Nyheter

Foreldre krever gransking: Dette svarer Toppe

Foreldre som har opplevd at skolen sender bekymringsmelding til barnevernet i fraværssaker uten at vilkårene for meldeplikt er oppfylt, vil ha gransking av praksisen. Barne- og familieministeren har ikke tatt stilling til om det er aktuelt.

– Jeg har ikke vurdert behovet for en gjennomgang av omfanget tilbake i tid. Det er i tilfelle noe som jeg må vurdere nærmere, og starte med å se på hva vi har av statistikk og kunnskap om dette allerede, skriver barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp), i en e-post til Dagsavisen.

Sist mandag publiserte Dagsavisen en lengre sak om reaksjonene som har kommet etter at Toppe for en måned siden uttalte til Dagsavisen at det har vært «en stor feil» at skoler har sendt bekymringsmelding til barnevernet i fraværssaker uten at vilkårene for meldeplikt er oppfylt.

Etter at saken sto på trykk, har svært mange foreldre kontaktet Dagsavisen. De er glade for at statsråden har engasjert seg i saken og gjort det klart at fravær alene ikke er et tilstrekkelig grunnlag til å utløse meldeplikt til barnevernet, men de mener det ikke holder å si at det har vært en stor feil.

Foreldrene mener praksisen, som skal ha pågått i årevis, er så alvorlig at det trengs en gransking av alle skoler og kommuner.

For foreldrene handler saken også om at de mener myndighetene har lagt altfor mye av ansvaret over på barnet og hjemmet når en elev av ulike årsaker ikke klarer å være på skolen og utvikler skolevegring, også kalt ufrivillig skolefravær.

En mor fortalte at hun følte seg presset til å samtykke da skolen ville sende bekymringsmelding til barnevernet. Til Dagsavisen uttalte hun:

– Jeg var redd for konsekvensene om jeg ikke gjorde det. Skrekken er jo at de skal ta fra deg barnet. Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg aldri gjort det. Det de gjorde var ulovlig.

Foreldrene som har kontaktet Dagsavisen mener de har vært utsatt for maktmisbruk og at skolene og kommunene har sviktet både barna og familiene deres i skolefraværssaker.

Toppe skriver i e-posten at hun ennå ikke har tatt stilling til om det bør gjennomføres en gransking.

– Jeg har vært opptatt av å få tatt grep for å sikre riktig praktisering av meldeplikten framover. Etter at jeg ble klar over at dette var en praksis der ute, ba jeg Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, red.anm.) følge opp gjennom tydeliggjøringer og presiseringer i saksbehandlingsrundskrivet og ved kontakt med Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet. Det har de nå gjort, skriver Toppe.

Tusenvis av henlagte meldinger

Helene Begby, som har spilt en sentral rolle i å løfte saken om ufrivillig skolefravær politisk, er en av mange som mener det trengs en gransking av kommunenes praksis.

– Vi setter stor pris på at statsråden erkjenner feil. Samtidig er dette problemet større enn at foreldre blir meldt til barnevernet på grunn av skolefravær. Det kan være nok at foreldre blir oppfattet som vanskelige. Mange foreldre har også opplevd at det er rapportert at de har samtykket til at det sendes melding når de ikke har gjort det, uttalte Begby til Dagsavisen, og la til:

– Vi mener det trengs en gjennomgang av hva som skjer i hver enkelt kommune, hvordan de bruker lovverket og hva slags kunnskap de har om hva som utløser meldeplikt og ikke. Vi mener også at barnevernet må ta ansvar og gi en klar tilbakemelding til skolene når de får en sak som ikke hører hjemme hos dem.

Tall fra SSB viser at barnevernet i perioden 2013–2021 henla rundt 20.000 saker som de undersøkte etter melding fra skolene. I tillegg ble 7.500 meldinger henlagt fordi barnevernet ikke så grunn til å undersøke dem nærmere.

SSB opererer ikke med skolefravær som egen kategori. Det er derfor vanskelig å tallfeste hvor mange av sakene som handler om skolevegring eller ufrivillig skolefravær. Men ut fra hva foreldrene selv forteller i Facebook-grupper og hva ulike organisasjoner rapporterer, er det grunn til å tro at det er snakk om svært mange saker.

Ikke bare skolene

Ifølge foreldrene er det ikke bare skolene som sender grunnløse meldinger til barnevernet. De mener også at søkelyset må rettes mot andre hjelpetjenester i kommunene.

På spørsmål om barne- og familieministeren også vil se på praksisen til andre offentlige hjelpetjenester når det gjelder bekymringsmeldinger til barnevernet, svarer Toppe:

– Jeg kan ikke være helt trygg på at en uheldig praktisering av meldeplikten fra offentlige ansatte kan ha skjedd også i andre tjenester for barn og unge. Men jeg tror nok at skolenes praktisering av meldeplikten var viktig å få endret, det er dette forhold jeg har fått mest meldinger om, skriver hun, og legger til:

– Men på bakgrunn av saken, vil jeg også gjøre en vurdering av om det kan være andre uheldige praktiseringer av meldeplikten. Poenget er også at barnevernet må få arbeidsro til å ta seg av sakene der det faktisk er snakk om omsorgssvikt i hjemmet og der barn blir utsatt for alvorlige hendelser, og ikke ta over det som kan være problematisk i andre tjenester for barn og unge.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) beklager overfor foreldre som opplever at skolen sender bekymringsmelding til barnevernet om barn med skolevegring.

Hun understreker at det er veldig viktig at skoler, barnehager og andre instanser melder ifra når det er mistanke om alvorlig omsorgssvikt.

– Det er den automatiske meldingen ved fravær fra skolen som jeg vil til livs, og som er feil. Det er også viktig å få fram at privatpersoner fremdeles må og skal kunne sende bekymringsmeldinger, skriver Toppe.

Barneombudet stiller flere krav

Dagsavisen har også kontaktet Barneombudet og spurt om hva de mener om det som har kommet fram i sakene om ubegrunnede meldinger til barnevernet i skolefraværssaker og om de mener det trengs en gransking av praksisen.

– Skole og hjem må samarbeide godt for å få elever tilbake til skolen. Her har skolen et stort ansvar for å skape et smidig samarbeidsklima til det beste for eleven, skriver barneombud Inga Bejer Engh, og legger til:

– Myndighetene må formidle tydelig overfor kommunene hvordan regelverket skal forstås og praktiseres. Kommunene må sikre at de har gode rutiner og kunnskap om i hvilke tilfeller barnevernet skal varsles eller ikke.

Hun viser også til at Barneombudet i sitt høringssvar til ny opplæringslov, har bedt om at det «lovfestes flere krav til skoleeier for å følge opp bekymringsfullt elevfravær».

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen