Nytt program mot skolevegring: Ber elevene svare på om de lyver, stjeler og om de har hatet seg selv

– Vår motivasjon for å arbeide med pilotprosjektet Back2School i Norge, er at vi ønsker å hjelpe barn, ungdom, foreldre og skoler som strever med skolefravær i hverdagen sin, sier prosjektleder og psykologspesialist Toril Sørheim Nilsen, ved Norges arktiske universitet i Tromsø (UiT).

Gjennom fokus på barnet, familien og skolen er målet å hjelpe elever tilbake til en regelmessig skolegang der de trives med å gå på skolen.

Sørheim Nilsen sier det er erfaringene fra utprøvingen av Back2School på danske skolebarn, som ligger til grunn for oppstarten av det norske pilotprosjektet:

– Tiltakene i behandlingsopplegget har vist lovende resultat i en stor studie i Danmark. Unge og foreldre som har vært med er mer fornøyd med dette tilbudet enn grupper som har mottatt «vanlige tjenestetilbud», sier hun.

Økende problem

Selv om det ikke føres statistikk over hvor mange barn og unge som sliter med skolevegring – også kalt ufrivillig skolefravær, er det i dag en allmenn oppfatning blant forskere, skolefolk og andre, at problemet øker. Den samme utviklingen viser seg både i Norge og flere andre vestlige land.

Dagsavisen skrev tidligere i år om helsesykepleiere i Oslo som ser med bekymring på at stadig flere barn ikke kommer seg på skolen. De frykter at det de ser bare er starten på en bølge av mer skolevegring samtidig som mørketallene er store.

Mobbeombud og elevombud i flere fylker og kommuner ser en tilsvarende utvikling. Samtidig samler foresatte seg i lukkede grupper på Facebook der de deler sine erfaringer.

I skrivende stund har to av FB-gruppene for skolevegring og ufrivillig skolefravær til sammen over 10.000 medlemmer.

− Barn som ikke vil på skolen over tid må tas på alvor. Men dessverre er det ikke alltid det som skjer. Tvert imot får problemene sette seg fordi tiden går uten at noe blir gjort, sier Ole Jacob Madsen, professor ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo og forfatter av boka «Skolevegringsmysteriet».

− Det virker på meg som mange foreldre i Norge opplever at manglende ressurser og kompetanse både på skolen og i kommunen fører til at barna deres ikke får den tilpassede opplæringen og oppfølgingen de har krav på, og at skolevegring og fravær oppstår som en konsekvens av dette, sier Madsen til Dagsavisen.

[ Barna blir kasteballer i systemet ]

Skal endre barnas tankegang

Det er professor Mikael Thastum ved Center for Psykologisk Behandling til Børn og Unge (CEBU) ved Aarhus Universitet, som har utviklet Back2School-programmet. Nå skal det prøves ut på 16 barn og unge i åtte norske kommuner. Målet er at mini-piloten skal utvides til en storskala-utprøving i Norge.

Ifølge de norske forskerne skjer utprøvingen i tett samarbeid med den danske opphavsmannen (se hans uttalelser lenger ned i saken).

Selve behandlingsopplegget varer i 13 uker, og er myntet på elever i aldersgruppa 6–16 år som sliter med problematisk skolefravær (se faktaramme nederst i saken).

Metoden i programmet bygger i hovedsak på det som kalles «kognitiv atferdsterapi».

Enkelt forklart er dette en form for psykologisk samtalebehandling der målet er å endre elevenes tankemønster og uhensiktsmessig atferd slik at de kommer seg tilbake på skolen.

Nå vil de norske forskerne undersøke om en tilpasset versjon av programmet kan gi et bedre hjelpetilbud til målgruppen i Norge, og på sikt rulles ut i hele landet. Det samme programmet er allerede i bruk i flere danske kommuner og prøves også ut i Finland.

[ Barne- og familieminister Kjersti Toppe beklager til foreldre ]

Detaljert personkartlegging

Dagsavisen har fått innsyn i den 120 sider lange prosjektsøknaden som Back2School-forskerne i Norge fikk godkjent av den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk i Nord-Norge (REK nord) 2 september i år.

Her kommer det fram at barnets liv, atferd og psykiske helse skal gjennom en omfattende gransking.

Angst, redsel, egen atferd og humør er eksempler på temaer som skal kartlegges i detalj hos det enkelte barn. Det samme gjelder familiedynamikk og familiefungering. Også foreldrenes religion, arbeid og økonomi settes under lupen.

Faren for å gjøre vondt verre er overhengende.

—  Trond Diseth, professor og overlege på Rikshospitalet

Gjennom store spørsmålsbatterier og intervjurunder der både barn, foreldre og lærere deltar, innhentes store mengder sensitiv informasjon. For elever som ikke får til å gå på skolen venter en krevende prosess.

I prosjektsøknaden til B2S peker de norske forskerne selv på at en mulig risiko med programmet er at det kan «oppleves som krevende».

«Behandlingen krever stor grad av deltakelse og samarbeid» slås det fast.

− Hovedregelen er at barn som er elleve år eller eldre kan fylle ut skjemaene på egen hånd. Barn ned til åtte års alder kan få hjelp av fagpersonene fra kommunen, som de møter i Back2School, til å svare på spørsmål. Det gjøres individuelle vurderinger i samråd med familien om hva som er hensiktsmessig, sier prosjektleder Toril Sørheim Nilsen til Dagsavisen.

Nedenfor kan du lese et utdrag av hva barn og unge kan bli bedt om å ta stilling til i Back2School.

[ − Vi snakker om ødelagte liv ]

«Hatet meg selv»

Her er noen eksempler:

• Angi sterke og svake sider ved seg selv og gradere sine egne negative følelser og handlinger.

«Jeg slåss mye. Jeg kan få andre til å gjøre det jeg vil»

«Jeg blir ofte sint og har kort lunte»

«Jeg blir ofte beskyldt for å lyve eller jukse»

Setningene er eksempler på påstander barnet skal ta stilling til om «stemmer helt», «stemmer delvis» eller «stemmer ikke». I ett av utsagnene blir barnet i realiteten bedt om å svare på om det stjeler ved å skulle ta stilling til denne påstand:

«Jeg tar ting som ikke er mine hjemme, på skolen eller andre steder»

Øverst på skjemaet lyder følgende oppfordring til barnet: «Prøv å svare på alt selv om du ikke er helt sikker eller synes utsagnet virker rart.»

• Angi hvilke positive egenskaper de eventuelt har.

Oppgaven går ut på å ta stilling til ulike påstander og svare på om disse «stemmer», «stemmer delvis» eller «stemmer ikke»:

«Jeg gjør som regel det jeg får beskjed om»

«Jeg tenker meg om før jeg handler»

«Jeg stiller opp hvis noen er såret, lei seg eller føler seg dårlig»

«Jeg deler gjerne med andre»

«Jeg tilbyr meg ofte å hjelpe andre (foreldre, lærere, andre barn/unge)»

• Svare på hva de har følt og gjort de siste 14 dagene ved å fylle ut et eget skjema kalt «Humøret ditt».

I den forkortede barneversjonen av spørsmål om humør og følelser skal de minste barna blant annet krysse av for om det stemmer at de i løpet av de siste 14 dagene har:

«Hatet meg selv»

«Følte meg som et dårlig menneske»

«Jeg tenkte at ingen egentlig var glad i meg»

«Jeg var ikke glad for noe»

• Svare på hvor ofte de har kjent på frykt, bekymring eller angst.

Gjennom nærmere 50 spørsmål skal barn og ungdom plasseres på det som kalles «Spence angstskala for barn». Her blir barnet spurt om alt fra om de er mørkredde, redde for insekter og edderkopper til tannlegen og høye steder eller heiser.

De blir også bedt om å svare på om de har blitt redde, fått hjertebank eller pustevansker «selv om det ikke er noen grunn for det».

• Fortelle om forhold i egen familie.

«Vennligst fyll ut svar på hvert utsagn og kryss av i ruten som passer for din familie». Slik lyder oppfordringen i skjemaet som skal kartlegge barn og unges familieforhold.

Påstander som; «det er masse vonde følelser i familien», «vi kan ikke snakke sammen om den tristheten vi føler» og «vi passer ikke godt sammen», er eksempler på hva skolevegrerne skal svare på.

Fra åtte årsalderen skal barna svare på om mamma og pappa har hatt nok tid til dem og har behandlet dem rettferdig den siste uka. Dernest om de har «hatt nok penger til å gjøre de samme tingene som vennene dine».

[ Foreldre krever gransking - slik svarer Toppe ]

Reagerer

Dagsavisen har bedt to av Norges aller fremste barnepsykiatere; professor og avdelingsoverlege Trond H. Diseth og spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Stein Førde, om å vurdere Back2School som verktøy for å bekjempe bekymringsfullt skolefravær, som også omfatter skolevegring.

Vurderingen baserer de på materialet forskerne selv sendte inn til Rek Nord, samt det som er publisert og ligger tilgjengelig på CEBUs danske hjemmeside.

Konkret er det er særlig fire forhold knyttet til Back2School-programmet de to barnepsykiaterne reagerer på:

• Belastende og omfattende kartlegging med sterk individorientering.
• Enkel «pakkeløsning» med kort behandlingstid (tre måneder).
• At behandlingen skal gis av kommunalt ansatte i førstelinjen uten tilstrekkelig kompetanse.
• At faglige og sosiale forhold på skolen ikke blir grundig utredet.

− Selv om jeg helt klart deler vurderingen av økt ufrivillig skolefravær som svært bekymringsfullt – særlig når det vedvarer over tid, så reagerer jeg på verktøyet Back2School, sier professor Trond Diseth, og utdyper:

− Back2School synes å legge profesjonelle utredningsverktøy, som brukes av tunge fagfolk og spesialister i barne- og ungdomspsykiatrien, i hendene på ikke-kyndige i førstelinjetjenesten. At de skal kurses og følges opp gjør dem ikke mer kompetente til å bruke disse verktøyene på en forsvarlig måte i behandling av bekymringsfullt skolefravær, sier Trond Diseth til Dagsavisen.

[ − Skolen har feilet, barna våre har tapt noe helt livsnødvendig ]

− Kan gjøre vondt verre

I den danske B2S-studien, som inkluderer cirka 150 familier, blir det poengtert at det er kliniske psykologer i PP-tjenesten i Aarhus kommune som skal gi behandling i samarbeid med lærere på den enkelte skole.

I pilotprosjektet i Norge derimot, sies det ingenting om PPT-psykologer. Isteden anbefales det at kommunen selv setter sammen et tverrfaglig team bestående av; en person med helsefaglig bakgrunn, en med pedagogisk kompetanse fra skolen og en med erfaring i familiearbeid.

I praksis betyr dette at behandling med kognitiv atferdsterapi på sikt kan gis av team bestående av for eksempel en helsesykepleier, en lærer og en familieterapeut.

Dette er i beste fall «coaching».

—  Stein Førde og Trond Diseth, barnepsykiatere om Back2School

Etter barnepsykiaternes mening er dette alvorlig. Sammen slår de to nestorene fast:

− Dette er ikke og kan ikke kalles behandling. Tvert imot punkterer det hele behandlingsbegrepet. Dette er i beste fall «coaching». Kognitiv atferdsterapi krever lang utdannelse, sier Stein Førde og Trond Diseth.

Diseth fortsetter:

− Jeg mener det er grunn til å spørre seg om Back2School er faglig forsvarlig. Fagligheten i de kommunale teamene er altfor svak. De har ikke forutsetning for å forstå høyt stressnivå eller andre faresignaler underveis. Ei heller om programmet fungerer eller bør avblåses.

− Disse elevene er ofte nedkjørt og svært sårbare som en følge av at situasjonen har forverret seg over lang tid. Faren for å gjøre vondt verre er overhengende, sier Trond Diseth.

[ Ba 6-åringer sette surefjes på seg selv ]

− Vil ikke ha krefter nok

I likhet med Stein Førde mener han behandlingsopplegget i B2S fremstår ekstremt ambisiøst på utredningssida.

– I sum er det en enorm mengde spørsmål det er vanskelig å se at vil komme utredningen til gode. I barne- og ungdomspsykiatrien brukes slike skjemaer kun som et første steg i en langvarig utredning og behandling, fremholder de to.

Med til sammen over 50 års erfaring i behandling av barn og unge som henvises til Barne- og ungdomsklinikken på Rikshospitalet i Oslo, har Diseth og Førde sett hvor langt nede mange er når de kommer.

− Det å bli stilt overfor en mengde spørsmål og delta i intervjuer er i seg selv en betydelig belastning for barn og unge som allerede befinner seg i en veldig vanskelig situasjon.

Ingen barn vil ta skade av å svare på disse spørsmålene.

—  Mikael Thastum, utvikler av Back2School

− De svakeste barna vil ikke ha krefter og overskudd til å gjennomføre terapien Back2School legger opp til. Et slikt intensivt pakkeforløp stiller store krav til barn og foreldre, sier Stein Førde og legger til:

− Denne formen for skolefravær krever langsiktig innsats og oppfølging.

− Klarer ikke å følge med

De to er også kritisk til det sterke individfokuset i Back2School. De mener samtidig at forholdene på skolen ikke får den oppmerksomheten som kreves for å bedre elevenes situasjon:

− Nå uttrykker riktignok den norske prosjektledelsen at de vil se grundigere på skolesituasjonen, men dette ligger ikke primært inne i Back2School-programmet. Heller ikke lærevansker og nevropsykiatriske tilstander er problematisert.

− Grunnholdningen er at det er barna det er noe galt med og at de må tilpasse seg skolen – ikke omvendt, sier Stein Førde.

Dette er han, i likhet med Trond Diseth, sterkt kritisk til. Over år har de to sett hvordan skolerelaterte faktorer i økende grad er henvisningsgrunn.

De fleste er fortvilet, nedfor og engstelige.

—  Avdelingsoverlege Trond Diseth om elever som ikke klarer å gå på skolen.

Selv om årsakene til stort skolefravær og skolevegring ofte er sammensatt, mener de to å se noen klare fellestrekk hos denne pasientgruppen:

− Et hovedtrekk hos våre pasienter er at de ikke klarer å følge med faglig i skolens opplegg. Noen trekker seg tilbake fordi skolemiljøet i seg selv innebærer en emosjonell belastning. Noen skulker og gjør andre ting i skoletiden, men de fleste er fortvilet, nedfor og engstelige blant annet fordi de kjenner på skolestress og manglende mestring, sier Trond Diseth.

Observasjonen stemmer godt overens med data fra den nasjonale Ungdata-undersøkelsen.

− Kan forsterke problemene

Her kommer det nemlig fram at:

Flere elever har negative skoleerfaringer og melder om mindre trivsel og mer stress i skolen. Flere kjeder seg og gruer seg til neste skoledag. Flere føler seg utenfor og opplever at læreren ikke bryr seg om dem.

− Der utredningen er fokusert rundt barnet fører det ofte til en forsterking av problemene, samtidig som skolen får en mer perifer rolle og i stor grad går fri, sier Stein Førde og tilføyer:

− Vår erfaring er at skolesituasjonen ofte er en viktig bidragsyter til utvikling av ufrivillig skolefravær.

Dette mener Førde ikke i tilstrekkelig grad gjenspeiles i B2S-programmet.

Dagsavisen har latt både programutvikler Mikael Thastum i Danmark og den norske prosjektledelsen få lese saken og kritikken mot B2S i sin helhet. Dette for å gi begge anledning til å imøtegå kritikken fra Diseth og Førde.

Professor Mikael Thastum er først og fremst overrasket over skepsisen Back2School-programmet har møtt i Norge. Først fra foreldre som har engasjert seg med debattinnlegg og i sosiale medier, og nå fra tungt faglig hold.

− Dette skiller seg helt klart fra de reaksjonene vi har fått i Danmark, sier Thastum.

Han avviser langt på vei kritikken fra de norske barnepsykiaterne, og deler ikke deres bekymring verken når det gjelder belastningen elevene utsettes for, kort behandlingstid, hvem som skal gi behandlingen eller manglende søkelys på skolens betydning for bekymringsfullt skolefravær.

[ Pappa Vedum om datterens skolestress: − Jeg er bekymret ]

[ Debatt: Stress, prestasjonsjag og press ]

− Kan virke forløsende

− Spørreskjemaene som brukes i den første kartleggingen inneholder mange spørsmål det kan være vondt og vanskelig for elevene å svare på. Kan ikke dette i seg selv bli en ekstrabelastning for sårbare elever som allerede sliter tungt?

− Jeg vil si tvert om. Ikke alle barn er gode til å formulere seg og sette ord på vanskelige tanker og følelser. For dem vil skjemaene tvert imot kunne virke forløsende og hjelpe disse barna til å bli hørt. Jeg tror ingen barn vil ta skade av å svare på disse spørsmålene. Ingen av våre funn tyder på det, sier Mikael Thastum til Dagsavisen.

Barn og unge som er triste, nedstemt og lei seg blir ofte ikke sett.

—  Mikael Thastum, professor og utvikler av Bach2School

Han opplyser at de danske forskerne har brukt mange spørreskjemaer for å undersøke effekten av ulike tiltak, men sier samtidig at kommuner som har tatt i bruk programmet har kuttet ned på skjemabruken.

Thastum fremholder at barn som utagerer og gjør mye ut av seg ofte er de som blir sett og hørt. Han mener derfor at spørreskjemaene kan bidra til å gi alle barn en stemme slik at hjelpen kan tilpasses bedre:

– Barn og unge som er triste, nedstemt og lei seg blir ofte ikke sett fordi de er stille og trekker seg unna. Ofte ser ikke de voksne hvilke barn som har det på denne måten verken på skolen eller hjemme, mener Thastum.

Han sier at skjemaene ideelt sett bør fylles ut før de innledende samtalene med barn og foreldre starter.

– På den måten har man mer informasjon å ta utgangspunkt i, sier Thastum.

[ Maktkampen om 6-åringene ]

Skal fortolke svar

Et hovedankepunkt i Diseth og Førdes kritikk retter seg mot den faglige forsvarligheten til Back2School. Dette gjelder særlig den manglende kompetansen i de kommunale teamene som skal behandle barn og unge med bekymringsfullt skolefravær, og deres bruk av tunge diagnoseverktøy.

Professor Mikael Thastum kommenterer kritikken slik:

− Det er en stor fordel om psykologer er involvert. Men teamene kommunen selv setter sammen blir kurset i fem dager i forkant og skal også få oppfølging hver 14. dag. Så jeg kan ikke helt se problemet, sier Thastum og legger til:

− Dessuten forutsettes det, slik det står utdypet i behandlingsmanualen, at behandlerne har tilstrekkelig kliniske kvalifikasjoner.

Det viktigste er om foreldre og barn er motivert.

—  Mikael Thastum, professor og utvikler av B2S

Førsteamanuensis og psykologspesialist Jo Magne Ingul ved NTNU i Trondheim, er assisterende prosjektleder for B2S-utprøvingen i Norge. Han sier til Dagsavisen at de kommunale teamene som deltar i pilotstudien kun skal samle inn skjemaene:

− Det er forskerne og de kliniske spesialistene i studien som skal fortolke svarene og gi sine vurderinger tilbake til teamene, sier Ingul.

− Men målsettingen på sikt er jo at dette skal rulles ut i hele landet. Da er det vel ikke noe kompetent forskerteam som sitter parat til å analysere svar og gi råd og veiledning om individuelt behandlingsløp?

− Diseth forutsetter at alle disse spørsmålene og skjemaene bare skal deles ut i førstelinjen til fri bruk. Noe av dette materialet skal bare brukes nå i forskning, andre ting skal brukes senere i vanlig praksis. En del av pilotstudien vil være å evaluere bruken av kartleggingsskjemaene basert på tilbakemeldinger fra elever, foreldre og lærere, sier Ingul.

[ Lærer til elevene sine: − Ta dere tid til å være venner ]

Skolens rolle

På sikt ser han for seg at kun tre skjemaer skal brukes av de lokale, kommunale teamene; nemlig de som tar for seg angst, tristhet og barnets atferd.

− Vil det si at dere innskrenker bruken av utredningsverktøy sammenlignet med Danmark?

− Jeg kan ikke svare konkret på det, men vi gjør flere endringer og tilpasninger. Barn og unge med påvist Asperger syndrom eller autisme er allerede ekskludert fra å delta i det norske programmet, i motsetning til i Danmark.

− Basert på tilbakemeldingene i det danske prosjektet, legger vi også større vekt på skolens rolle gjennom en egen skolemodul, sier Jo Magne Ingul, som derfor mener Førde og Diseths kritikk for manglende oppmerksomhet rettet mot forhold på skolen, er ubegrunnet.

Han viser til at skolen involveres allerede fra oppstarten i B2S.

− Faglige og sosiale forhold på skolen blir kartlagt sammen med barnet, foreldrene og skolen. Mulige tiltak og tilrettelegging på skolen blir diskutert og iverksatt, forsikrer han.

Back2School er i prinsippet laget for å passe alle.

—  Mikael Thastum, utvikler av Back2School

[ Debatt: Når målinger tar styringen ]

Endret prosedyren

I Danmark ser professor og programutvikler Mikael Thastum ingen grunn til å skjerme enkelte elevgrupper fra å delta i B2S:

− Back2School er i prinsippet laget for å passe alle. Vår erfaring er at elever som egentlig er underdiagnostisert og sliter med ulike vansker som ennå ikke er oppdaget; for eksempel dysleksi eller autisme, blir oppdaget og får hjelp enten gjennom B2S eller ved å bli henvist til mer spesialisert hjelp, sier Thastum.

Han mener at også elever med påvist autisme kan ha stor nytte av Back2School:

− Absolutt. Det viktigste er om foreldre og barn er motivert for å delta i programmet. Hele poenget er jo å kartlegge behov og finne gode tiltak og løsninger sammen. Hjelp til selvhjelp er nøkkelen her, sier Mikael Thastum til Dagsavisen.

Jo Magne Ingul medgir at han er noe mer nøktern:

− Thastum er nok litt mer optimistisk på vegne av Back2School enn det jeg er på akkurat dette punktet, sier Ingul.

Han forteller at de norske forskerne også har gjort en annen viktig tilpasning: Spørreskjemaene i B2S skal ikke brukes på elever yngre enn åtte år.

− Ja, prosjektgruppa har endret prosedyren i den norske piloten. Dersom vi får deltakere i alderen seks til åtte år, er det kun foreldrene og lærerne som skal svare på spørreskjemaene. Det er et tap, men riktig å gjøre ut ifra barnets modenhet. Flertallet av elevene som sliter med ufrivillig skolefravær er elever på ungdomsskolen, i tillegg til noen få på 4.–7. trinn, sier Jo Magne Ingul.

[ Debatt: Mangler kunnskap om psykisk helse ]

− Viktig å tilby hjelp tidlig

Han avviser Førde og Diseths påstand om at Back2School er en «lettvekter» som ikke kan kalles seriøs behandling for skolefravær:

− Vi er ikke enige i at det å kartlegge og gjøre utredninger krever en langvarig behandling. Barn og unge med skolefravær er antatt å være en stor og sammensatt gruppe. Det er viktig å kunne tilby hjelp tidlig, påpeker Ingul.

Han fremholder at alle disse familiene verken kan eller skal gis langvarig behandling i spesialisthelsetjenesten.

− Først og fremst fordi de ikke har problemer som tilsier det. Dernest fordi spesialisthelsetjenesten heller ikke har kapasitet til å tilby hjelp til alle i denne store gruppen, sier Ingul.

Han mener dette gjør det nødvendig at kommunalt ansatte med relevant utdanning og erfaring får metoder, opplæring og veiledning i å hjelpe familier og skoler med å løse ufrivillig skolefravær.

− Til syvende og sist er det disse fagpersonene som vil sitte med ansvaret for å bidra til et samarbeid mellom familien, barnet og skolen, sier Ingul.

Barnepsykiater Stein Førde kjøper ikke resonnementet:

−Vår hovedbekymring er at dette programmet ikke tar høyde for et helt nødvendig faglig krav om forsvarlig utdanning og kompetanse hos dem som skal gi kognitiv atferdsterapi på en forsvarlig måte. Det er ikke noe hvem som helst kan gjøre.

− At barn i dag får for sen og for dårlig hjelp, er ikke et argument for at en vanskelig situasjon skal løses med et uegnet program, sier Stein Førde.

[ Trives bedre i jobb enn på skolen ]

Har ikke publisert resultater

Dagsavisen har bedt den norske prosjektledelsen om dokumentasjon på effekten av B2S-programmet som de viser til at «har vist lovende resultater i en stor studie i Danmark». Nå forklarer Thastum selv hvorfor denne dokumentasjonen ikke har latt seg fremskaffe:

− Vi har foreløpig ikke publisert resultatene fra vår randomiserte, kontrollerte studie av Back2School i Danmark. Det vil ta noe tid, medgir Thastum.

Likevel vil han gjerne dele tallene han mener viser betydelig effekt av B2S gjennom økt skoledeltakelse:

• Tre måneder etter at B2S var avsluttet, var elevenes tilstedeværelse på skolen målt i timer, økt fra 31 til 61 prosent, ifølge Thastum.
• Samtidig viste det seg at også elevene i kontrollgruppen, som mottok kommunens ordinære behandling – også kalt «Treatment as usual» (TAU) i samme periode, kom oftere på skolen enn før. Selv om økningen ikke var like stor, steg tiden disse elevene var til stede på skolen fra 35 til 49 prosent.

Dette forklarer professor Mikael Thastum på følgende måte:

− Min antakelse, uten at jeg har noen dokumentasjon på det, er at økningen hos elevene som fikk TAU skyldes at også kommunens ordinære tilbud ble bedre i løpet av tremånedersperioden de andre elevene deltok i B2S.

− Vi tror blant annet at foreldre til barn som ikke var med i vårt program kontaktet kommunen og ba om tettere oppfølging og bedre hjelp for sine barn. I tillegg tror vi at Aarhus kommune har kopiert noen av virkemidlene i B2S og at lærerne er blitt inspirert av hva vi gjør, forklarer Mikael Thastum.

Han mener også at det er dekning for å si at elevene får det bedre med seg selv gjennom Back2School.

Sammenligner man de to elevgruppene har B2S-elevene større tro på at de kan få til å være på skolen og mestre skolen på en god måte, enn elevene som fikk ordinært tilbud.

− I tillegg har de færre symptomer på angst og depresjon, sier Thastum, som legger til at også den generelle tilfredsheten med behandlingen blant barn og foreldre er større i B2S enn TAU.

[ Vil la ungdom sove lengre om morgenen ]

Booster-avslutning

− Back2School varer kun i tre måneder, og er dermed et kortvarig behandlingsprogram for ganske dyptgripende problemer. Er det tilstrekkelig?

− Jeg er enig i at det er et ganske kortvarig program for ganske store problemer. Generelt er det en fordel med et behandlingsforløp av en viss utstrekning, medgir Thastum.

Likevel mener han behandlingstiden er tilstrekkelig for å endre elevenes situasjon permanent:

– Back2School avsluttes med det vi kaller en «boostersesjon». Dette handler nettopp om å gjøre opp status for hvordan det går og evaluere om hjelpen har vært tilstrekkelig. Noen elever trenger henvisning og videre hjelp. I andre tilfeller er det nok at skolen og foreldrene jobber videre med det de allerede har startet på, sier professor Mikael Thastum ved Center for Psykologisk Behandling til Børn og Unge (CEBU) ved Aarhus Universitet.

[ Slik skal elevenes motivasjon bedres ]

[ Regjeringens hemmelige barneeksperiment ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

BACK2SCHOOL

Det finnes ingen enkel forståelse av hva bekymringsfullt eller problematisk skolefravær er, men det handler som oftest om når elevens fravær har vart lenge.

Noen definerer bekymringsfullt fravær ved mer enn ti eller 15 prosent fravær uten dokumentasjon i de siste tre månedene. Andre setter grensen til over 25 prosent fravær i løpet av de siste 14 dagene eller store vansker med å gå i timene i minst to uker.

Back2School er et program utviklet for å behandle barn med bekymringsfullt skolefravær. I programmet inngår blant annet en omfattende kartlegging ved hjelp av spørreskjema og intervju, 11 møter med barn/foreldre og 3 samarbeidsmøter med skolen. Ved behov kan også andre fagpersoner trekkes inn.

Til programmet hører også en manual som er en samling av forskjellige terapeutiske metoder og teknikker.

Sentrale elementer i behandlingen er:

• Utredning for formulering av case
• Konkrete individuelle mål for behandlingen
• Metoder for behandling av angst, depresjon og atferdsproblemer
• Foreldredeltakelse og tett samarbeid med skolen
• Hjemmearbeid mellom sesjonene
• Fokus på problemløsning
• Trinnvis utvikling i oppgaver og utfordringer
• Tidsbegrenset innsats

På bakgrunn av informasjonen fra den innledende kartleggingen er tanken at tiltak og metoder skal tilpasses etter behov hos det enkelte barn og familien, samt de utfordringer skolen har i møte med eleven.

Det er professor Mikael Thastum ved Center for Psykologisk Behandling til Børn og Unge (CEBU) ved Aarhus Universitet, som har utviklet Back2School-programmet.

Kilde: Back2School.

---