Nyheter

Mener Solberg-skandalen kunne vært unngått

Om kort tid legger MDG fram et forslag i Stortinget om en egen anti-korrupsjonsetat. Hadde Norge hatt en slik etat, kunne både Erna Solberg-skandalen og de andre habilitetssakene vært unngått, mener partiet.

«Det siste årets politikerskandaler viser at det er behov for mer oppmerksomhet om toppolitikeres håndtering av habilitet. Uavhengig av enkeltsakene, viser omfanget at rutiner, informasjon, oppmerksomhet rundt habilitet og håndtering av økonomiske interesser hos og rundt Norges mektigste ikke er på plass», skriver MDG om sitt representantforslag som mandag legges fram i Stortinget.

Forslaget lyder slik: «Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg for å vurdere å opprette en antikorrupsjonsetat. Etaten skal være uavhengig og ha eget budsjett».

– Ville vært straffbart

MDG ser for seg et statlig organ etter fransk mønster, der regjeringsmedlemmer og representanter i nasjonalforsamlingen har plikt til å registrere alle sine økonomiske interesser og bindinger når de tiltrer. Hadde Norge hatt en slik etat når Erna Solberg tiltrådte som statsminister i 2013, ville hun vært pliktig til å redegjøre detaljert for både sin og ektefellen Sindre Finnes` privatøkonomi før hun startet jobben, mener MDG-representant Lan Marie Berg.

– Da ville Solberg tatt de rundene når hun tiltrådte, både for ektemannen Sindre Finnes og seg selv. Hun måtte ha hatt en veldig mye større bevissthet rundt sin egen økonomi, og det ville vært straffbart å ikke melde det man har av økonomiske interesser og formue, påpeker Berg, som er MDGs medlem i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Det er denne komiteen som behandler de mange habilitetsskandalene i 2023, inkludert den alvorlige aksjesaken til tidligere statsminister Erna Solberg. Skandalene har ført til tre Støre-statsråders fall, og Solberg har hele høsten fått mange kritiske spørsmål om sin framtid som Høyre-leder og borgerlig statsministerkandidat i 2025.

– Helt feil

Forslaget legges fram på tross av at MDGs Lan Marie Berg har fått lunken mottakelse fra sine kolleger i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité når hun varslet om forslaget sitt om en egen anti-korrupsjonsetat i Dagsavisen tidligere i høst. Verken Arbeiderpartiet eller Høyre meldte om sin støtte på spørsmål fra Dagsavisen.

– En ny etat er neppe svaret på de utfordringene vi ser knyttet til habilitet, sa Aps medlem i kontrollkomiteen, Frode Jacobsen.

– Norge har allerede en slik etat. Den heter Økokrim, sa Høyres Peter Frølich, som leder komiteen.

Men MDG kommer uansett til å legge forslaget fram i Stortinget. Lan Marie Berg håper at de andre partiene vil se annerledes på forslaget når de får alle detaljer, og kan ta stilling til det i ro og mak.

– Det blir helt feil å si som Frølich, at det holder med Økokrim, sier Berg.

– Det blir ikke det samme. Økokrim samler ikke systematisk inn informasjon når politikeren tiltrer og fratrer, slik en anti-korrupsjonsetat skal gjøre. Slik kan informasjonen ettergås. Ser de noe som ikke stemmer, kan de varsle Økokrim og få en vurdering, forklarer hun.

– Jeg tror jo at når Høyre, Ap og de andre partiene ser hva en slik etat faktisk gjør, som er noe helt annet enn det som andre institusjoner gjør i dag, så vil de også se nytten av det, spesielt i lys av de veldig alvorlige habilitetssakene som vi nå behandler i kontroll- og konstitusjonskomiteen, sier Berg.

MDGs Lan Marie Nguyen Berg utfordret statsminister Jonas Gahr Støre på hva regjeringen gjør for å gjenopprette tilliten til politikere under den muntlige spørretimen i Stortinget. Foto: Heiko Junge / NTB

Styrket i sin tro

Hun er styrket i sin tro på en slik etat etter høringen i Stortinget 7. november. Der måtte en rekke statsråder, samt tidligere statsminister Erna Solberg og sittende statsminister Jonas Gahr Støre stille for å forklare seg.

– Noe av det som flere av de tidligere statsrådene og nåværende statsrådene pekte på i høringen, var jo nettopp mangelen på system og systematikk rundt det å avklare egen habilitet og økonomiske interesser når de tiltrådte, sier Berg til Dagsavisen, og peker på en rekke forhold som kom fram under høringen: For lite bevissthet hos ektefeller, for lite bevissthet i administrasjonen, ulik praksis i de ulike departementene.

– Jeg mener det vil øke bevisstheten betydelig hvis statsrådene må gå en slik runde med en statlig etat når de tiltrer. Det vil bli en omfattende kartlegging av egen økonomi og familieøkonomi, og det vil faktisk ikke være lov å melde inn noe feil. Det vil gjøre oss som politikere tryggere på at vi ikke gjør noe galt, sier Berg.

Huitfeldt-saken

MDG-representanten trekker spesielt fram tidligere utenriksminister Anniken Huitfeldts (Ap) redegjørelse i høringen. Huitfeldt er som kjent ute av regjeringen fordi det aldri ble ro rundt saken med ektemannens aksjekjøp fra i sommer.

– Det var jo nettopp det hun uttrykte så tydelig: At hun var veldig lei seg for at situasjonen hadde oppstått, nettopp fordi hun hadde vært så redd for å gjøre feil hele sitt yrkesliv. Og det er jo forferdelig trist. Hvis vi skal lære noe av dette, så kan vi ikke overlate ting til tilfeldighetene framover. Vi trenger bedre systemer og mer åpenhet og kontroll for å få det til, sier Berg.

Støre ikke enig

Statsminister Jonas Gahr Støre var også enig i dette siste da de to møttes til debatt i spørretimen i Stortinget tidligere i høst, men han var ikke uten videre enig i at Norge trenger en anti-korrupsjonsetat.

– Jeg er ikke sikker på at de landene som oppretter en anti-korrupsjonsetat er helt sammenlignbare med Norge, sa statsminister Jonas Gahr Støre i Stortinget, og sa han tviler på at en slik etat er «i norsk tradisjon». Støre er fortsatt ikke tilhenger av en ny etat.

– Har vi vært for mye av et tillitssamfunn i Norge? Bør vi ikke bli mer av et kontrollsamfunn etter disse sakene?

– Jeg mener vi skal slå ring om tillitssamfunnet vi har i Norge. Å skape bilder av at vi må opprette etater som skal overta for tillit, det vil jeg advare veldig imot, sier Støre til Dagsavisen.

– Passer dårlig i Norge

Han minner om MDGs forslag er basert på en fransk løsning.

– Jeg tror det er en modell som passer dårlig inn i Norge, slik jeg har sett den begrunnet. Vi har myndigheter om følger med på at det ikke er korrupsjon, at det ikke er regelovertredelser eller en annen form for misbruk. Vi har alt fra politimyndigheter til Riksrevisjonen til kontrollorganer i Stortinget. Så jeg vil jo si at der det er svikt på tillit, har vi gode ordninger for å slå ned på det, sier statsministeren.

– Men hva bør man gjøre for at ikke alt dette habilitetsrotet skal skje igjen?

– Folk må følge reglene. Kommer det noe godt ut av denne saken, så er det en veldig økt bevissthet over at det må gjøres. Det kan være krevende å avgjøre habilitet, men er du i tvil om du er habil, finnes det noe som heter undersøkelsesplikt og du må gå og finne ut av det selv. Nå har jo uansett kontrollkomiteen dette på sitt bord, så jeg skal være forsiktig med å gå inn i det, men jeg håper de gjør en grundig vurdering.

– Men er det nok at kontrollkomiteen kommer med forslag?

– Vi har jo også allerede et regelverk og retningslinjer som vi har forsterket de siste månedene, i forhold til dette med aksjer og statsråder. Nå ser vi om vi skal ha nye regler for ektefeller og nærstående. Vi har et arbeid gående med å gjøre regelverket mer solid, parallelt med at Stortingets har sin vurdering, sier statsministeren.

– Ikke mer blind tillit

Lan Marie Berg er på sin side opptatt av et nytt anti-korrupsjonssystem må tilpasses norske forhold.

– Norge er fortsatt et tillitssamfunn, men den tilliten må ikke være blind, sier hun til Dagsavisen.

– Svaret på de utfordringene vi har nå, er jo ikke mer blind tillit. Det er mer åpenhet, flere systemer og noe mer kontroll. Det betyr ikke at vi skal gå rundt og ha mistillit til hverandre, eller at vi skal gå rundt og se oss over skulderen.

Berg er likevel klar på at det må mer til enn bare en anti-korrupsjonsetat, for å hindre at flere politikere havner i habilitetsskandaler som får store, negative konsekvenser både for den enkelte politiker og for befolkningens tillit til politikerne.

– I tillegg må man rydde opp i departementene, få likelydende rutiner, forvente at statsrådene nå er mer vaktsomme, og at vi nå jobber i Stortinget med bedre og mer sanntidsorienterte registre for økonomiske interesser, sier Berg.

Vil sikre bedre rutiner

Både Aps Frode Jacobsen og Høyres Peter Frølich har tidligere forsikret Dagsavisen om at kontrollkomiteen samlet jobber for at habilitetsskandaler skal unngås for framtiden.

– Hvordan vi bør sikre bedre rutiner, systemer og regler rundt dette blir en viktig del av det videre arbeidet i kontroll- og konstitusjonskomiteen fram til disse sakene skal behandles i Stortinget i løpet av vinteren, sa Jacobsen.

– Hva som bør gjøres for å unngå flere habilitetsproblemer er spørsmålet komiteen nå arbeider med, sa også Frølich, og la til:

– Vi er ikke ferdig med å behandle saken og det kan bli aktuelt å fremme flere konkrete forslag.

Tidligere denne uka ble det kjent at kontrollkomiteen ikke blir ferdig med habilitetssakene før i februar 2024.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen




Mer fra Dagsavisen