Har angrepet mål i Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel. Kort tid senere ble området angrepet.
Beiruts sørlige forsteder er rammet av luftangrep, melder nyhetsbyrået AFP like etter klokka 21. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Navn i nyhetene
– Vanskelig å stoppe VM nå
– Vi kan håpe at fotball-VM aldri mer blir tildelt land som behandler mennesker slik, sier Åge Hareide. Selv har han sterke minner fra mesterskapet – både fra TV-skjermen og som trener.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Hvem: Åge Hareide (68)
Hva: Tidligere fotballtrener. Har trent Rosenborg og en rekke andre klubblag i Skandinavia. Han har også trent det norske og danske landslaget.
Hvorfor: Blir NRKs fotballekspert under fotball-VM i Qatar i november og desember.
Hva ser du mest fram til i årets Fotball-VM?
– Det er å se de presumptivt beste spillerne i verden spille mot hverandre. Det skjer bare hvert fjerde år, og det er derfor fotball-VM er så populært som det er.
I all hovedsak er det fattige migrantarbeidere som har bygget stadionene i Qatar. Det er avdekket systematiske menneskerettighetsbrudd, og flere tusen gjestearbeidere har mistet livet etter at landet ble tildelt mesterskapet i 2010.
Burde vi alle – TV-selskaper og forbrukere – egentlig bare boikottet hele greia?
– Det er et relevant spørsmål. Jeg synes det Lise Klaveness gjorde under FIFA-kongressen var veldig flott (Klaveness kritiserte både FIFA og Qatar, red.anm.). Når vi har kommet så langt som vi har gjort nå, blir det vanskelig å stoppe VM eller flytte det til annet land. Det vi kan håpe på, er at reaksjonene fører til at VM aldri mer blir tildelt land som behandler mennesker slik. Ellers blir fotballen verdiløs for alle.
– Det er viktig at NRK, som har mange ulike sendeflater, også belyser kritisk det som skjer i Qatar. Og det har jeg tillit til at NRK kommer til å gjøre.
I 2006 var du ett kvaliktap unna å føre Norge til VM. Men i 2018 ledet du Danmark til åttedelsfinalen, der dere røk mot Kroatia på straffespark. Hvordan vil du beskrive det å delta i et Fotball-VM?
– Vi møtte jo begge finalistene, både Frankrike og Kroatia. Fikk kjenne på den kvaliteten som trengs for å vinne VM. Kasper Schmeichel redda en straffe i ordinær tid, og to i straffesparkkonkurransen, og det skal normalt være nok til å gå videre. Men så hadde vi en dag der våre beste skyttere ikke hadde innstilt siktet sitt godt nok, som felte oss. Men det var stort. Både hjemme i Danmark og under selve VM, med alle danskene som kom til Russland. Hele landet løftet seg.
– Vi så jo reaksjonen i Norge, da de kvalifiserte seg første gangen. Og kampen mot Brasil som ga Norge avansement, snakker man om fortsatt. Det er derfor VM er så spesielt, det samler nasjonen.
Siden du nevner Norge. Vi deltok i VM i 1994 og 1998. Ja, og i 1938. Tror du vi kommer til å kvalifisere oss til VM igjen, i nær fremtid?
– Jeg har veldig stor tro på Norge for øyeblikket. Nå legger de grunnlaget for en mer gunstig kvalifisering enn man har hatt tidligere. Hvis Norge vinner gruppa i Nations League, får de en bedre seeding – som gjør at de får presumptivt svakere motstandere i kvalifiseringen. Jeg tror Norge kommer til å kvalifisere seg til både neste EM og neste VM.
Er det ett eller flere mesterskap du husker spesielt godt, hvis vi ser bort fra det året du selv deltok?
– VM i Sverige i 1958 var før fjernsynets tidsalder her hjemme. Og VM i Chile i 1962, da Brasil slo Tsjekkoslovakia i finalen, kalles gjerne det glemte VM. Jeg husker særlig VM i 1966, det var første gang vi fikk VM gjennom TV-skjermen – en utrolig sterk opplevelse for en trettenåring. Det ble også laget en spillefilm om mesterskapet, og etter det begynte jeg å handle inn engelske fotballmagasiner som Shoot og Goal for å lese om heltene på Wembley. Den dag i dag kan jeg lagoppstillingen til England fra finalekampen mot Tyskland. Hvis fotballinteressen var stor fra før, ble den enda større da.
Er det en eller flere spillere fra fotball-VM gjennom historien som har gjort spesielt inntrykk på deg?
– Pelé i 1970. Johan Cruyff under VM i Vest-Tyskland i 1974, han blir felt, Holland får straffe – men så holder det ikke likevel. Maradona i 1986 – dribleserien mot England og «Guds hånd» – og 1990. Og det var fantastiske kamper under Spania-VM i 1982, blant annet Brasil mot Italia. Disse enkeltøyeblikkene sitter i.
Etter at du ga deg som trener i Rosenborg 2021, var din eneste plan for 2022 å reise til Argentina. Kom du deg av gårde?
– Nei, har ikke fått gjort det ennå. I starten av 2022 var det fortsatt etterdønninger av covid. Og lokaloppgjøret jeg skulle se – River Plate mot Boca Juniors – skulle spilles i april, og da var det ikke aktuelt for meg å reise. Jeg får ta det til neste vår, det er mange som vil være med. Den kampen, River mot Boca, må jeg ha med meg.
Nå skal du kommentere fotballkamper. Er det en mulighet for at du igjen blir trener for et klubb- eller landslag?
– Den er veldig liten. Jeg savner spillere og kolleger. Men jeg savner ikke at det koker i hodet på meg hele tida: lagoppstillinger, skadde spillere, spillere inn og ut. Jeg setter pris på fritida jeg har hatt. Hodet har fått hvile.
Vi hopper over til de faste spørsmålene. Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Den jeg fikk av min far, Onkel Toms hytte, om slaveriet. Den satte dype spor, og jeg tok med meg mye videre; om hvor viktig det er å forstå at vi alle sammen er mennesker.
Hva gjør deg lykkelig?
– Å se at familie og venner har det bra.
Hvem var din barndomshelt?
– Søskenbarnet til min mor, Kjetil Hasund som spilte på Hødd.
Hva misliker du mest ved deg selv?
– Det må være temperamentet mitt.
Ja, hva tenker du på da?
– Haha, jeg blir sint på journalister.
Det kan nok ofte være gode grunner til det.
– Ja, men det er helt unødvendig.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Når vi har hummerselskap med masse god drikke til. Man kjenner det i hvert fall neste dag.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?
– Man kan gå døgnet rundt for å demonstrere mot det som skjer i Ukraina. Voksne folk bør ikke løse problemer med våpen. Jeg går gjerne i demonstrasjonstog mot krig.
Er det noe du angrer på?
– Hvis man ikke angrer på noe, har man ikke levd.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Det må være en som ikke har klaustrofobi, som er i stand til å holde hodet kaldt. Og en som alltid beholder roen, og som jeg alltid har beundret som idrettsmann, er Aksel Lund Svindal.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
