Krever egen anti-korrupsjonsetat i Norge

– Verken Ap eller Høyre har tatt innover seg alvoret i disse habilitetssakene, sier MDGs medlem i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Lan Marie Berg til Dagsavisen.

– Det vi ser både i Anniken Huitfeldts og Erna Solbergs saker, er at alt tar for lang tid. I Huitfeldts tilfelle tok det tid før saken i det hele tatt fikk konsekvenser og hun måtte gå, selv om det var helt tydelig at dette var en alvorlig sak, spesielt for en utenriksminister.

Man har forsøkt å introdusere nye begrep som «uvitende inhabil», og i Erna Solbergs sak fortsetter de å skyve ektemannen foran henne, mener Berg, som i et innlegg i Dagsavisen skriver at hun syns det var på høy tide at statsminister Jonas Gahr Støre lot Huitfeldt gå.

Det skjedde først under rokaden i regjeringen mandag denne uka, nesten to måneder etter at saken ble kjent for offentligheten.

Ny etat

Berg prøvde onsdag i Stortingets spørretime å få med seg den samme statsministeren på et forslag som MDG vil fremme i Stortinget om kort tid: At Norge etter alle habilitetsskandalene bør opprette en egen anti-korrupsjonsetat etter fransk mønster.

Men statsminister Støre svarte at han ikke uten videre ville gå inn for et slikt forslag. Han påpekte at Norge har skjerpet retningslinjene i håndbok for politisk ledelse, går gjennom rutinene i de ulike departementene, og at man ellers har Økokrim, domstoler og Riksadvokaten.

– Jeg er ikke sikker på at de landene som oppretter en anti-korrupsjonsetat er helt sammenlignbare med Norge, sa Støre, som sa han tviler på at en slik etat er i norsk tradisjon.

[ En skikkelig vrien LO-floke ]

Høy autoritet

Men Berg håper fortsatt at statsministeren vil snu i saken, og at de andre partiene på Stortinget vil støtte forslaget om en ny etat.

– Når statsministeren trekker fram Økokrim og domstoler, så er en anti-korrupsjonsetat noe helt annet, sier hun, og sikter til at Frankrike for noen år siden opprettet etaten «La Haute Autorite» («Den høye autoritet»), som skal sikre åpenhet og gjennomsiktighet i politikernes økonomi.

– De er ikke Økokrim eller en domstol, men har oppgaven med å samle inn informasjon fra politikere i nasjonalforsamlingen, regjeringen og fra høytstående byråkrater når de tiltrer om hvordan deres økonomi har vært de siste 10 årene, forteller Berg.

– Man er lovpålagt om å oppgi alt, som hva slags formue man har, hvor formuen kommer fra, om du har en konto på Cayman Islands eller en leilighet i Barcelona. Hvis du ikke oppgir dette, eller oppgir feil informasjon til myndighetene, er det straffbart med flere års fengsel. Når de fratrer, så må de fylle ut samme, omfattende skjema. Hvis man syns det er noe muffens, så vil denne etaten sende den videre til påtalemyndigheten for en vurdering, sier MDG-politikeren.

[ Riksrevisjonen etterlyser bedre skattekontroll med utenlandsformuer ]

– For naive

Berg hevder at internasjonale organer lenge har kritisert Norge for at vi har vært for naive når det gjelder korrupsjon og habilitet. Aksjeregelverket har for eksempel ikke omfattet ektefeller og nærstående.

– Nå ser vi resultatet av det. Det er jo veldig alvorlig når en tidligere statsminister i åtte år har sittet med en ektemann som har handlet med aksjer når man har tilgang på informasjon som ikke de fleste har. Ektepar har felles økonomi; det er derfor man i Europa og i andre land som har jobbet mot korrupsjon, har vært veldig opptatt av å inkludere ektefeller, sier Berg, som mener åpenhet og kontroll er helt avgjørende for et tillitssamfunn som Norge.

– Det betyr at hvis vi ønsker å bevare det som er så fint med det norske samfunnet; at vi stiller opp på dugnad, at vi stoler på hverandre, at vi betaler for den maten vi har tatt på DNT-hytta - så er folk også nødt til å kunne stole på politikerne sine. Det har vært for lite åpenhet, det har vært for lite kontroll og for lite bevissthet. Derfor har vi også alle disse sakene, legger hun til.

Foreløpig er det liten entusiasme for MDGs forslag hos Høyre og Ap i Stortinget. Nestleder i kontroll- og konstitusjonskomiteen, Aps Frode Jacobsen, skriver i en tekstmelding til Dagsavisen at han er enig med statsministeren:

– En ny etat neppe er svaret på de utfordringene vi ser knyttet til habilitet. Hvordan vi bør sikre bedre rutiner, systemer og regler rundt dette blir en viktig del av det videre arbeidet i kontroll- og konstitusjonskomiteen fram til disse sakene skal behandles i Stortinget i løpet av vinteren.

Komiteleder Peter Frølich (H) sier at statsministeren har også hans støtte.

– Norge har allerede en slik etat. Den heter Økokrim. Økokrim har etterforsket og tatt ut tiltale i saker om korrupsjon enten den mistenkte er politiker eller ikke, skriver Frølich i en e-post til Dagsavisen, og legger til:

– Hva som bør gjøres for å unngå flere habilitetsproblemer er spørsmålet komiteen nå arbeider med. Vi er ikke ferdig med å behandle saken og det kan bli aktuelt å fremme flere konkrete forslag.

[ Vil få ringvirkninger i form av terror ]

---

Om saken

Mandag måtte utenriksminister Anniken Huitfeldt gå ut av regjeringen, noe som ble begrunnet med hennes habilitetssak. Fra før har også statsrådene Ola Borten Moe (Sp) og Anette Trettebergstuen (Ap) måttet trekke seg etter habilitetsbrudd.

7. november er det klart for høring om habilitetssakene i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite. Både Huitfeldt, Moe og Trettebergstuen er kalt inn. Det samme er arbeidsminister Tonje Brenna, tidligere statsminister Erna Solberg og nåværende statsminister Jonas Gahr Støre.

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen