Maktkampen om seksåringene

– Fortsatt er det ingen som vet hvordan de minste barna egentlig har det på skolen. Og fortsatt er det ingenting som tyder på at de lærer mer enn de gjorde da grunnskolen var ni og ikke ti år, sier Peder Haug, professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda.

En gjennomgang han har gjort av PISA-resultatene for norske elever viser at 15-åringers prestasjoner i lesing, matematikk og naturfag i 2018 var nesten identisk med resultatene i 2001 da det såkalte «PISA-sjokket» kom.

[ Les alle sakene i serien "Slik formes skolene" her ]

– Mangler forskning

Haug var selv forskningsleder da Forskningsrådet evaluerte Reform 97 fra 1998–2003. Heller ikke da ble konsekvensene av tidligere skolestart undersøkt.

– Vi har mange fortellinger, men lite forskningsbasert kunnskap om de minste barna i norsk skole, fastslår Haug.

Da Stortinget vedtok grunnskolereformen Reform 97, skulle første klasse være det beste fra barnehagen og skolen.

Ifølge Haug startet man å utvikle lek som pedagogisk verktøy i undervisningen allerede i forsøk med pedagogisk tilbud for 6-åringer i 1986.

– Tanken om at dette arbeidet skulle videreutvikles og spres var årsaken til at skolestart for 6-åringer fikk flertall i Stortinget, forklarer Peder Haug.

Les Jan Tore Sanners svar til denne saken her

Saken fortsetter under bildet.

– Man må finne ut hvordan arbeidet med seksåringene i skolen faktisk foregår. Basert på dette må man skape en seksårsvennlig pedagogikk, mener Peder Haug. Foto: Høgskulen i Volda

Men høsten 2001 ville Høyre øke læringstrykk og faglig innhold på 1. trinn – uten å utvikle lek som pedagogisk verktøy eller lage en egen pedagogikk for 6-åringene.

I stortingsvalgprogrammet ville partiet også «øke antallet undervisningstimer på småskoletrinnet.»

Timetallet skulle «særlig brukes til undervisning i norsk, matematikk og engelsk».

Da PISA-undersøkelsen i desember 2001 viste at norske 15-åringer leste middels godt, satte det lekdelen av reformen under press. Nå var det økt læringstrykk som gjaldt.

[ Ba elever sette sure- og smilefjes på seg selv  ]

Flyttet oppmerksomheten

Etter valgseieren i 2001 sørget daværende utdanningsminister Kristin Clemet (H) for at timetallet på 1.–4. trinn ble økt.

Innføringen av nasjonale prøver og offentliggjøring av resultatene på midten av 2000-tallet rettet oppmerksomheten mot elevresultatene.

– Stortingsvedtaket om skolestart for 6-åringer var et kompromiss som sto svakt i utgangspunktet.

– Da PISA og evalueringen av Reform 97 viste at ikke alt var som det skulle i skolen, ble oppmerksomheten flyttet fra skolestart til sluttresultat uten store innsigelser, forklarer Peder Haug.

At man ikke samtidig tok seg bryet med å utvikle en lekbasert pedagogikk har straffet seg, mener Haug:

– Mangelen på en skikkelig evaluering av 6-åringenes skolehverdag og hvor godt de takler tidlig læringstrykk, har over år bygd seg opp til å bli en verkebyll i en skolepolitisk maktkamp, fastslår Peder Haug.

Våren 2016 var Solberg-regjeringen i full gang med å fornye skolereformen Kunnskapsløftet.

Nå skulle det bli mindre fagstoff, mer dybdelæring og større fleksibilitet.

Varsku om skolestress

– Problemet var bare at 6-åringene heller ikke her hadde noen sentral plass, sier Haug.

Utpå høsten 2016 eksploderte debatten om konsekvensene av prestasjonspress i skolen. I en VG-kronikk ropte professor dr.med. Trond H. Diseth og flere andre barnespesialister «Varsko om skolestress».

Barnepsykiatere: Mener smilefjesundersøkelse er en form for mishandling (+)

Kronikkforfatterne kom med en bønn til politikerne: Arbeidet med stortingsmeldingen som fagfornyelsen skulle bygge på ga politikerne mulighet til å minske overdreven konkurranse og motvirke stress i skolen, mente de.

Ifølge Haug var det en sjanse de folkevalgte ikke grep:

– En har ikke vært interessert i å finne ut hvordan skolestarten har vært for de minste barna gjennom en skikkelig evaluering av seksårsreformen, men heller finne en medisin mot det de sliter med, påpeker Haug, og legger til:

– Det er grunn til å sette et stort spørsmålstegn ved hvorfor dette ikke er gjort.

Løftet inn i Stortinget

I Oslo fortalte lærere og foreldre om 6-åringer som måtte sitte stille i læringsøkter på opptil 120 minutter, og om barn som ukentlig måtte vurdere seg selv med surefjes, terningkast og fargekoder.

[ Slik reagerte Grande da vi ba henne sette sure- og smilefjes på seg selv ]

Debatten raste. Våren 2018 ble saken løftet inn i Stortinget.

Saken fortsetter under bildet.

Smiljefjesundersøkelsen, som Dagsavisen omtalte tidligere i år, er blitt svært kontroversiell. Foto: Mimsy Møller

Bakteppet var to representantforslag fra Senterpartiet og KrF. Begge tok til orde for en bred evaluering av seksårsreformen og en skolestart på barnas premisser.

– Vi fikk stadig nye meldinger om at de minste skolebarna ikke hadde det så bra i hverdagen sin, sier Sps Marit Arnstad.

– Det kom også meldinger om ulike former for testing og måling av kunnskap helt ned i første klasse, erindrer Arnstad.

Hun mener det er oppsiktsvekkende at seksårsreformen er den eneste reformen i norsk skole som aldri er blitt evaluert:

– Det er rett og slett helt uholdbart, sier Arnstad.

Saken fortsetter under bildet.

Senterpartiets Marit Arnstad mener regjeringen har håndtert stortingsvedtaket dårlig. Foto: NTB

Sendte brev

Da Utdanningskomiteen på Stortinget skulle behandle saken, var nåværende finansminister Jan Tore Sanner (H) blitt kunnskapsminister.

I et formelt brev fra statsråden til medlemmene i Utdannings- og forskningskomiteen datert 10. april, tok Sanner kraftig til motmæle mot det feilaktige inntrykket han mente var skapt om de minste barna:

«Debatten om de yngste barna i skolen tar tidvis utgangspunkt i en mistanke om at disse barna ikke trives i skolen. La meg slå fast at det ikke er noe faglig belegg for slike påstander.»

Sanner skriver videre om forskning på feltet: «Det er generelt ikke gjennomført så mange omfattende undersøkelser på trivsel og læringsmiljø spesifikt for denne gruppen. Men enkeltundersøkelser finnes.»

Sanner viste deretter til en kartleggingsundersøkelse gjort blant de yngste skolebarna i gamle Hedmark fylke med professor Thomas Nordahl i spissen – den såkalte «smilefjesundersøkelsen».

Les kommentar: Er du sikker på at du er god nok, lille venn?

Da Dagsavisen tidligere i år skrev om hvordan 6-åringene her måtte sette surefjes på seg selv og svare på om læreren liker dem, eksploderte debatten.

Ville stoppe evaluering

«Dette er skadelig for barn. Jeg vil kalle smilefjesundersøkelsen strukturell mobbing» uttalte overlege Stein Førde, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri ved Oslo universitetssykehus.

I brevet til skolepolitikerne på Stortinget skrev Sanner om den samme undersøkelsen at den; «viser at elevene på 1. – 4. trives godt på skolen, de har venner og ikke minst liker de fagene.»

Kravet om å evaluere seksårsreformen var ikke noe Sanner støttet:

«Det vil være svært krevende å evaluere effekter av en reform så lenge etter at den ble iverksatt.» skrev ministeren til komiteen.

Store endringer både i skolen og samfunnet umuliggjorde en reell evaluering, ifølge Sanner.

Opposisjonen på Stortinget var uenig. Også KrF, som nå sitter i regjering, snakket med utestemme om 6-åringene.

Saken fortsetter under bildet.

Foreldreopprøret reagerte på at små barn fikk en stadig mer teoritung skole­hverdag. Illustrsjonsfoto: Amanda Iversen Orlich

– Ikke gjort det Stortinget ba dem om

Den 31, mai 2018 gjorde Stortinget et historisk flertallsvedtak. Nå skulle fem- og seksåringenes skolehverdag vurderes opp mot forutsetningene for hele seksårsreformen – stikk i strid med regjeringens ønske. (Se faktaramme nederst i saken).

– Vi oppfattet vedtaket som en stor seier som ville gjenopprette den uretten som var gjort mot seksåringene, sier Marit Arnstad i Senterpartiet.

[ Blir nedringt av bekymrede foreldre (+) ]

Da Høyre forsto at de kom til å lide nederlag i Stortinget, valgte partiet å gi forslagene som lå på bordet full tilslutning.

– Regjeringen forsøkte i etterkant å omdefinere hva vi faktisk hadde vedtatt og mente en evaluering bare kunne være en gjennomgang i forbindelse med tidlig innsats, sier Arnstad, som betegner Sanners håndtering som en stor skuffelse.

– Alt som har skjedd i løpet av de mer enn to årene som har gått etter at vedtaket ble gjort, har vært et evig forsøk på å hale ut prosessen og unngå å gjøre det Stortinget har bestemt, mener Marit Arnstad, som får støtte av professor Peder Haug:

– Når det gjelder å evaluere seksårstilbudet har regjeringen ikke gjort det Stortinget ba dem om. Det er det ingen tvil om, sier Peder Haug. (Se Sanners svar her)

Etter vedtaket om at seksårsreformen skulle evalueres, gikk det 13 måneder før oppdraget ble lyst ut – rett før sommerferien 2019.

Den første gangen Kunnskapsdepartementet (KD) og Utdanningsdirektoratet (Udir) diskuterte saken, var under et kontaktmøte 4. april. 2019 – vel ti måneder etter stortingsvedtaket.

Saken fortsetter under bildet.

Jan Tore Sanner (stående til høyre) overtok som kunnskapsminister før det ble vedtatt at seksårsreformen skulle evalueres. Her er han i valgkampmodus med Erna Solberg, Bent Høie og Thorbjørn Røe Isaksen, for å snakke om tidlig innsats. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

Ventet på klarsignal

I et brev fra Udir til KD datert 7. mai 2019 som Dagsavisen har fått innsyn i, skriver Udir at det er: «ønskelig å lyse ut evalueringsoppdraget i mai 2019.» Udir mente dette ville gi «mulighet for tildeling tidlig på høsten, og oppstart av evalueringen i oktober-november 2019».

Udir ønsket fortgang i saken før sommeren. Slik ble det ikke.

I stedet måtte Udir vente på klarsignal fra KD, noe som forsinket fremdriften.

Først den 14. juni fikk Udir vite rammene for oppdraget de skulle lyse ut.

Utsettelsen førte til at utlysningen kom da hele Norge var på vei ut i ferie. Den 3. juli ble oppdraget lyst ut ifølge Doffin, databasen for offentlige kunngjøringer.

Da svaret fra KD kom viste det seg også at direktoratet og politisk ledelse i departementet var uenige om hva som skulle undersøkes:

Etter direktoratets mening gjorde oppdraget med å evaluere seksårsreformen det naturlig å avgrense evalueringen til kun å gjelde elever på 1. trinn. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner var av en annen oppfatning.

Han ville at evalueringen skulle gjelde både 1. og 2. trinn – altså både seks- og sjuåringer. Årsaken var at han ville se skolenes praksis opp mot kompetansemålene etter 2. trinn.

Bredt forskerteam

Da oppdraget var utlyst meldte to miljøer sin interesse: Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og rådgivnings- og analyseselskapet Rambøll i samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Begge ble kvalifisert til konkurransen.

– Vi begynte å jobbe med et tilbud, men lot være å levere noe tilbud. Årsaken var primært intern kapasitet og prioritering hos oss, sier forskningsleder Roger André Federici ved NIFU.

Rambøll og USN derimot, la stor innsats i å levere et tilbud innen fristen 4. oktober.

– Vi så dette som et spennende oppdrag og etablerte et robust team sammen med USN der vi utfylte hverandres kompetanse. Deretter laget vi et tilbud med en god løsning som kunne levere svar på utlysningen, sier avdelingsleder i Rambøll, Kristian Dyrkorn.

Forskningsarbeidet skulle ledes av førsteamanuensis Hilde Dehnæs Hogsnes ved institutt for pedagogikk ved USN. Hun var en av få forskere i Norge som hadde gjort nyere studier om 6-åringenes situasjon i skolen.

[ Lærere og forskere tar nådeløst oppgjør med smilefjesforskningen ]

Med seg hadde hun fire erfarne forskere, to av dem professorer, som alle hadde overgangen fra barnehage til skole og begynneropplæring som sitt forskningsfelt. Prosjektet hadde også knyttet til seg en gruppe anerkjente professorer som skulle kvalitetssikre arbeidet både i forkant og underveis.

Professor i pedagogikk Peder Haug, som hadde ledet Forskningsrådets evaluering av Reform 97, var en av dem. I gruppen satt også Ingrid Pramling Samuelsson og Roger Säljö, som begge er internasjonalt anerkjente forskere på feltet. I tillegg bidro danske Pernille Hviid, som nylig hadde vært med i evalueringen av skolestart for danske barn.

Saken fortsetter under bildet.

Nye læreplaner trådte i kraft i høst, uten at det er utviklet en pedagogikk tilpasset de minste elevene. Illustrasjonsfoto: Amanda Iversen Orlich

Gjorde helomvending

Selv om tilbudet fra Rambøll og USN var det eneste Udir mottok, fant direktoratet det likevel så interessant at de fem dager etter at tilbudsfristen gikk ut inviterte partene til forhandlingsmøte den 23. oktober for å diskutere prosjektet nærmere. Det viser e-postkorrespondanse mellom Udir og Rambøll som Dagsavisen har fått innsyn i.

– Vi så fram til å møte oppdragsgiver sammen med USN-forskerne, forteller Kristian Dyrkorn.

Så snudde det.

Ni dager senere, den 18. oktober, fikk Rambøll en uventet e-post. Ikke bare avlyste Udir det planlagte forhandlingsmøtet. De skrev også at de vurderte å avlyse hele konkurransen.

– Dette kom som en overraskelse, uten forvarsel. Vi hadde forberedt en grundig presentasjon av tilbudet vårt slik Udir hadde bedt oss om å gjøre få dager tidligere, og var innstilt på å få innspill og drøfte saken med direktoratets folk.

– Når man blir invitert til et forhandlingsmøte betyr det at man har levert et tilbud oppdragsgiver ønsker å forhandle ut ifra. Ofte gjøres det justeringer og revideringer i etterkant, forklarer Dyrkorn.

De neste dagene var stille. Så satte Udir kroken på døra.

I en e-post til Rambøll datert 24. oktober, dagen etter forhandlingsmøtet skulle ha vært, skrev direktoratet at det nå var besluttet «å avlyse konkurransen om å evaluere seksårsreformen». Begrunnelsen var at det kun hadde kommet inn ett tilbud.

Dette var en helt annen forklaring enn den Udir ga Kunnskapsdepartementet fire dager før.

[ Tjener fett på salg av utdanning fra Nordkapp til Lindesnes (+) ]

Fikk aldri vite om slaktrapport

I en e-post mellom avdelingsdirektørene i KD og Udir, som Dagsavisen har fått tilgang til, står det at tilbudet direktoratet selv hadde invitert til forhandlingsmøte på bakgrunn av; «har noen fundamentale svakheter ved seg både når det gjelder forskningsspørsmål og metode, samt bruk av kompetanse.»

Videre skrev Udir at de hadde «sendt tilbudet til en ekstern forsker som også har gjort en grundig vurdering og påpeker svakheter.»

Dagsavisen har bedt Udir om innsyn i direktoratets egen vurdering av det aktuelle tilbudet. I en e-post skriver direktoratet at de aldri gjorde en egen skriftlig vurdering av tilbudet og derfor ikke har noe dokument å gi innsyn i.

Tilbudet var kun gjenstand for «en muntlig runde» i direktoratet, fremgår det av samme e-post.

Dagsavisen har fått innsyn i den fem sider lange faglige vurderingen som fremstår som en totalslakt. Dokumentet er skrevet av én enkelt navngitt forsker, som Dagsavisen også har snakket med. Vedkommende ønsker å være anonym av hensyn til sin rolle som ekstern kvalitetsutreder for Udir, et ønske Dagsavisen har valgt å etterkomme.

Vurderingen av tilbudet fra Rambøll/USN er, ifølge forskeren selv, det første oppdraget av denne typen vedkommende gjorde for Udir.

Det er også den eneste skriftlige vurderingen som overhodet ble gjort av tilbudet før Udir avlyste hele evalueringen av seksårsreformen høsten 2019.

Saken fortsetter under bildet.

Hva som faktisk skulle undersøkes i evalueringen av seksårsreformen, var det uenighet om. Illustrasjonsfoto: Amanda Iversen Orlich

Avdelingsdirektør i Udir Annette Qvam sier i en e-post at vurderingen fra den eksterne forskeren ikke var avgjørende for at konkurransen ble avlyst.

– Konkurransen ble avlyst fordi det kun kom inn ett tilbud, noe regelverket åpner for, uttaler Qvam.

Udir valgte dermed ikke å forlenge søknadsfristen på oppdraget, slik de også hadde anledning til.

USN og Rambøll ble aldri gjort kjent med at det eksisterte en slaktrapport, eller gitt anledning til å komme med tilsvar eller justert tilbud.

– Da konkurransen ble avlyst ble det heller ingen forhandlinger. Det er årsaken til at uttalelsen fra ekstern forsker ikke ble tatt opp med forskningsmiljøet.

– I ettertid ser vi at vurderingene rundt avlysningen kunne vært bedre skriftlig dokumentert. Dette er nå fulgt opp og presisert i våre rutiner, uttaler Annette Qvam i Udir.

Endret utlysningsteksten

Den 24. januar 2020 gikk Jan Tore Sanner av som kunnskapsminister, etterfulgt av Trine Skei Grande (V). Tre uker senere ble evalueringen av seksårsreformen lyst ut på nytt.

Dagsavisens har sammenlignet de to utlysningstekstene og funnet at endringene som ble gjort også endret retningen på hva forskerne skulle undersøke.

I den første utlysningen ville man for eksempel vite om kjernen i Reform 97 slik den ble vedtatt, var mulig å finne igjen i skoletilbudet for de minste elevene i dagens skole. Sagt på en annen måte; hadde de som styrte landet laget den skolen for seksåringene slik som Stortinget hadde bestemt?

I den nye utlysningen var disse formuleringen fjernet. Nå var det utviklingen i «organisering av opplæringen» som skulle under lupen. Samtidig ble det understreket at evalueringen skulle ta utgangspunkt i fagfornyelsen som ble innført høsten 2020.

Endringene i oppdragsteksten stemte godt overens med de signalene tidligere kunnskapsminister Jan Tore Sanner allerede hadde gitt i brevet til utdanningskomiteen på Stortinget to år tidligere – våren 2018.

Der tok han til orde for å være mer opptatt av nåsituasjonen for de minste elevene enn å undersøke hvordan premissene for seksårsreformen var fulgt opp etter Reform 97.

– Kan ha fått kalde føtter

Kim Gunnar Helsvig er professor ved lærerutdanningen på OsloMet og tok sin doktorgrad på samspillet mellom pedagogisk tenkning og skolepolitikk. Han har også skrevet historien til Kunnskapsdepartementet og Universitetet i Oslo.

Helsvig ser ikke bort fra at det kan ligge politisk press fra Kunnskapsdepartementet bak avlysningen av evalueringen av seksårsreformen høsten 2019.

Skolehistoriker: Mener det skjer en stille revolusjon i norsk skole

I et brev til Udir datert 14. juni 2019 hadde KD i klartekst bedt om å «holdes jevnlig orientert om fremdrift og beslutninger for evaluering av seksårsreformen». Ministeren ville ha hendene på rattet.

– Skal jeg driste meg til en spekulasjon om hva som har skjedd, så tror jeg man i politisk ledelse har blitt redd for at inntrykket som ville bli sittende igjen etter evalueringen gikk i retning av at seksårsreformen er blitt noe helt annet enn det var ment som, at det ikke er bra for seksåringene og heller ikke fremmer læring – snarere tvert imot, sier Kim Gunnar Helsvig til Dagsavisen. (Se Sanners respons på dette her)

Saken fortsetter under bildet.

Kim Helsvig mener politikerne kan ha blitt redde for utfallet av evalueringen Rambøll og USN ville gjennomføre. Foto: Mimsy Møller

I forståelse med USN og Rambøll har Dagsavisen latt Helsvig lese forskernes egen beskrivelse av hva de ville gjøre for å besvare spørsmålene i utlysningsteksten.

Det er særlig tre forhold i metoderapporten han mener kan oppfattes å stå i et motsetningsforhold til regjeringens uttalte politikk og ambisjoner.

For det første ville USN undersøke i hvilken grad forutsetningene for seksårsreformen var fulgt opp i praksis ved å avdekke «kontinuitet og brudd» i intensjoner og prinsipper bak seksårsreformen.

– Her vil det fort komme fram at reformen underveis er blitt noe helt annet enn det var ment som, sier Helsvig.

For det andre ville forskerne intervjue foreldre og elever og være «observerende deltakere» i klasserommet.

– Her tror jeg man aner at mange av enkelthistoriene som man har hørt, og som tidligere ganske enkelt kan ha blitt avfeid som nettopp det, nå skulle få status som et forskningsbasert funn, forklarer Helsvig.

Til sist mener han det er et poeng at flere av forskerne som skulle kvalitetssikre prosjektet gjennom flere tiår har vært veldig opptatt av lek som læring på barnas egne premisser.

– I sum tror jeg dette kan ha vært forhold som fikk varsellampene til å blinke i departementet, sier professor Kim Gunnar Helsvig ved OsloMet til Dagsavisen.

Helsvig påpeker samtidig at det ikke er nytt at den til enhver tid sittende politiske ledelse velger å lene seg på forskning som bygger opp under egen politikk.

– Sett i et 75 års perspektiv har de to toneangivende partiene Ap og Høyre vært «jevngode» når det gjelder dette. Det oppsiktsvekkende i dette tilfellet er at regjeringens handlemåte synes å bryte med et så viktig flertallsvedtak i Stortinget, sier professor Kim Gunnar Helsvig ved OsloMet.

Forskning fra 11 land

Det var ikke bare en evaluering av seksårsreformen Stortinget ba regjeringen legge på bordet i mai 2018. De folkevalgte ville også ha en kunnskapsoversikt om forskning på de yngste barna i skolen. Den skulle brukes som kunnskapsgrunnlag i utviklingen av de nye læreplanene som skulle tas i bruk høsten 2020.

– Det var vi som fikk oppdraget med å lage denne kunnskapsoversikten, bekrefter professor og fagdirektør ved Universitetet i Bergen, Sølvi Lillejord, som på dette tidspunktet var direktør for Kunnskapsdepartementets egen «kunnskapsbank»; Kunnskapssenter for utdanning (KSU).

[ Oslo fikk utbetalt 40 millioner kroner. Nå er det strid om grunnlaget (+) ]

Når viktige politiske vedtak og veivalg om norsk skole skulle tas, var det her statsråd og departement ofte søkte faglige råd. Siden opprettelsen av KSU i 2013 hadde senteret jobbet etter en høy internasjonal standard med å samle utdanningsforskning og utvikle kunnskap som kunne styrke utdanningssektoren.

Saken fortsetter under bildet.

Sølvi Lillejord, som var ansvarlig for kunnskapsoppsummeringen regjeringen bestilte, reagerer på hvordan den ble behandlet. Foto: Moment

– Vi tok oppdraget fra departementet på største alvor, og visste at det vi skrev ville være viktig for utviklingen av fremtidens skole for de minste, sier Sølvi Lillejord, som nylig ledet et ekspertutvalg som utredet læringsmiljø for regjeringen.

Departementet ga KSU frist til 30. oktober 2018 med å levere.

Da gjennomgangen av internasjonal forskning fra 11 land var klar, ga rapporten tydelige svar på hva de yngste skolebarna trengte. Sølvi Lillejord oppsummerer slik:

• Tidlig innsats har feilaktig blitt tolket som at det trengs mer lærerstyrt undervisning i barnehagen. Forskningen viser at det beste for de yngste barna er at barnehagens lekbaserte pedagogikk følger dem over i skolen i stedet for at skolens undervisningsformer innføres i barnehagen.
• Forskerne foreslår at lærere i barnehage og skole samarbeider om å designe en lekbasert undervisning tilpasset de første skoleårene. Ifølge forskerne haster det å få i gang dette arbeidet.
• For de yngste skolebarna er det særlig viktig at de får lov til å ta egne initiativ i læringsaktivitetene – slik de er vant til fra barnehagen. Seksåringer har størst utbytte av utforskende undervisningsformer. Tidlig innsats må derfor handle om at de yngste barna blir støttet og oppmuntret av trygge voksne og utvikler mestringsfølelse og tro på egne evner.

– Burde tatt umiddelbare grep

Den 15. oktober – to uker før Lillejord skulle overlevere kunnskapsoppsummeringen til departementet, sendte statsråd Sanner og regjeringskollega Iselin Nybø (V) ut en presseinvitasjon til «årets utdanningspolitiske toppmøte» om tidlig innsats i skole og barnehage. Toppmøtet fant sted neste dag.

En av de inviterte var professor Thomas Nordahl – mannen bak smilefjesundersøkelsen som nylig hadde skrevet en kronikk i Aftenposten med tittelen; «Professor avliver myte om mistrivsel: Hvordan opplever 6-åringene skolen? Vi spurte dem.» Kronikken kom få dager før første publisering i VGs store reportasjeserie om de minste barna i skolen; «Skolesviket».

Mens en måling utført av Respons Analyse blant 987 lærere, på oppdrag fra VG, viste at åtte av ti lærere i 1. klasse mente skoledagen var for teoretisk for fem- og seksåringene, løftet Sanner i samme artikkelserie fram de positive resultatene fra Nordahls smilefjesundersøkelse i Hedmark.

Professor Peder Haug reagerer slik på statsrådens håndtering:

– Resultatene i VGs undersøkelse burde alene vært nok til at kunnskapsministeren hadde tatt umiddelbare grep for å skaffe seg oversikt over situasjonen for de minste elevene i skolen.

– I realiteten er dette den eneste store undersøkelsen som er gjort i Norge, sier Haug.

«Smilefjes»: – En internrapport

Dagsavisen har spurt professor Sølvi Lillejord om Nordahls smilefjesundersøkelse ble vurdert i forbindelse med forskningsoppsummeringen. Hun sier:

– Vi oppfattet Thomas Nordahls smilefjesundersøkelse som en internrapport som ikke har vært lest av forskere med forskningskompetanse på området, og følgelig ikke er fagfellevurdert.

Til dette svarer professor Nordahl i en e-post:

– Jeg vet ikke hvilken rapport Lillejord her sikter til, fordi vi har utarbeidet langt mer enn én.

Nordahl om sure- og smilefjes: Mener små barn håndterer det

– Etter at rapporten om de yngste barna i skolen kom fra Kunnskapssenteret er det utarbeidet flere fagfellevurderte publikasjoner om vår undersøkelse, skriver Nordahl.

Saken fortsetter under bildet.

Thomas Nordahl, professor ved Høgskolen Innlandet, er arkitekten bak smilefjesundersøkelsen, som Sanner viste til overfor Stortinget. Foto: Mimsy Møller

I saken KD publiserte på egen nettside dagen etter toppmøtet om tidlig innsats, var Nordahls «perspektiv på dagens tema» den eneste ekspertuttalelsen det ble referert til ved siden av statsrådene selv.

Først den 19. november sendte KD ut en pressemelding om rapporten fra Lillejord og Kunnskapssenter for utdanning. Da hadde rapporten vært klar i nær tre uker.

I pressemeldingen var det ikke rapportens hovedkonklusjoner statsråd Sanner viet mest oppmerksomhet. Derimot ble det tre ganger i samme pressemelding gjort et poeng av at det ikke var norske studier med i forskningsgjennomgangen.

– Den naturlige forklaringen på det var at det var lite norsk forskning av høy kvalitet på tema. Det var derfor Stortinget ivret for en evaluering, sier Lillejord.

I oppdragsbrevet til KSU hadde Sanner understreket at han ville ha norsk forskning med i rapporten. Men da Kunnskapssenteret søkte etter internasjonalt publiserte artikler i fagfellevurderte tidsskrifter og bøker, var det ingen relevant norsk forskning å finne.

– Rart vi aldri ble kontaktet

Dagsavisen har spurt Lillejord om hvordan hun oppfattet at rapporten deres ble mottatt av politisk ledelse. Til dette svarer hun:

– Det ble overraskende taust. Vanligvis fikk vi masse oppmerksomhet, slik vi for eksempel gjorde med rapporten om stress i skolen. Denne gangen ble det ingen oppfølging så vidt jeg har kjennskap til, sier Lillejord.

Lillejord forteller at kunnskapssenteret aldri tidligere hadde fått en så tydelig beskjed fra departementet om hvordan den oppsummerte forskningen skulle brukes.

– Med det som bakteppe var det rart at vi aldri ble kontaktet i etterkant. Verken av læreplangruppene som jobbet med fagfornyelsen eller andre. Vi hadde tross alt presentert viktige funn for en bedre praksis og pedagogikk for de yngste barna, sier Lillejord.

[ Mener regjeringens nye skolesatsing kan stå i fare ]

På direkte spørsmål om hun tror det kan henge sammen med at rapportens anbefalinger muligens harmonerte dårlig med regjeringens politikk på feltet, svarer Lillejord:

– Summen av nasjonale prøver, økt resultatfokus og ord som læringstrykk kan fort få skolene til å ty til tradisjonelle undervisningsformer for de yngste barna både i barnehagen og skolen. Da er det leken som taper. Problemet er ikke nødvendigvis ønsket om at barna skal lære mer enn før, men at politikerne ikke samtidig har tatt ansvar for å utvikle en lekbasert pedagogikk tilpasset de minste elevene, understreker Lillejord og legger til:

– Uten denne forutsetningen på plass får mest sannsynlig seksåringene ikke utfolde sine egne initiativ slik de gjorde i barnehagen.

– Ikke i tråd med anbefalingene

I april i år vedtok Stortinget regjeringens stortingsmelding nr. 6 om tidlig innsats i barnehage og skole. I august tok skolene i bruk de nye læreplanene i fagfornyelsen. Hensikten har vært å sikre et godt tilpasset pedagogisk tilbud til alle barn og elever.

– Vil du si at innholdet i KSU-rapporten gjenspeiles i disse viktige dokumentene slik hensikten var?

– I stortingsmeldingens kapittel om tidlig innsats er det en sterk tro på ståstedsanalyser og selvevalueringsverktøy, lovfesting, aktivitetsplikt og ansvar, rutiner og systemer. Lek knyttes til sosiale aktiviteter, fryd og glede, samarbeid, selvhevding og empati – men fremheves ikke som læringsaktivitet i meldingen, fastslår professor Sølvi Lillejord.

Etter hennes mening er dette ikke i tråd med anbefalingene i de oppsummerte studiene som har undersøkt arbeidsmåter og læringsmiljø for de yngste skoleelevene:

– I kunnskapsoppsummeringen argumenterte vi for at lek og læring må betraktes som to sider av samme sak, ikke som to atskilte aktiviteter slik stortingsmeldingen gjør, sier den anerkjente UIB-professoren.

Saken fortsetter under bildet.

Seksåringene skulle egentlig få en mer lekbasert læring enn de har i dag, sier ekspertene Dagsavisen har snakket med. Illustrasjonsfoto: Amanda Iversen Orlich

Hun forteller at KSU konkluderte med at det trengs mer forskning rundt hva slags type lek som fører til hvilke former for læring, hvordan lek og læring kan forenes i en lekbasert pedagogikk samt hva som kjennetegner læringsfremmende vurdering for denne elevgruppen.

– Ingenting av dette kan jeg se at det er tatt hensyn til, sier Lillejord.

Hun forteller at forskere verden over er krystallklare på at lek som pedagogisk verktøy ikke bare er viktig for at elevene skal ha en god læringssituasjon fra 1.- 4. trinn.

– Det påvirker faktisk all senere læring. Jeg er ikke i tvil om at for noen barn begynner frafallet i videregående skole i overgangen mellom barnehage og skole, sier professor og fagdirektør ved Universitetet i Bergen, Sølvi Lillejord.