Nyheter

Helsesykepleiere frykter en bølge av mer skolevegring

Helsesykepleiere i Oslo ser med bekymring på at det er blitt flere barn som ikke kommer seg på skolen. De frykter at det de ser bare er starten på en bølge av mer skolevegring.

– Jeg sitter her med barn som bare gråter, som er kjemperedde når foreldrene skal gå. Mange forstår ikke selv hva det er som skjer.

Vanja Haug har vært helsesykepleier i 11 år. I dag jobber hun på Lakkegata skole i Oslo, en barneskole med 460 elever. Haug har aldri før opplevd at så mange barn sliter med å komme seg på skolen som nå, og hun er redd det er store mørketall.

Gjennom pandemien har hun hatt utallige samtaler med elevene på barneskolen. Hun har snakket med dem her på kontoret, på telefon og vært på hjemmebesøk da alt var stengt ned. Nå er smitteverntiltakene og karantenereglene fjernet, men noen normal hverdag er det fortsatt ikke. Med mye smitte i samfunnet, er det fortsatt stort fravær både blant elever og ansatte. Det er derfor ikke lett å si noe sikkert om hvor mange det er som sliter med skolevegring.

– Det er ikke så lett å tallfeste det når rammene for å være syk er blitt så vide, men jeg ser at det er flere barn som sliter nå enn tidligere, som vegrer seg for å gå på skolen, sier Haug.

17. desember innførte byrådet i Oslo digital hjemmeskole i hele kommunen. Dette bildet er tatt i skolegården til Lakkegata skole.

Når barna ikke vil gå på skolen, er det helt avgjørende å ha tett kontakt med foreldrene.

– Å være forelder og stå der med barnet som ikke vil på skolen, det er krevende. For mange begynner det ikke om morgenen når barna skal på skolen, men ofte kvelden før. Barna kan ha vondt i hodet, beina, kroppen. De er redde for å gå fra tryggheten hjemme, og mange er avhengig av å ha en trygghetsperson på skolen som kan møte dem om morgenen og geleide dem gjennom skoledagen.

Helsesykepleieren forteller at de gjør alt de kan for å hjelpe elevene det gjelder.

– Mange kan ha en sårbarhet i bunn, som kommer ekstra tydelig til syne når hverdagen er uforutsigbar og strukturen ikke er den samme som de er vant til.

Måtte sette inn tiltak

Espen Patsis-Torgersen som er rektor på Lakkegata skole, har kommet inn på Haugs kontor og satt seg ned. Han vil også gjerne si noe om hva de har stått i de siste to årene og hvordan de nå jobber for å hjelpe elevene tilbake til skolen etter to år med pandemi.

Han forteller at da samfunnet stengte ned i mars 2020 og elevene ble sendt hjem fra skolen, forsvant mange av tjenestene til familiene som har behov for ekstra hjelp og bistand fra blant andre barnevernet, barne- og ungdomspsykiatrien og andre bydelstilbud.

– Tilbudene ble lagt ned! Vi skjønte at om elevene skal ha en god hjemmeskole, var vi nødt til å se dem, møte dem, si hei til dem, gå en tur med dem. Vi hadde åpen hjertetelefon som barn kunne ringe til hvis de trengte en voksen på skolen å prate med. Det var også viktig å være i tett dialog med enkelte foresatte for å vise støtte og gi hjelp, sier Patsis-Torgersen.

De ansatte ved skolen begynte å samarbeide enda tettere enn de hadde gjort tidligere. Sosialpedagoger, helsesykepleiere, miljøarbeidere og lærere jobbet sammen for å sikre at de fikk kontakt med alle barna. De banket på dører, gikk turer med elevene, hadde åpen telefon inn til skolen – også i ferier.

På morgenen hadde de ansatte fellesmøter der de gikk gjennom hvem de hadde fått kontakt med og hvem som måtte følges opp tettere.

– Hadde vi ikke hatt dette nettverket av personer som jobbet sammen tverrfaglig, vet jeg at noen barn hadde glippet for oss. Vi vet om barn som ikke hadde kommet på skolen, sier Patsis-Torgersen.

Gjennom pandemien har han i likhet med Haug sett at det er blitt flere elever som trenger mer oppfølging fra skolen.

– Før var spennet sånn, nå er det sånn, sier rektoren og viser med hendene hvor mye større det har blitt.

– Det har bare utvidet seg, det er flere utfordringer og større utfordringer.

Psykososial oppfølging

Det har blitt mer jobb av å være enda tettere på elevene, men både Patsis-Torgersen og Haug mener det er svært viktig at de fortsetter med det i tida framover og tar lærdom av det de har gjort under pandemien.

– Det blir flere som tar kontakt når flere er tilgjengelig, men det betyr at vi får fanget opp mange flere barn, sier Haug.

Skolen kommer også til å legge stor vekt på tett dialog med foreldrene framover.

– For foreldrene er det godt å vite hva du skal gjøre når du ikke får barnet på skolen og at skolen tar en del av ansvaret – at det er etablert noe og at tiltakene er på plass, sier Haug.

Patsis-Torgersen forteller at det tette samarbeidet med foreldrene har ført til at skolen knapt sender bekymringsmeldinger til barnevernet uten at foreldrene er informert lenger.

– Før ble bekymringsmeldinger ofte sendt anonymt. I dag sender vi nesten ikke bekymringsmeldinger uten at vi er i et samarbeid med foreldrene.

For rektoren er det å jobbe med psykososial oppfølging, en svært viktig del av skolen. Han forteller at skolen også samarbeider tett med bydelen og andre instanser utenfor skolen. Gjennom pandemien har de hatt samarbeidsmøter med barnevernet, representanter fra bydelen, politiet, de som driver fritidsklubben og andre for å snakke om barna og hvordan det går i nabolaget.

Skolen har også samarbeidet med Oslohjelpa, som er et tilbud Oslo kommune har opprettet til familier som trenger råd og veiledning om barnas utvikling eller om foreldrerollen. Rektoren forteller at Oslohjelpa nå er på skolen hver torsdag som del av et pilotprosjekt for å komme tettere på foresatte og være mer tilgjengelig.

– En psykolog er også knyttet opp mot Oslohjelpa for bistå barneskolene i bydelen, og psykologen er med på månedlige samarbeidsmøter på skolen. Jeg synes det er viktig å få fram at det er et stort spillerom for samarbeid mellom helse, skole, bydelen og andre instanser, og her opplever jeg at bydel Grünerløkka ligger ganske langt foran, sier Patsis-Torgersen.

Startet helt på nytt

Både Patsis-Torgersen og Haug er spent på hvor mange elever som vil trenge ekstra oppfølging når skolehverdagen igjen blir normal etter to svært unormale år. Til tider har det vært nærmest umulig å drive vanlig skole, som da halvparten av skolens ansatte og elever var i karantene samtidig. Rektoren forteller at skolen også har fungert som en slags smittetelefon – og fortsatt er det foreldre som ringer og spør om det er greit å sende barna på skolen om de snufser litt. Overgangene fra rødt til grønt nivå har også mildt sagt vært krevende. Ingen av de ansatte hadde klart å se for seg hvor kaotisk overgangene skulle bli.

– Herregud, det ble klinsj! Vi fikk tilbake en gjeng med voksne og barn som ikke lenger visste hvordan de skulle være sammen. Elevene hadde glemt hvilke regler som gjaldt. Er det lov å ha med sparkesykkel? Leker? iPhone? Hva var nå det tenkerommet igjen? Alt som vi trodde vi hadde en fast struktur på, måtte gjøres på nytt, forteller rektoren.

I august 2020 besøkte daværende statsminister Erna Solberg (H) Lakkegata skole for å ønske elevene velkommen til et nytt skoleår. Hennes budskap var da at det var trygt for barn å dra på skolen.

Å bygge opp skolen på nytt, har tatt tid – og de har fortsatt en lang vei å gå før de er tilbake der de var før pandemien brøt ut. For elevene er det fortsatt flere stressfaktorer i hverdagen enn tidligere, som at vennene kanskje ikke er på skolen eller at læreren er syk. Å følge med rent faglig, er også blitt vanskeligere for en del elever.

Patsis-Torgersen og Haug er begge opptatt av at det er viktig å senke kravene i tida framover, at de må være tålmodige og rause med elevene – at det vil ta tid å komme tilbake til en skolehverdag. Det er et budskap de også vil sende til foreldrene.

– Vi må ta på alvor at det er vanskelig å komme tilbake til hverdagen. Vi må snakke med personalet og sørge for trygghet og forutsigbarhet. Vi må si at dette ordner seg. Vi skal ikke tette hullene på kort tid. Vi som driver med læring, vet at vi ikke kan forhaste oss. Vi skal kartlegge behovene og hjelpe elevene til å oppleve mestring i sitt tempo. Det er en viktig tid vi går inn i nå, sier Patsis-Torgersen.

Gjelder også eldre elever

Det er ikke bare Haug og Patsis-Torgersen som er bekymret for at mange barn sliter med å komme seg tilbake til skolehverdagen. Dagsavisen har fått tilsendt tilbakemeldinger fra helsesykepleiere over hele landet som uttrykker mye av den samme bekymringen. Wenche Andresen, som er leder for Landsgruppen av helsesykepleierne i Oslo, forteller at de ser at elever på alle trinn sliter med å komme seg tilbake på skolen.

– Helsesykepleierne i ungdomsskolen og videregående melder også om mange unge som ikke klarer å komme seg på skolen nå. Noen elever forteller at de har falt av faglig og sliter med motivasjon. Andre synes det sosiale er vanskelig, sier Andresen og legger til:

– Elevene som har slitt med det sosiale, har blitt eksponert mindre for dette under pandemien, og for mange elever har dette nå blitt svært utfordrende – og for noen har det utviklet seg til sosial angst.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen