Det er blant hovedkonklusjonene i Ungdata 2021. Sammenligner man årets rapport med tilsvarende data fra tidligere år, vises en tydelig trend:
Stadig færre unge sier at de trives på skolen, flere kjeder seg og gruer seg til neste skoledag. Flere unge føler seg utenfor og opplever at læreren ikke bryr seg om dem. Samtidig er skolen det området der suverent flest unge kjenner seg stresset og presset – mange til bristepunktet.
– Den generelle trivselen i norsk skole er høy. Men når vi samstiller elevenes svar og ser utviklingen over tid, gir dette et tydelig bilde; det er en klar negativ trend som bekymrer oss, sier ungdomsforsker og leder for Ungdatasenteret, Anders Bakken.
[ Regjeringens hemmelige barneeksperiment (+) ]
Ungdata bygger på svar fra 140.000 ungdommer på ungdomsskoler og videregående skoler over hele landet, og viser hvordan aldersgruppen 13–18 år opplever hverdagen sin. Årets nasjonale undersøkelse er den niende i rekken med data tilbake til perioden 2010–2012 – altså rett før Erna Solberg vant valget og dannet sin første regjering høsten 2013. Dagsavisen har sett nærmere på hvordan livet i skolen har utviklet seg i løpet av disse årene, sett fra elevenes ståsted.
I tillegg til Ungdata er også data fra helsevaneundersøkelsen «Hevas» og Utdanningsdirektoratets «Utdanningsspeilet 2020» brukt i saken.
[ Mer stressa enn før? Dette mener elevene selv ]
Skolestresset doblet på 20 år
Her er noen utviklingstrekk fra 2013 og fram til i dag:
- Norsk ungdom opplever skolen som et dårligere sted å være. Endringen er ikke så stor år for år, men i løpet av det siste tiåret som har gått siden man startet å måle skoletrivsel gjennom Ungdata, avdekkes en tydelig negativ trend: I 2013 sa 95 prosent av skoleungdommene at de trivdes på skolen. I dag har tallet sunket til 87 prosent. Mest dramatisk er det for jentene på ungdomsskolen der andelen som trives har sunket med hele ti prosentpoeng.
- Flere kjeder seg på skolen. Ifølge Ungdata har økningen vært nokså markant, særlig på ungdomstrinnet. Fra 2015 til 2021 økte andelen jenter som kjedet seg med hele 12 prosentpoeng. Økningen blant gutter lå hakk i hæl. I dag sier tre av fire tenåringer at de kjeder seg på skolen, en av fire at de ofte gruet seg til å gå på skolen.
- Flere elever føler at læreren ikke bryr seg om dem. Dette gjelder både gutter og jenter på ungdomsskolen og i videregående skole. Samtidig som færre elever føler seg sett, opplever flere at de ikke passer inn. På ungdomsskolen gjelder dette hver fjerde jente, som er nesten ti prosent flere enn for noen få år siden.
- Stadig flere elever opplever skolehverdagen som stressende. Selv om Ungdata ikke begynte å måle skolestress før i 2017, finnes det data helt tilbake til 1994. Ved Universitetet i Bergen måler de skolestress gjennom den såkalte HEVAS-undersøkelsen, som er en WHO-basert undersøkelse om helsevaner blant skoleelever i flere land, deriblant Norge. Ser man på utviklingen i ungdomsskolen og på videregående skole de siste 20 årene, er det en ubrutt linje med økende stress knyttet til skolearbeid og press for å levere gode skoleprestasjoner både hos gutter og jenter.
- Mer nedbrytende stress. Ikke bare er stressopplevelsen i skolen doblet hos begge kjønn i 20-års perioden fra 1998 til 2018, ifølge HEVAS. Det er i tillegg også den mest belastende, og i verste fall potensielt mest helseskadelige formen for stress, som har økt mest. I 1998 var det kun 7,5 prosent av 15–16 år gamle jenter som sa de var «svært mye stresset» på grunn av skolen. To tiår senere var andelen femdoblet til 35 prosent. Også blant guttene var økningen i den øverste kategorien på forskernes stresskala mangedoblet.
- I årets Ungdata sier over halvparten av elevene i en vanlig klasse at de «ofte eller svært ofte» blir stresset av skolearbeidet. Fordelingen er seks av ti jenter og over tre av ti gutter i aldersgruppen 13-18 år. Nesten en av fem har opplevd så mye press den siste uka at de har store problemer med å takle det.
- Skolen på stresstoppen. Verken press om å se bra ut, gjøre det bra i idrett eller ha mange følgere og likes i sosiale medier kan måle seg med hvordan presset om å gjøre det bra på skolen tynger de unge, viser Ungdata. Mens bare sju prosent av tenåringsjentene kjenner seg stresset på grunn av sosiale medier, oppgir hele 38 prosent at de føler mye press om å gjøre det bra på skolen.
- Flere elever skulker. Også skulketallene har økt jevnt, spesielt på ungdomstrinnet der både trivsel og motivasjon har falt. Tendensen viser seg både i Ungdata og i Elevundersøkelsen. Rundt 2015 skulket en av fem jenter på ungdomsskolen. I dag skulker nesten en av tre. Ofte henger skulk sammen med manglende motivasjon til å gjøre skolearbeid og til å gå på skolen.
- Samtidig viser det seg at elevenes trivsel og motivasjon begynner å dale allerede på barnetrinnet. Også på 5. trinn har det vært et betydelig fall i elevenes motivasjon fra 2016 til 2019. Ifølge Udir bekreftes denne utviklingen av Lærerundersøkelsen. Direktoratet konkluderer: «I tillegg til synkende motivasjon viser Elevundersøkelsen et fall i elevenes trivsel og opplevelse av mestring over tid».
- Ser mindre lyst på fremtiden. Mye tyder på at elevenes opplevelse av å strekke til på skolen også påvirker hvordan de ser på fremtiden. Ungdata viser et tydelig tidsskille rundt 2015. Mens ungdommene i årene før dette var preget av en stadig økende tro på at de ville få et godt og lykkelig liv, parallelt med at frykten for å bli arbeidsledig sank, har årene fra 2016 og fram til i dag gått i stikk motsatt retning. Mindre og mindre tro på at de skal få et godt og lykkelig liv, og økende frykt for arbeidsledighet.
[ Ber elevene sette sure- og smilefjes på seg selv ]
– Det er noe med skolen
Professor Oddrun Samdal har ledet HEVAS-undersøkelsen i Bergen i en årrekke. Hun bekrefter at utviklingen i stress og skoletrivsel er noe av det som har endret seg mest på kort tid.
– Vi har sett en negativ utvikling over tid hos ungdom når det gjelder stress, særlig fra 2016 til 2020, bekrefter Samdal.
Samtidig med økningen i skolerelatert stress, skjedde det også noe med elevenes trivsel på skolen: I løpet av samme fireårsperiode sank andelen 15-årige jenter som sa de likte seg veldig godt på skolen fra 36 til 27 prosent, viser HEVAS.
– Ni prosentpoeng nedgang i skoletrivsel på fire år, er ikke det ganske dramatisk?
– Jo, det er en betydelig reduksjon og en bekymringsfull utvikling. At det faller så systematisk både for gutter og jenter tyder på at det er noe med skolen og stress i skolearbeidet som elevene opplever at de mestrer dårligere enn før, sier Samdal til Dagsavisen.
Hun poengterer at det å oppleve et visst stress kan være positivt fordi man yter mer og opplever mestring.
– Å ha utfordringer og forventninger trenger ikke være negativt. Problemene oppstår når det over tid kjennes som ting vokser deg over hodet og du ikke lenger opplever at du har det som skal til for å oppfylle kravene og forventningene som stilles. Hvis mestringsfølelsen forsvinner vil det kunne påvirke andre viktige betingelser for god læring negativt, som for eksempel glede, trivsel og motivasjon, forklarer professor Oddrun Samdal.
Det er et synspunkt forskerne bak Ungdata deler: «Stress kan være positivt når det gir deg ekstra energi og gjør deg bedre i stand til å fokusere og prestere. Stressets negative sider derimot, kan i verste fall være helsefarlig», skriver Ungdata-forskerne i sin rapport.
[ Regjeringen vil lovfeste lekser ]
Knasker tabletter
At mange unge sliter gir seg klare fysiske utslag i det Ungdata beskriver som «typiske stressymptomer» som bekymring eller en følelse av at alt er et slit. En del strever også med søvnproblemer og kjenner seg triste og nedstemte.
– Selv om jenter generelt er mer plaget enn gutter øker andelen som er mye plaget gjennom ungdomsårene hos begge kjønn, bekrefter forsker Anders Bakken.
Også forekomsten av hodepine har økt betydelig de siste fem-seks årene. En av fire jenter sier de bruker smertestillende tabletter ukentlig eller daglig. For guttas del gjelder dette omtrent en av åtte.
På spørsmål om han mener dagens skole; med tydelige læringsmål og kompetansekrav fra tidlig alder i kombinasjon med en utstrakt måle- og testkultur, kan være én viktig forklaring på utviklingen, sier Bakken:
– Vi har ikke sett på hva som faktisk skjer i skolen, men vi tenker elevenes opplevelse er en respons på noe som skjer i skolen, selv om også det som skjer utenfor skolen har betydning. I perioden fra 2013 og fram til i dag har selvrapporterte psykiske helseplager blant unge økt i omfang. Mange ungdommer knytter dette til skolesituasjonen sin. Skolen er en viktig drivkraft for hvordan ungdommene opplever at de har det i hverdagen sin, sier Anders Bakken til Dagsavisen.
På spørsmål om hvilke «risiko» han mener det utgjør for ungdommene at stadig flere har negative skoleerfaringer, svarer Bakken:
– Det er et vanskelig spørsmål, men vi tror dette påvirker elevenes motivasjon og hva de får med seg av kunnskap. Hvis de ikke trives vil det fort påvirke elevenes læringsutbytte. I hvilken grad dette øker sjansen for at elevene ikke fullfører videregående skole eller mislykkes i videre utdanningsløp, utgjør en risiko det er verdt å være oppmerksom på, framholder Anders Bakken, og legger til:
– Det er helt nødvendig å finne ut mer om hva dette faktisk handler om og gå grundig inn i de bakenforliggende årsakene, fastslår Bakken.
Det er et synspunkt professor Oddrun Samdal ved Universitetet i Bergen støtter:
– Framover blir det viktig å kartlegge hva som forårsaker mistrivsel og stress. Dernest vil det være avgjørende at skolen greier å dempe stressopplevelsen og øke mestringsfølelsen hos elevene, sier Samdal.
[ Alliansen anmeldes etter stunt på videregående skole ]
En kynisk holdning til skolen
I 2017 publiserte Kunnskapssenter for utdanning, ledet av professor Sølvi Lillejord, en systematisk kunnskapsoversikt om stress i skolen. Forskningen skiller her mellom positivt og negativt stress. Litt stress er nødvendig for å prestere. Det gjelder også skoleelever. Imidlertid viser forskning at over lengre tid kan både for lite og for mye stress være uheldig for elevene.
Elever som kjeder seg i undervisningen og ikke får utfordringene de trenger kan begynne å oppleve skolen som uinteressant og irrelevant, ifølge rapporten. De kan også distansere seg fra skolen og utvikle en kynisk holdning til alt som skjer der.
– Dette vet vi kan gi depresjonssymptomer og mulig frafall.
– Samtidig vet vi at elever som stadig opplever å bli møtt med krav som overstiger de ressursene de har, kan oppleve langvarige perioder med negativt stress, som også gir somatiske utslag og kan føre til utbrenthet og store helseplager, sier professor emeritus ved Universitetet i Bergen, Sølvi Lillejord.
I likhet med Bakken og Samdal, mener hun utviklingen i tallene fra Ungdata tenner flere varsellamper. At elevene føler seg mindre sett av læreren sin enn før, er ifølge Lillejord et alvorlig eksempel.
[ Dyp bekymring for unges psykiske helse under koronatiden ]
Klar advarsel til politikerne
Da ekspertgruppen for skolenes bidrag til elevenes læring leverte sin rapport til kunnskapsminister Guri Melby i mai i år, viste den blant annet at det er en klar sammenheng mellom lærerens engasjement i den enkelte elev og senere frafall.
– Forskning om frafall viser nemlig at den viktigste grunnen til at elever bestemmer seg for å bli og fullføre, er at skoleledere og lærere har etablert gode og tillitsfulle relasjoner til elevene – tidligere i skoleløpet. Hvis elevenes tillit til skolen allerede er brutt når de kommer til videregående, kan det være for sent å prøve å vinne dem tilbake, forklarer Lillejord.
Forskerne fant også en annen suksessfaktor: Skoler som er gode til å løfte alle elever og dermed bidrar mye til elevenes læring, kjennetegnes også av høy elevtrivsel.
– Disse skolene lærer hele tiden av elevene hvordan de kan forbedre undervisningen, egen vurderingspraksis og prøveformer. De tar elevinnspill på alvor og har løpende dialoger med elevene sine. Elevmedvirkning er ikke bare tomme ord. Det påvirker og endrer faktisk skolens daglige arbeid og dermed også elevenes motivasjon, sier Lillejord.
Hun forteller at det særlig er én faktor som ser ut til å være viktig på skoler som greier å skape denne positive spiralen: Det er gjort en stor innsats for å sikre at alle – både elever og lærere, har støtte i organisasjonen.
– Alle vet hvor de skal henvende seg med store og små problemer, og kan føle seg trygge på at noe blir gjort. Ingen er overlatt til seg selv – heller ikke rektorene. På disse skolene har de en jevnlig dialog med og støtte fra skoleeier, sier professor emeritus Sølvi Lillejord ved Universitetet i Bergen.
Basert på den kunnskapen man i dag sitter med, oppsummerer hun:
– Hele denne saken viser at det å føre en utdanningspolitikk som setter skolen under press for at den stadig skal yte mer og bedre kan ha negative konsekvenser.
[ Regjeringen vil lovfeste lekser: – Det er en innstramming jeg reagerer sterkt på ]
Dette svarer regjeringen
Dagsavisen har kontaktet statsminister Erna Solberg (H) for å få et intervju til denne saken. Hun ønsket ikke å stille til intervju, eller kommentere saken, men viste oss videre til Kunnskapsdepartementet. Dagsavisen rettet intervjuforespørselen videre til kunnskapsminister Guri Melby (V), som ikke ønsket intervju, men statssekretær Anja Johansen kommenterer dette i en e-post via departementets kommunikasjonsavdeling:
– Aller først er det viktig å slå fast at de aller fleste elevene i norsk skole trives og har bra, også sammenliknet med andre land. Så er det slik at vi ser tegn til endring i elevens motivasjon og trivsel. Vi må finne mer ut av årsakene til disse endringene. Skyldes det forhold på skolen eller utenfor skolen, eller en kombinasjon. Vi må også vite mer om forskjeller mellom ulike elevgrupper, skriver hun. Johansen understreker at regjeringen er opptatt av at elevene skal lære og trives på skolen, og at de derfor følger nøye med på hva ulike undersøkelser gir av informasjon om hvordan elevene har det.
– Det er viktig å ha dialog med elevene selv. Forslag til ny opplæringslov er på høring nå, der et av de viktige grepene der er at elevens beste skal tas hensyn til og elevene skal bli hørt i saker som angår dem. Vi har også tatt grep for å styrke elevdemokratiet gjennom opplæringsloven, og i sum kan vi forhåpentligvis forvente oss at dette vil få effekt også for trivsel og motivasjon, skriver hun. Om funnene Dagsavisen presenterer i denne saken, sier hun:
– Både HEVAS-undersøkelsen, Elevundersøkelsen og Ungdata viser at norske elever trives på skolen. I HEVAS-undersøkelsen kommer det også frem at de trives noe bedre enn sine nordiske naboer, og i Elevundersøkelsen fra 2020 rapporterer elevene om et bra læringsmiljø med høy trivsel.
Statssekretæren forteller at regjeringen prioriterer psykisk helse blant barn og unge, og viser til innføringen av det tverrfaglige temaet «Folkehelse og livsmestring» i skolen.
– Videre skal vi blant annet også følge opp Fullføringsreformen for videregående skole og opptrappingsplanen for barn og unges psykisk helse (2019-2024), avslutter hun.
[ Hold deg oppdatert. Få daglige nyhetsbrev fra Dagsavisen ]
