Både tidligere kulturminister Anette Trettebergstuen, tidligere forskningsminister Ola Borten Moe og tidligere utenriksminister Anniken Huitfeldt kunne fortelle om det de opplevde som uklarheter, usikkerhet, mangelfull veiledning og ulik praksis rundt habilitetshåndtering i sine departementer under tirsdagens maratonhøring i Stortingets kontrollkomité.
Uttrykk som «systemsvikt» satt løst, og de tidligere statsrådene hadde alle gjort sine egne refleksjoner om hvorfor de selv hadde gjort feil og hva de mener bør gjøres for å rydde opp.
Strid om tolkning
Trettebergstuen hevdet at hennes embetsverk i Kulturdepartementet og juristene på Statsministerens kontor (SMK) tolket praksis for utnevnelser og habilitet forskjellig, og at hun hadde tolket reglene for habilitet slik hun mente departementet gjorde det. Hun trodde blant annet det var greit å foreslå sin nære venn Bård Nylund for et verv tidlig i prosessen, så lenge ikke hun som statsråd var den som utnevnte ham. Denne antakelsen blir regnet som et klart habilitetsbrudd, og var en av grunnene til at Trettebergstuen måtte gå som statsråd.
Saksordfører for habilitetssakene i kontroll- og konstitusjonskomiteen, Grunde Almeland, mener kulturministerens avgang i juni kan være illustrerende eksempel på hvor galt det kan gå når de reglene man tross alt allerede har for habilitet blir tolket og håndtert feil.
– Trettebergstuens sak er i alle fall et tydelig eksempel på at man har en praksis som verken samsvarer med reglene eller hvordan de ulike departementene selv har beskrevet sin praksis i brev til kontrollkomiteen, sier Almeland til Dagsavisen.
[ Kommentar: Tiltro og mistro i statsministerboligen ]
Mye å lære
Han håper høringene skal bli starten på en større reform av selve systemet, og at politikerne både i Stortinget og i regjeringsapparatet lærer noe av disse sakene.
– Samtlige av de bruddene på habilitetsreglene som har blitt avdekket gjennom denne sommeren har tydelig vist at det er mange som personlig har hatt mye å lære, og at politikerstanden som helhet trenger enda bedre rutiner og må tette igjen hull i regelverket, sier han til Dagsavisen.
Støre-regjeringen begynte allerede i sommer å stramme inn habilitetsreglene, også for aksjer. Ola Borten Moe sto for den første alvorlige aksjesaken sent i juli. Siden kom Anniken Huitfeldts sak i august, og Erna Solbergs aksjeskandale i september. Moe ga uttrykk for at bare man hadde hatt disse strammere reglene for et år siden, ville det i alle fall ikke gått så galt for ham.
– Hadde vi hatt disse reglene for et år siden, ville jeg ikke sittet her i dag, sa han i høringssalen.
Han var likevel nøye med å understreke at han selv ikke hadde sagt seg godt nok inn i de reglene som var, og at han spesielt ikke hadde en klar nok bevissthet rundt de sakene som ble behandlet i regjeringskollegiet.
– Jeg tenkte mest på mine egne fagområder, sa Moe, som hadde ansvar for forskning og høyere utdanning.
[ Lot seg ikke imponere av Solbergs svar i høringen ]
Redsel for feil
Anniken Huitfeldt fortalte om sin store redsel for å gjøre feil som har fulgt henne helt siden hun ble statsråd første gang i 2008. Men den angstfylte årvåkenheten hun mente hun hadde hjalp ikke.
– Jeg trodde jeg hadde gjort alt det jeg kunne for ikke å gjøre feil. Men jeg ser i ettertid at jeg kunne gjort mye mer, og vi burde fått en grundigere opplæring enn det vi fikk, sa Huitfeldt.
– Det sa jo statsministeren også tidligere: Hvis det hadde stått i håndbok for politisk ledelse fra dag en at du har plikt til å holde deg oppdatert på din ektefelles aksjer så hadde ikke denne feilvurderingen skjedd, sa Huitfeldt.
