Solberg om mulige arvtakere: – Ine er nok mest kjent

– Henrik, Tina, Nicolai og Ine er alle gode kandidater til å bli partiledere i Høyre. Samtidig er det viktig at de er litt kjent blant folk. Av disse er det nok Ine som er mest kjent, sier Høyre-leder Erna Solberg til Dagsavisen på pressekonferansen etter Økokrims avklaring om at det ikke blir etterforskning av Erna Solberg og Sindre Finnes.

Den tidligere statsministeren virket avslappet og lettet, men ville ikke svare klar på hvor lenge hun blir sittende som partileder, og om hun vurderer å trekke seg. Men Solberg snakket gjerne om hvem hun ser på som mulige arvtakere til «Høyre-tronen». Hun nevnte altså tidligere utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide spesielt som en som er mer kjent blant folk enn henholdsvis nestlederne Henrik Asheim og Tina Bru, i tillegg til tidligere nestlederkandidat Nikolai Astrup.

Forventer kritikk

Solberg var overfor Dagsavisen tydelig på at selv om hun senest dagen etter kommunevalget 11. september sa hun var veldig klar for å gjøre comeback som statsminister i 2025, så var hun fredag like tydelig på at dette nå er mer usikkert og i det blå. Først vil hun, i samråd med partiet, bruke tid på finne ut om hun er «et pluss eller minus» for Høyre etter den vanskelige aksjeskandalen. Her ga Solberg inntrykk av hun er spent på hva slags konklusjon kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget vil lande på i hennes habilitetssak.

– Jeg forventer å få kritikk, og jeg er dessuten selvkritisk i denne saken. Men det er viktig hvilken argumentasjon som ligger bak, hva slags grunnlag den bygger på, og hvem som slutter seg til kritikken, sier Solberg til Dagsavisen.

På direkte spørsmål om det er kontrollkomiteens konklusjoner som vil avgjøre om hun blir sittende som Høyres leder, svarte hun:

– Alt betyr noe. Det viktigste for meg er Høyres organisasjon og opplevelse av dette.

Saksordfører Grunde Almeland (V) i kontrollkomiteen har tidligere sagt at han håper de vil kunne konkludere i habilitetssakene før jul.

[ Løypa ligger åpen for Solberg ]

– Ingen selvfølge

Økokrim har siden starten av september undersøkt Finnes’ omfattende aksjehandler mens kona Erna Solberg (H) var statsminister i perioden 2013–2021. Fredag ble det kjent at de ikke vil etterforske aksjeaktivitetene hans i disse årene.

– Finnes har et krav på å bli ansett som uskyldig. Han er ikke siktet, ikke tiltalt og ikke dømt, sa Økokrim-sjef Pål K. Lønseth på en pressekonferanse.

Høyres nestledere Henrik Asheim og Tina Bru sa i en felles uttalelse på e-post etter Økokrim-avgjørelsen at Solbergs sak fortsatt er politisk alvorlig for Høyre.

– Det er helt naturlig at Høyre kommer til å ha diskusjoner om veien videre i tiden fremover. I dag har vi fått en viktig konklusjon, men dette er fortsatt en alvorlig sak og spørsmålene om habilitet er fremdeles til behandling i Stortingets kontrollkomité, sa Asheim og Bru.

– Mange har spurt både meg og Tina Bru om avgjørelsen betyr at saken nå er ferdig, at Erna er statsministerkandidat i 2025. Men sannheten er jo, og det også Erna tydelig på at nei, det er ikke bestemt ennå. Det er ingen selvfølge. Avgjørelsen i dag er en viktig milepæl, innsidehandel er nå av bordet. Så skal det være høring om habilitet, og så er dette et spørsmål om tillit i partiet og blant velgerne. Vi må se hvordan saken utvikler seg, og hva Erna selv sier, sier Asheim til Dagsavisen, og legger til:

– Selv om vi er lettet i dag, så tar ikke vi lett på alvoret i saken. Det er viktig for oss å signalisere.

[ Ekspert: Vanlig å ikke etterforske saker om mulig innsidehandel ]

«Med æren i behold»

Valgforsker Svein Erik Tuastad ved Stavanger Universitet er av dem som tror at Økokrims avgjørelse vil gi Solberg større frihet til å styre den videre prosessen, og kanskje velge å trekke seg «med æren i behold».

– Det vil hun kunne avklare i løpet av 2023, kanskje tidligst januar. Hun kan ta hensyn til sine egne vurderinger, sa Tuastad til Dagsavisen, men legger til:

– Saken vil fremdeles henge over Høyre som en mørk sky og spørsmålet om lederposisjonen i Høyre er ennå åpen, for Erna Solberg kan likevel være en belastning for partiet. Denne saken gjør ikke slutt på det, mener han.

Det samme mener Johannes Bergh, valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning.

– Dette er ikke over for Erna Solberg, selv om det ikke blir noen Økokrim-etterforskning. Dette er en god nyhet for Solberg og Høyre akkurat nå, og presset vil bli mindre. Men dette betyr ikke at saken er over. Diskusjonen om tillit og hennes posisjon som partileder og statsministerkandidat vil fortsette, sier Bergh til Dagsavisen.

[ Finnes’ advokat: Medietrykket har vært enormt ]

Asheim i front

Hvis diskusjonene i Høyre om «veien videre» ender med at Solberg går av, står altså flere klare til å overta. Solberg bekrefter overfor Dagsavisen at hun mener det er et lederansvar å sørge for gode etterfølgere, og at hun systematisk har brukt tid å bygge opp unge politikere slik at de har fått regjeringserfaring og viktige verv i Stortinget.

Stortingsrepresentant og tidligere Unge Høyre-leder Ine Marie Eriksen Søreide var av de yngre i Høyre som fikk viktige verv i Stortinget etter valget i 2009. Da ble 33 år gamle Søreide satt til å den prestisjetunge utenriks- og forsvarskomiteen.

Før det hadde hun allerede ledet kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i fire år. Etter valget i 2013 ble Søreide forsvarsminister, og i 2017 overtok hun som utenriksminister etter Børge Brende. Etter valgnederlaget i 2021 ble Søreide igjen leder for utenriks- og forsvarskomiteen, selv om det egentlig var mot tradisjonen i Stortinget.

Søreide meldte seg aldri på i konkurranse med Henrik Asheim og Nikolai Astrup om å bli 1. nestleder, og har alltid holdt kortene tett til brystet når hun blir spurt hva hun tenker om sin framtid i Høyre. Ifølge Vårt Land er det i dag et flertall av deres kilder i Høyre som peker på Søreide som Solbergs arvtaker, blant annet med den begrunnelsen at hun har lengst erfaring.

Tillit til Bru

Både Henrik Asheim og Tina Bru er som nestledere naturlige kandidater til å overta som partileder etter Erna Solberg når den tid en gang kommer. Asheim er 1. nestleder, og ble den som måtte svare på Høyres vegne den første uken etter Solbergs pressekonferanse 15. september, der hun innrømmet at ektemannen hadde solgt minst 3600 aksjer mens hun var statsminister.

Asheim ble valgt inn på Stortinget siden 2013, og har vært både kunnskapsminister, arbeids- og sosialminister og forsknings- og høyere utdanningsminister i Solberg-regjeringen. Astrup har hatt i alt tre statsrådsposter i Solberg-regjeringen. Han har dessuten vært leder i Oslo Høyre (2012–2018) og sittet på Stortinget siden 2009.

Høyres 2. nestleder Tina Bru har også fått stor tillit fra Erna Solberg som politiker, og regnes også som en aktuell lederkandidat. Hun kom inn på Stortinget for Rogaland i 2013, og ble i 2016 2. nestleder i energi og miljøkomiteen. I januar 2020 ble Bru utnevnt til olje- og energiminister i Solberg-regjeringen. Samme år ble hun valgt som 2. nestleder i Høyre etter Bent Høie. I Stortinget er hun i dag 1. nestleder i den tunge finanskomiteen, og er dermed Høyres finanspolitiske talsperson, en svært sentral posisjon i norsk politikk.

Hagens rekord

Solberg har tidligere sagt til Dagsavisen at hun har fått signaler fra sine eventuelle arvtakere om at de ikke føler seg helt klare ennå og «vil vente litt». Hun sa også at hun ikke har noen planer om å slå Frps Carl I. Hagens rekord som den lengst sittende partilederen i norsk politisk historie. Han satt i 28 år.

Om Solberg får mulighet til følge sin opprinnelige plan fra før aksjeskandalen om å gjøre comeback som statsminister i 2025, vil hun ha sittet 21 år som partileder. Blir hun sittende som partileder og statsminister fra 2025-2029, vil hun ha da ha sittet i hele 25 år – tre år kortere enn Carl I. Hagen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen