Tiendeklassingene Anisha Kirsebom (15), Eline Rytter Evensen (15) og Kaja Boye (15) på Bjørnsletta skole i bydel Ullern har lenge visst at siste året på ungdomsskolen kom til å bli annerledes. Karakterene de får dette året, har alt og si for hvilken videregående skole de skal tilbringe de neste tre årene på.
Stadig færre unge sier at de trives på skolen, flere kjeder seg og gruer seg til neste skoledag, ifølge Ungdata sine undersøkelser fra de siste årene. Skolestresset er doblet på 20 år, og verst er det for jenter i tiendeklasse.
To uker inn i tiendeklasse kom skolerådgiveren på besøk til klasserommet for å fortelle om hva som ventet dem.
– Hun sa at nå har karakterene noe å si. Ingen av lærerne har sagt direkte at dette året kommer til å bli vanskeligere, eller at prøvene vil ha mer å si for karakteren vi får, men man vet jo likevel at det blir litt sånn, sier Kaja Boye.
– Jeg fikk litt klump i halsen, og tenkte bare «å nei». Det er var rett på, sier Anisha Kirsebom.
[ «Skolestress er den viktigste årsaken til økt psykisk uhelse blant barn og unge» ]
De satt igjen med et inntrykk av at dette året ville bli viktig, og at de måtte legge ned mer innsats og arbeid for å komme inn på riktig videregående skole.
– Vi var jo allerede klar over det. Eller, det kan godt hende at noen kanskje trengte å få en liten påminnelse, men jeg tror det skremte mange mye mer enn det hjalp dem. Jeg skjønner at de må informere oss, men, sier Kaja Boye.
Anisha Kirsebom bryter inn.
– Det hadde vært fint hvis de kunne snakket om det på en måte som gjorde oss oppmuntret, så vi får lyst til å gjøre det bra.
Selv om det ikke blir sagt direkte, sitter de likevel igjen med et inntrykk av at skolearbeid nå vil bli veldig viktig, og hvis de ikke tar det seriøst og jobber hardt nok, kan det gå dårlig.
– Kanskje det hadde vært fint om de sa at skolearbeidet var viktig, samtidig som de minnet om at det ikke skal bli det viktigste i livet. Jeg har en eldre bror som også har gått her, og han sa at tiendeklasse er det morsomste året på ungdomsskolen. Men jeg har på en måte ikke fått det inntrykket, fordi lærerne bare snakker om skolearbeidet. De kunne kanskje nevnt noen av de hyggelige tingene og. Vi har jo skoleball, og 10. klassetur og sånt, sier Kaja Boye.
– Vi hadde en lærer i fjor som pleide å minne oss om at vi ikke måtte stresse så mye. Han sa at vi fortsatt måtte ta oss tid til å være med venner på fredag selv om vi hadde en prøve på mandag. Dere går bare i niende, sa han ofte, sier Eline Rytter Evensen.
[ «Jeg er redd jeg ikke har levd årene som barn slik jeg burde» ]
Sluttet på idretten
60 prosent av dem som har vært innom ungdomsidretten, har sluttet før de er blitt 18 år, ifølge rapporten «Idrettens posisjon i ungdomstida». Anisha Kirsebom driver med taekwondo, og hun har begynt å trene mer i tiendeklasse, mens Eline spiller tennis. Kaja Boye var en av dem som sluttet med organisert idrett på ungdomsskolen.
– Det er veldig dumt at så mange slutter med idrett og trening, fordi for meg personlig så hjelper trening veldig mot stress. Det er fint å ha en sideaktivitet ved siden av skolen, sier Anisha Kirsebom.
Kaja Boye mistet motivasjonen til å spille fotball i påsketider, og slutta. Men hun har ikke kuttet ut idrett helt, og går fortsatt med turn.
– Jeg opplevde egentlig at det gjorde meg mer stressa å drive med fotball ved siden av. Det var litt mye fokus på hvem som hadde vært på flest treninger, og hvem som var flinkest. Det ble litt konkurranse, og litt inndeling i de flinke og de ikke så flinke. Jeg vet ikke om det bare gjaldt det laget jeg spilte på, eller om flere har det sånn.
[ Siv skal møte Utdanningsetaten i retten. Frykter å ende opp som Clemens Saers ]
De mener det også oppstår konkurranse mellom elevene i klasserommet.
– Jeg tenker i hvert fall at andre klassekamerater kan gjøre det stressende ved å sammenligne hvordan man gjør det på prøver og alt sånt, sier Kaja Boye.
Ifølge Anisha er det stressende fordi karakterene i år får konsekvenser.
– Spesielt nå som karakterene er avgjørende for å komme inn på gode videregående skoler, sier hun.
Men skal man heller ikke være for flink. Da kan man få kommentarer om at man prøver for hardt. Det synes tiendeklassingene er paradoksalt.
– Det er på en måte en konkurranse om å være best, samtidig som du ikke skal vise at du bryr deg om skolearbeidet, sier Eline Rytter Evensen.
Konkurrerer om plass på Ullern
Fram til nå har ikke Eline Rytter Evensen måttet tenke så mye på skolen utenfor klasserommet, men nå tror hun at hun kanskje må bruke mer tid på skolearbeidet for å sikre seg godt nok snitt til å komme inn på den videregående skolen i nærområdet.
I Oslo er det fritt skolevalg, og hele byens tiendeklassinger konkurrerer i en åpen konkurranse, der de med høyest karaktersnitt kommer inn på de mest populære skolene. Skolen de vil komme inn på er Ullern videregående skole.
Snittet for å komme inn forandrer seg fra år til år, og kan også forandre seg om det er flere søkere enn det er plass til. I år måtte de som søkte seg til studiespesialiserende på Ullern ha minst 4,9 i snitt, og gjennomsnittet av søkerne hadde 5,3. Gjennomsnittet for studiespesialiserende i Oslo var i år 4,6.
[ Lærernormen har gitt færre elever per lærer ]
– Det ganske kjipt hvis man ikke kommer inn der. Den er bra og nærme. Det er kjipt for dem som ikke kommer inn og som da må ha lang reisevei til en annen skole enn den alle de andre begynner på. Så jeg tror det er ganske mange som sikter seg inn på den egentlig, sier Eline Rytter Evensen.
Alle tre er enige om at det er viktig å komme inn på samme videregående skole som vennene og de andre fra miljøet, fordi skolen du går på kan bli definerende for ditt sosiale liv de neste tre årene.
– Hvis vennene dine skal dit og kanskje får litt bedre karakterer enn deg, så må man jobbe veldig hardt for å få det til. Da er det veldig kjipt å ikke få gode nok karakterer, og på mange måter miste alt man har jobbet for, og kanskje kontakten med vennene man hadde på den gamle skolen, sier Kaja Boye.
[ Modeller for nytt inntakssystem til allmennfag i Oslo skaper reaksjoner ]
Powerpoint og pugging
Ifølge jentene øker stresset alltid i perioden før jul og sommerferien, da de store prøvene og innleveringene står for tur.
– Det blir nok en del prøver, skriveøkter og vurderinger fram mot jul. Fra slutten av oktober til slutten av desember er det veldig mye stress. Det er plutselig en haug med temaer man må rekke å komme gjennom før prøvene. Alt skjer på en gang, sier Kaja Boye.
Flere kjeder seg på skolen. Ifølge Ungdata har økningen vært nokså markant, særlig på ungdomstrinnet. Fra 2015 til 2021 økte andelen jenter som kjedet seg med hele 12 prosentpoeng. Økningen blant gutter lå hakk i hæl.
– Jeg klarer ikke å følge med noe særlig når læreren bare står og leser opp nøyaktig det som står på powerpointen. Man bare sitter der, og det de sier går bare rett inn og ut igjen, sier Kaja Boye, og legger til:
– Det er kanskje lettere for læreren, men de gjør seg selv litt en bjørnetjeneste. Fordi de fleste av oss lærer ikke så mye av det. Noen ganger er de kanskje nødt til å bare ha en PowerPoint, men det er veldig kjedelig når det er hver eneste dag. Da blir faget kjedelig.
[ Tillitsbombe blant ungdom i Oslo: – Betydelige klasseforskjeller ]
– Vi gjør det i hver eneste time, så når du har flere sånne timer etter hverandre, da blir det litt mye, sier Anisha Kirsebom.
Eline Rytter Evensen mener de hadde kunnet lære mer og bedre, om mengden stoff de skulle gjennom var mindre. De savner å lære om aktuelle kriger og konflikter, i stedet for en veldig grundig gjennomgang av andre verdenskrig. De tror at hvis de hadde lært om kriser og konflikter som pågår nå, ville det vært lettere å engasjere seg for skolearbeidet. Alle tre forteller også at når de mestrer et fag godt, må de sitte i timene og vente på at læreren skal gå gjennom stoffet for de andre.
– Da vil du ikke prøve ditt beste, fordi du får ikke en positiv respons eller nye utfordringer, sier Anisha Kirsebom.
– I tillegg får man ikke delta så mye i timen hvis man allerede kan det de andre skal lære, fordi da må de andre komme til. Jeg forstår det godt, men det er likevel kjedelig å ikke få delta, sier Kaja.
– Hva tenker dere er viktigst å lære på ungdomstrinnet da?
– Det som kommer på prøven, sier Eline Rytter Evensen, og forklarer:
– Det fint å vite hva som faktisk kommer på prøvene. Jeg trenger å vite hva jeg kan og ikke kan, så jeg vet hva jeg bør lese mer om før prøvene.
Ifølge jentene er det ikke alltid lett å vite hva karakteren deres baseres på, og hvilke prøver som teller.
– Karakterene skal jo basere seg på det vi gjør gjennom hele året, men man tenker jo uansett hva de sier at det vi gjør teller for karakteren. Som alle prøver, eller når vi har fem timer skriveøkt i nynorsk. Det får vi ikke karakterer på, men vi tror jo at hvordan vi gjør det på den skriveøkta har mye å si for karakteren vår, sier Kaja Boye.
– Det høres nesten ut som om alt handler om å få et karaktersnitt som en inngangsbillett til den skolen dere ønsker å komme inn på, eller?
– Det er jo i prinsippet det. Og jeg tror at mange tenker på at de må få en god karakter, og at det har ikke så veldig mye å si om de husker det de har lært. Spesielt når man skal inn på de skolene med høyt snitt. Jeg vet at jeg har bare øvd til en prøve uten å bry meg om faget, bare så lenger jeg husker det til prøven. Så når jeg er ferdig med det, kan jeg glemme det og gå videre til neste prøve i et annet fag. Det kan bli ganske demotiverende.
– Tror dere det ville vært lettere om man ikke fikk karakterer og uansett kom inn på den skolen man ville?
– Å, ja. Jeg tror vi faktisk hadde satt oss mer inn i de fagene vi likte, og faktisk prøvd å finne nye innganger og andre sider ved faget selv. Det ville fjernet presset om å måtte gjøre det bra, sier Anisha Kirsebom.
