Ekspert om Putins nye grep: – Det er en dyr krig. Meget dyr

Vladimir Putin og Russland ser ut til å ruste opp for flere år med krig i Ukraina. Et dokument fra Kreml viser at 30 prosent av de offentlige utgiftene i Russland neste år skal legges på forsvaret, ifølge Omni og Ekstra Bladet. Budsjettet ble senere lagt frem offentlig på det russiske finansministeriet, opplyser Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) til Dagsavisen.

10,8 billioner rubler, tilsvarende 775 milliarder danske kroner og drøyt 1177 milliarder norske, går til Russlands forsvar neste år. Det er en økning på nesten 70 prosent fra 2023.

– Det er først og fremst på grunn av nødvendighet. Det er en dyr krig. Meget dyr, innleder Flemming Splidsboel Hansen til Dagsavisen.

Et signal fra Putin og Moskva

Hansen, seniorforsker ved Dansk Institut for Internationale Studier (DIIS), mener den økonomiske opprustingen sender et signal fra Putin og Kreml.

– Det er at Russland er villig til å investere i krigen. Gjøre det som er nødvendig. Det er et klart signal om at krigen er prioritert, og at den veier tyngre enn mange av Russlands øvrige utfordringer, sier han og fortsetter:

– Samtidig er det viktig å huske at russiske myndigheter holder noe tilbake fra sine velgere. De reelle utgiftene er høyere enn det som er offentliggjort. Men politikerne ønsker ikke å gi folket innblikk i de reelle forsvarsutgiftene.

Eksperten mener Putins handlinger tyder på at krigen i Ukraina vil kunne vare lenge.

– Krigen kan trekke ut i årevis. Det er noe vi må være forberedt på. Vladimir Putin har ingen kjent exit-strategi. Han er låst fast i noe som det er vanskelig for ham å komme ut av, mener Hansen.

– Hva er Putins realistiske «end game» i Ukraina nå, og hva blir nøkkelen for ham i fortsettelsen?

– Putin hevder å ha annektert ytterligere fire ukrainske regioner, men han kontrollerer ikke territoriene i sin helhet. Det vil være et minimumskrav for ham å få disse territoriene. Samtidig tenker han muligens på et «end game» der han får det meste, men må gi avkall på noe. Jeg har egentlig vanskelig for å se at han vil gi vekk noe som helst, men man kan ikke utelukke det helt.

For litt over ett år siden erklærte Russland at de hadde annektert de fire ukrainske regionene Zaporizjzja, Kherson, Luhansk og Donetsk. De har ikke full kontroll over noen av dem. I september sa Russlands ekspresident Dimitrij Medvedev likevel at landet kan komme til å prøve å annektere flere ukrainske regioner.

[ Medvedev: – Idiotene presser oss mot tredje verdenskrig ]

Timing og Krim

– Hvorfor kom Ukraina-angrepene når de gjorde, først med Krim-halvøya i 2014 og så med en fullskala invasjon i fjor? Var det noe spesielt med timingen?

– I 2014 var timingen opplagt: Omveltningene i Kyiv, sier Hansen.

Store demonstrasjoner mot den ukrainske regjeringen førte i 2013 til at den prorussiske presidenten Viktor Janukovitsj gikk av. Over 1.000 mennesker ble drept. Den såkalte Krimkrisen fulgte, og førte til at Russland annekterte Krim-halvøya i 2014. Russland inntok også de to ukrainske fylkene Donetsk og Luhansk, der det ble opprettet to prorussiske opprørerstater.

– Timingen i 2022 var derimot annerledes. Kanskje ønsket Putin en ny «Krim-effekt», altså stor popularitet. Eller kanskje han vurderte at Vesten ville reagere så svakt at han kunne gjøre det da. Det har jo vært en ambisjon for Putin i lang tid, sier den danske forskeren.

[ Hevder Putin vil gjenopplive tsarens «eliteskole» ]

Et sterkere Nato

Nylig uttalte Joakim Paasikivi ved Den svenske Försvarshögskolan at Krim er «en slags juvel i Putins tsar-krone, der han ser seg selv som en erobrer som gjør som Peter den store og Katarina II».

– Jeg kan ikke vurdere om Putin ser seg selv som en ny tsar. Jeg er kjent med argumentet, og hører det jevnlig. At han ser seg selv som en historisk person – en slags frelser – med en særlig misjon. Men om han faktisk tenker slik, er vanskelig å vurdere, sier Hansen til Dagsavisen.

Den danske eksperten ser på det som usannsynlig at Putin vil vende blikket mot invasjon av andre land i overskuelig framtid.

– Men i et slikt scenario vil det opplagt være Moldova han vender blikket mot, tror Hansen.

– Jeg har veldig vanskelig for å se at Putin vil gå inn i et Nato-land. Styrkeforskjellen mellom Russland og Nato er blitt stadig større i Natos favør, poengterer seniorforskeren.

Les mer om Vladimir Putin og krigen i Ukraina her

[ Eksperten forutså Putins krig. Nå spår han hvordan den slutter ]

[ Hevder Putin var «radikalt forandret» da han ble president igjen ]