Beklager til foreldre som er meldt til barnevernet uten grunn: – Det de har blitt utsatt for, har vært en stor feil

– Disse historiene gjør stort inntrykk på meg. Det skal ikke være slik at apparatet rundt barna – som skal være der for å hjelpe dem – i stedet gir familien en slik tilleggsbelastning, sier Toppe.

På mandag skrev Dagsavisen at det sitter tusenvis av fortvilte foreldre rundt om i landet som har det til felles at de har barn som ikke klarer å gå på skolen og som har utviklet skolevegring eller ufrivillig skolefravær. Mange har erfart at skolen sender bekymringsmelding til barnevernet som følge av skolefraværet uten at foreldrene selv har samtykket til dette eller at vilkårene for meldeplikt er oppfylt.

Foreldrene fortalte at de har opplevd det som en stor tilleggsbelastning i en allerede vanskelig situasjon. VG skrev også nylig om denne tematikken i en sak der en mor fortalte om hvordan skoledagen nesten tok knekken på gutten hennes. Familien ba om hjelp, men i stedet ble de meldt til barnevernet, som moren beskrev som «krenkende og skamfullt».

Flere tusen grunnløse meldinger

Tall fra SSB viser at barnevernet i perioden 2013–2021 har henlagt rundt 20.000 saker som de har undersøkt og vurdert etter at skolene har sendt bekymringsmelding.

• I tillegg ble nærmere 5.000 saker henlagt etter ønske fra de foresatte.
• Siden 2013 har henleggelsesprosenten i disse skolesakene stort sett ligget på over 50 prosent. I fjor var den på 56 prosent.
• I perioden 2013–2021 har barnevernet også henlagt rundt 7.500 meldinger fra skolene som de ikke har sett grunn til å undersøke nærmere.

SSB opererer ikke med skolefravær som en egen kategori. Det er derfor vanskelig å tallfeste hvor mange av sakene som handler om skolevegring eller ufrivillig skolefravær.

Men ut fra hva foreldrene selv forteller i en lukket Facebook-grupper med flere tusen medlemmer og rapporter fra organisasjoner som Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), er det grunn til å tro at det er snakk om svært mange saker.

Barne- og familieminister Toppe kommer nå med en beklagelse til alle som har vært rammet av denne praksisen.

– Det er trist at de har måttet oppleve dette. Det de har blitt utsatt for, har vært en stor feil. Jeg forstår veldig godt hvilken belastning dette er, sier Toppe og legger til:

– Jeg forstår godt at mange familier har reagert på denne praksisen. Riktig praktisering av meldeplikten er avgjørende for at barnevernet skal kunne gjøre jobben sin på en god måte og finne fram til de barna som trenger hjelp.

[ Dei som meiner noko anna enn deg i debatten om kraft er sannsynlegvis ikkje dumme ]

Pågått i mange år

Toppe har for lengst gjort det klart at det er i strid med meldeplikten om skolene automatisk sender bekymringsmelding til barnevernstjenesten om fraværet til et barn overstiger en viss grense.

Hun forteller at hun hadde et møte med en brukerorganisasjon rett før sommeren og at departementet umiddelbart fulgte opp saken gjennom kontakt og dialog med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

– Etter å ha fått tilbakemeldinger fra foreldre, pasientforeninger og fagforeninger om denne praksisen, har jeg bedt direktoratet å tydeliggjøre i saksbehandlingsrundskrivet overfor skolene hva som ikke utløser meldeplikt til barnevernstjenesten. Skolefravær alene vil ikke være et tilstrekkelig grunnlag for å utløse meldeplikten, sier Toppe.

Bufdir har nå endret og oppdatert dette rundskrivet.

– Denne praksisen har foregått i mange år. Hvorfor er det ikke blitt tatt tak i dette tidligere?

– Det er et spørsmål også jeg stiller meg. Jeg har iallfall tatt grep med en gang jeg fikk vite om at dette var en praksis der ute.

Hun understreker at det ikke er nok å tydeliggjøre hva som utløser meldeplikt til barnevernet.

– Disse barna og foreldrene trenger tverrfaglig hjelp, de må få en helhetlig oppfølging, inkludert helse.

Toppe viser til at det nylig ble lovfestet at hver kommune skal tilby en egen barnekoordinator til familier og barn som trenger hjelp. Kommunene har nå en plikt til å avklare hvem som skal samordne tilbudet. Formålet er å unngå ansvarspulverisering og sørge for et bedre samarbeid mellom skole, barnehager, barnevernet, Nav og helse- og sosialtjenester.

– I tillegg mener jeg at vi må vurdere nye rutiner rundt hva man kan gjøre bedre for disse barna, sier Toppe.

[ Hva skal du gjøre når barnet ditt ikke vil på skolen? (+) ]

– Grunnløse meldinger

Bente Ohnstad, professor i rettsvitenskap ved Høgskolen i Innlandet, har engasjert seg i sterkt i denne debatten. For tre år siden ga hun ut boka «Meldeplikt til barnevernet. Er det nok å være bekymret?». Hun forteller til Dagsavisen at hun får «enormt mange» henvendelser fra foresatte som handler om grunnløse bekymringsmeldinger til barnevernet.

– Jeg begynte å skrive om dette i 2017, men ble fra Bufdirs side møtt med at det var viktig å melde fra på et tidlig stadium. Det var ingen vilje der til å se problemet med grunnløse meldinger. Etter hvert har de tatt inn over seg kritikken, men det har altså ikke skjedd uten motstand, sier Ohnstad.

Hun forteller at det har vært en stor økning i antallet bekymringsmeldinger til barnevernet de siste årene.

– Fra 2008 og fram til 2017 var det en markant økning på hele 57 prosent i antallet meldinger. Dette kom antakelig i kjølvannet av alvorlige barnemishandlingssaker som ikke ble meldt, men som definitivt burde ha vært det. Blant disse var Christoffer-saken hvor stefaren i 2008 ble dømt for legemsbeskadigelse med døden til følge, sier hun og legger til:

– Etter dette ble viktigheten av å melde formidlet fra myndighetene på en måte som førte til en voldsom økning i antallet meldinger. Uttalelser fra myndighetshold om at meldeplikten ble utløst «hvis du er bekymret for om et barn får god nok omsorg» og at det skulle være lav terskel for å melde, har nok bidratt til de mange grunnløse meldingene. Myndighetene differensierte ikke mellom private uten lovpålagt taushetsplikt og offentlig ansatte og andre med slik plikt. Pendelen svingte dermed fra å ikke melde der man burde, til å melde der man ikke burde.

På spørsmål om hvorfor hun tror det har tatt så langt tid å få gjort noe med de grunnløse meldingene, svarer hun:

– Jeg tror det er frykten for å ikke fange opp de alvorlige sakene. Men det er ingen holdepunkter for å si at mange meldinger avdekker de alvorlige sakene. Tvert imot kan mange grunnløse meldinger overbelaste barnevernet og føre til at alvorlige meldinger overskygges.

[ Foreldrene opplever at barna blir kasteballer i systemet: – Kan ramme hvem som helst (+) ]

Flere har kritisert Bufdir

Det er ikke bare professor Ohnstad som har kritisert Bufdir når det gjelder grunnløse bekymringsmeldinger til Barnevernet. I november i fjor gikk Bjarte Gangeskar, barnevernsleder i Stad kommune, ut i Fri Fagbevegelse og sa at Bufdir forenkler budskapet om meldeplikt som gis ut til kommunene.

– Det holder ikke bare å være bekymret for et barn, hvis du er offentlig tjenesteperson og vil melde fra. Bufdir forteller ikke hele historien – at det kreves samtykke fra foreldre for å involvere barnevernet, eller at visse vilkår i loven må være til stede for å sette taushetsplikten til side og melde fra, uttalte Gangeskar.

SOS-barnebyer har også satt søkelyset på tematikken. I fjor gjorde de en stor undersøkelse blant barnevernsledere i Norge. I undersøkelsen svarte 84 prosent av lederne at de har mottatt bekymringsmeldinger om skolevegring som ikke var en barnevernssak.

– Vi fikk bekreftet at det barnevernet mottar mange bekymringsmeldinger angående skolevegring som ikke hører til hos barnevernet, sier Daniel Bøhn Rayner, politisk rådgiver i SOS-barnebyer Norge.

Rayner påpeker at de over lengre tid har tatt opp at dette er et problem.

– Vi mener det er veldig bra at Toppe har igangsatt dette arbeidet, men da må Bufdir sine anbefalinger følges opp med en nasjonal veileder for kommunene. Det er også veldig viktig at man igangsetter mer lavterskelhjelp når barna og familiene trenger det, som skolehelsetjenesten, BUP og PPT, men da må disse få økte ressurser, sier Rayner.

Det er mange foreldre som har reagert på de kommunale veilederne som omhandler såkalt problematisk skolefravær. Foreldrene mener blant annet at veilederne i altfor stor grad legger ansvaret for skolefraværet over på barnet og hjemmet.

På spørsmål om hvorfor man ikke bare har en nasjonal veileder som gjelder alle kommuner, svarer Toppe:

– Hver kommune er ansvarlig for det de selv lager av informasjonsmateriell, men kommunene må naturligvis forholde seg til de gjeldende reglene, inkludert rundskrivet fra Bufdir – som er et felles regelverk for alle skoler og kommuner.

[ Fra nyttår kan mange av oss over 50 forsvinne fra trafikken ]

Svarer på kritikken

Dagsavisen har lagt fram kritikken for Bufdir. Anders Henriksen, divisjonsdirektør for forvaltning, har svart i en e-post.

– Vi er kjent med denne kritikken, og at det har blitt sendt rutinemessige meldinger fra flere skoler uten at det er gjort konkrete vurderinger av meldeplikten. En slik praksis er ikke i samsvar med loven, skriver han og legger til:

– Vi har tatt utfordringen på alvor, og presisert vilkårene for meldeplikt på nettsidene og i nasjonal portal for bekymringsmelding. Vi har også bedt Utdanningsdirektoratet om å gjøre det tydelig i sine rundskriv at det ikke er adgang til å sende rutinemessige meldinger. Tematikken er videre satt på dagsorden på samlinger med alle landets statsforvaltere.

Han skriver videre at Bufdir har ansvar for å formidle tydelig og riktig hvordan regelverket er å forstå.

– Så er det opp til skolene og skolesektoren å følge opp at meldeplikt og egen taushetsplikt praktiseres på en riktig og god måte.

Han viser for øvrig til at skolevegring eller ufrivillig skolefravær kan ha mange og sammensatte årsaker.

– Det kan være forhold ved skolen, det kan være forhold ved hjemmet, miljøet eller en kombinasjon. Derfor er vi opptatt av at alle tilfeller må vurderes individuelt. En melding til barnevernstjenesten skal som hovedregel sendes i samarbeid med foreldrene. Bare når lovens vilkår er oppfylt, kan det meldes fra uten samtykke.

[ Bekymret for elevene: – Skolene må snakke mindre om barnas prestasjoner ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen