäki og fortsetter:

– Et radikalt syn er at Russland er undertrykkende, voldelig, korrupt og imperialistisk, og at Russland «alltid» har vært slik. Et mer moderat syn indikerer at problemet ligger hos Putin og hans indre sirkel.

– På hvilken måte er Russland og Putin blitt demonisert, mener du? Har du noen konkrete eksempler?

– Demoniseringen startet senest i 2014, og det har vært mange kritiske diskusjoner rundt dette, svarer professoren, og viser blant annet til Bloomberg-skribent Pankaj Mishra og Seumas Milne i The Guardian som eksempler.

I 2015 skrev Milne at «politikere og media bruker Vladimir Putin og Ukraina for å rettferdiggjøre militær opprusting». I mars 2022 argumenterte Mishra for at sterk retorikk om enhet og handlekraft mot Russland kunne høres imponerende ut, men at konsekvensene av det kan slå tilbake på Vesten, «som det gjorde etter 11. september».

[ Putin hevder det ble funnet rester av håndgranater i Wagner-sjefens fly ]

Lyset og mørket

Men, mener Patomäki: Det foregår også en tilsvarende demonisering på den andre siden.

– Fra russisk side har det vært tilsvarende demonisering av Vesten, og begge sider kaller det som kommer fra den andre siden for «desinformasjon» eller «en del av en cyberkrigføring», poengterer han.

Finnen hevder denne typen kommunikasjon fram og tilbake bidrar til at konflikten eskalerer.

– Det fins et navn for når parter demoniserer hverandre, nemlig manikeisme, sier professoren, og viser til når begge parter oppfatter seg som den gode parten i kampen mellom lyset og mørket.

Etter fullskala-invasjonen er det liten tvil hvor ansvaret ligger.

—  Karsten Friis, Nupi

Patomäki mener selv at det har vært manglende vilje til dialog med russerne.

– Det som har skjedd i Russland etter den kalde krigen, er knyttet til globaliseringsprosesser og tett samhandling med den nyliberale Vesten. «Besettelsen» om å utvide Nato og EU, i tillegg til at Vesten har nektet å diskutere sentrale oppfatninger i Russland, har bidratt til tragedien vi ser i Ukraina, sier han.

[ Ekspert: – Det er juvelen i Putins «tsar-krone» ]

Etterlyser mer nyansert bilde av Russland og Putin

Jo Jakobsen, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap hos NTNU, kommenterer følgende rundt Patomäkis utspill:

– I sum er det som er skrevet og sagt om krigen i Ukraina, fra februar 2022 og fram til nå, lite imponerende og lite analytisk. Som Patomäki indikerer, males et svart-hvitt-bilde der Russland generelt, og Vladimir Putin spesielt, tillegges rollen som «demonen», sier Jakobsen til Dagsavisen.

Jakobsen peker ikke på konkrete eksempler på demonisering.

– Det er totalen. Eller sterke tendenser, som Patomäki sier, svarer Jakobsen.

I videovinduet under kan du se hva Dagsavisen-kommentator Jo Moen Bredeveien tenker om professorenes uttalelser.

NTNU-professor Jakobsen peker på at Russland har et permanent behov for innflytelse i sitt nærområde, og at Ukraina har en spesiell posisjon i så måte.

– Ukrainas geografiske beliggenhet gjør det til et «grenseland» som ganske naturlig blir gjenstand for tautrekking mellom stormaktene, i dette tilfellet Russland og USA/Vesten. Her har Vesten rett og slett vært naiv og strategisk udyktig. Man har, ikke unaturlig, hatt en klar interesse for at Ukraina skulle integreres i Vesten, men uten en realistisk plan for hvordan det skulle skje – gitt Russlands utvetydige motstand.

[ Trussel fra Russlands ekspresident: – Vi er klare for krig med Nato ]

NUPI-forsker mener krigen er «ganske svart-hvitt»

Seniorforsker Karsten Friis ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) er forelagt professorenes uttalelser.

– At Russland «demoniseres» i Vesten er et kjent narrativ fra Kreml. Men etter fullskala-invasjonen er det liten tvil hvor ansvaret ligger. Ikke bare for angrepet, men også for krigsforbrytelser, kidnapping av barn og så videre. Slik sett er denne krigen ganske svart-hvitt moralsk sett, sier Friis til Dagsavisen.

– Kunne Vesten ha gjort mye annerledes etter 1990? Ja. Støtte til turbokapitalisme og billigsalg av statlige bedrifter la mye av grunnlaget for dagens Russland. Men utenriks mener jeg man ikke gjorde så mye «feil», fortsetter han.

Friis peker på det Nato og EU er tuftet på.

– Vi anerkjenner ikke «innflytelsessfærer», men at folk og land kan velge sin egen vei. Derfor har man prinsipielt «åpen dør». Det er veldig bra for oss at for eksempel Baltikum og Polen nå er medlemmer av Nato og EU. Det begrenser russisk påvirkning. Se på de landene som er på utsiden, som Serbia og Moldova. De sliter veldig, sier han.

[ Eksperten forutså Putins krig. Nå spår han hvordan den slutter ]

Dette gikk galt for Putin

Heikki Patomäki mener, som en rekke andre eksperter, at Putins invasjon av Ukraina slett ikke har gått som presidenten planla. Han sier Putins indre sirkel trolig forventet en uorganisert, korrupt og svak ukrainsk regjering som raskt ville kollapse.

– Avgjørelsen om å gå til en fullskala invasjon av Ukraina involverte en «organisatorisk dumhet» som er typisk for hierarkiske organisasjoner. Med det mener jeg at informasjon som når fram til en ledergruppe av «Ja-menn» ofte er basert på en forutinntatt holdning. Disse «Ja-mennene» unngår å bringe kontroversielle og ubehagelige ting til bordet. De gikk til Putin og sa kun det han ønsket å høre, forklarer finnen.

Patomäki maner til fredssamtaler slik at krigen i Ukraina kan ta slutt.

– Nato bør revurdere ideen om at overlegen militærkraft og bevæpnet avskrekking er hovedoppskriften for fred. Siden verden igjen framstår mer og mer delt, og en global militær katastrofe stadig truer, er det ekstremt viktig å mane til våpenkontroll og tiltak for nedrusting. Å forsøke å åpne fredssamtaler i krigen i Ukraina vil være et viktig steg mot en tryggere verden.

Karsten Friis peker på at det er Russland som har framprovosert Natos grep etter annekteringen av Krim i 2014.

– Fra 1990 til ganske nylig ble europeisk forsvar kraftig kuttet, opp mot 80 prosent mange steder. Det var først etter Russlands angrep i 2014 at man sakte begynte å øke igjen. Trenden snudde først rundt 2018. Det var heller ikke Nato-baser hos de «nye» medlemmene før etter 2014. De kom som et resultat av russisk aggresjon, sier Nupi-forskeren.

Patomäki, som også har skrevet boken «Debating the War in Ukraine: Counterfactual Histories and Future Possibilities», svarer Friis følgende:

– Med «innflytelsessfærer»-poenget gjentar Friis en kjent kritikk av Russland, men dette er langt mer komplekst enn som så. Dette snakker jeg og Tuomas Forsberg (medforfatter) om i detalj i boken vår, sier finnen, som i boken hevder det er grunnløst å tro at russisk dominans kun kan motvirkes ved å være medlem av Nato og/eller EU.

– Ideen om at fullskala-invasjonen i 2022 fant sted uavhengig av aktivitetene i Ukraina og Vesten, er en overforenkling. Selv om den eller de som bruker vold eller går til krig er ansvarlig for det, må man også se på årsakssammenhenger og det etisk-politiske ansvaret. Som for eksempel utvidelsen av Nato og manglende implementering av Minsk-avtalen, avslutter Patomäki.

Saken er utvidet med Patomäkis svar til Friis

Les mer om Vladimir Putin og krigen i Ukraina her

[ Ekspert om Putins nye grep: – Det er en dyr krig. Meget dyr ]

[ Hevder Putin var «radikalt forandret» da han ble president igjen ]

[ Putin-beundrer, populist og «Robin Hood»: Fico vil lede et splittet Slovakia ]