Inntakssystemet for videregående skole har stor innvirkning på elever i grunnskolen. Da handler det om på hvilket grunnlag elevene blir tildelt skoleplass. Skal de ha rett til å gå på nærmeste skole, eller skal de konkurrere med alle andre om de «beste» skolene, såkalt fritt skolevalg? Fritt høres jo bra ut, men hvem er det fritt for? Og hvilke konsekvenser har det for grunnskolen?
Stress, prestasjonsjag, maktesløshet og press er et vokabular med bekymringsfull aktualitet for skoleungdom i dag. Det handler om elevenes trivsel og læringsmiljø i grunnskolen. Vi trenger ikke et system som forsterker negative faktorer. Målet er at alle skal komme vellykket gjennom skolen. Da er det riktig å se tilbake og sette inn tiltak så tidlig som mulig. Men vi kan heller ikke unngå å se fremover.
Det som venter elevene etterpå, har stor påvirkning også på grunnskolen. Stressplager, depresjon og skolevegring er fenomener vi ser stadig oftere. Det er komplekse årsaker som ligger bak og inntaksmodellen er viktig.
Utdanningsforbundet mener at inntak til videregående etter geografi er mest rettferdig for elevene. Derfor er vi i dette spørsmålet ikke enige med politiske partier som Frp, H og V som ønsker en karakterbasert inntaksmodell. Disse partiene kaller modellen for «fritt skolevalg». Elevene kan etter eget ønske velge både linje og hvor de skal gå på videregående skole. Ønsker flere elever seg til samme linje og studiested, er det karakterene som avgjør.
Problemet med «fritt» skolevalg er at det dreier seg om karakterer, og at det derfor er svært få elever som i realiteten har et fritt valg. Tall fra Oslo viser at bare 18 prosent av elevene velger fritt med denne modellen. Mange velger taktisk ut fra poengsum, eller må ta til takke med et studium de egentlig verken ønsker seg eller har forutsetninger for å lykkes med. Tilbakemeldinger fra elever og foresatte er at rangerte ønsker om utdanningsprogram ofte ikke er de reelle ønskene til elevene. Elever velger bort ønsket utdanningsprogram, som de ikke tror de kommer inn på. Med andre ord er ikke skolevalget egentlig fritt, det er karakterstyrt.
Toneangivende forskere som Anders Bakken, Kristoffer Vogt, Harriet B. Nielsen m.fl. viser til at det er i samspillet mellom kjønn, klasse, etnisitet og foreldrenes utdanning man finner de sentrale ulikhetsskapende prosessene i skolen. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner har blitt diskutert denne våren.
Stoltenbergutvalget mener at karakterbasert inntak ikke har noen god effekt, verken på gutter eller jenter. Hopland og Nyhus har forsket på norske inntakssystemer for videregående opplæring. Ifølge dem har karakterbasert inntak, og den økte konkurransen den medfører, ingen positiv effekt på gutter. På jenter er effekten negativ. Jenter opplever at stresset og prestasjonsjaget øker med en karakterbasert inntaksmodell, og de mister motivasjon for skolearbeid.
Et inntak som i all hovedsak baserer seg på karakterer er med på å skape et unødvendig karakterpress allerede tidlig i ungdomskolen, noe ansvarlige politikere bør motarbeide. Dessuten forsterkes forskjeller som elevene ikke selv rår over. Elevene kommer til skolen med ulike forutsetninger.
Med andre ord kan inntaket som i hovedsak baserer seg på karakterer virke forsterkende på negative faktorer vi sliter med i grunnskolen i dag. Derfor må inntaket basere seg på geografi og et nærskoleprinsipp. Din stemme teller! Godt valg!