Nyheter

Regjeringens hemmelige barneeksperiment

I 2017 startet utprøvingen av en undersøkelse om skolemiljø fra 1.–4. trinn i regi av Solberg-regjeringen. Metoden som ble brukt er skadelig for barn, mener forskere. Da rapporten fra utprøvingen kom fastslo direktoratet at verken barnas personvern eller forskningsetikk var godt nok ivaretatt.

Bilde 1 av 10
###
  • Ingen av de to tidligere kunnskapsministrene Jan Tore Sanner og Trine Skei Grande har fortalt Stortinget eller offentligheten at deres eget direktorat ga professor Thomas Nordahl i oppdrag å prøve ut en undersøkelse der små barn skulle sette surefjes på seg selv.
  • Da resultatene av utprøvingen kom, mente Utdanningsdirektoratet at barnas beste ikke var tilstrekkelig ivaretatt i forskningen Sanner hadde løftet fram i Stortinget og i regjeringens nye stortingsmelding. Heller ikke dette har vært kjent.

I dag forteller Dagsavisen den oppsiktsvekkende historien om den politisk svært betente saken. Saken er basert på skriftlige kilder i form av hundrevis av dokumenter, brev og e-poster som Dagsavisen har fått innsyn i hos Udir.

Smilefjesundersøkelsen: Dette er spørsmålene som fikk debatten til å rase

Foreslo oppdrag, fikk det selv

Det var Kunnskapsdepartementets eget fagdirektorat Utdanningsdirektoratet (Udir), som i mai 2017 ga Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Innlandet (HINN) i oppdrag å prøve ut en undersøkelse med spørsmål om skolemiljø til elever på 1.–4. trinn.

Til sammen 13.815 barn deltok i utprøvingen som foregikk i perioden 2017–2019 ved 184 grunnskoler i 59 kommuner.

Bakgrunnen var blant annet at regjeringen ønsket kunnskap om de yngste elevenes skolehverdag etter endringer i Opplæringslovens § 9a, om elevenes skolemiljø, den såkalte «mobbeloven». Den 1. august 2017 var nulltoleranse mot mobbing lovfestet. Elevene hadde nå en individuell rett til et trygt og godt skolemiljø.

Kunnskap om læringsmiljøet i småskolen var også viktig for regjeringens arbeid med tidlig innsats, ledet av daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Fikk du med deg denne? Maktkampen om seksåringene (+)

Problemet var bare at det ikke fantes noe nasjonalt verktøy for å skaffe denne informasjonen. Elevundersøkelsen i Norge gjaldt nemlig først fra 5. trinn.

Oppdraget med å lage en forundersøkelse ble aldri lyst ut slik at flere miljøer kunne konkurrere. Isteden fikk SePU, som ledes av Thomas Nordahl, utprøvingsoppdraget de selv hadde foreslått for Udir.

SePU sitt måleinstrument var allerede prøvd ut på flere hundre tusen skole- og barnehagebarn i Norge og Danmark gjennom ulike utviklingsprosjekter.

Debatten om hvordan de yngste barna har det i skolen har dukket opp med jevne mellomrom. Illustrasjonsfoto: Amanda Iversen Orlich

Professor ved Høgskolen Innlandet, Thomas Nordahl. Foto: Mimsy Møller

Ble aldri kvalitetssikret

De nasjonale forskningsetiske komiteene – som er et forvaltningsorgan under KD, jobber for kvalitet i forskning. I deres etiske retningslinjer er det spesielt advart mot forskning som kan påføre deltakere – og da særlig barn, «alvorlige eller urimelige belastninger».

Men Udir og KD gjorde aldri en grundig og selvstendig vurdering av metodiske, juridiske og etiske problemstillinger knyttet til å gjennomføre en slik undersøkelse på så unge elever i forkant av Nordahls utprøving.

I avtalen mellom Udir og HINN var det kun listet opp noen korte formuleringer om at HINN skulle kvalitetssikre spørsmål, innhente samtykke og oppfylle kravene til behandling av personopplysninger.

I regi av Solberg-regjeringen ble små barn som ennå ikke kunne lese og skrive skikkelig, dermed bedt om å evaluere seg selv og svare på spørsmål om egen atferd, forholdet til læreren og andre medelever.

Les barnepsykiaternes dom: Mener smilefjesundersøkelsen skader barn (+)

Fem- seksåringer som ikke kunne sitte stille, følge med når læreren snakket eller ertet eller plaget andre, måtte sette surefjes på seg selv.

Spørsmålene ble framstilt som en kombinasjon av animasjoner og lyd. Dette var tegninger av ulike situasjoner på skolen kombinert med innleste utsagn barna selv skulle ta stilling til ved å trykke på sure- eller smilefjes.

Thomas Nordahl er professor ved Høgskolen Innlandet og er mye brukt som ekspert på skole i mediene. Foto: Mimsy Møller

Dette er bilde av undersøkelsen som har vært utprøvd på barn over hele Norge. Foto: Mimsy Møller

Den internasjonalt anerkjente hjerneforskeren og professor emeritus Per A. Brodal, reagerer kraftig:

– Det er nesten ikke til å tro at en storstilt undersøkelse av de minste barnas skolehverdag ble igangsatt uten at ansvarlige myndigheter først foretok en selvstendig vurdering av kvaliteten på utprøvingen.

– Først etter at nesten 14.000 elever hadde deltatt i undersøkelsen gjorde altså Udir den faglige vurderingen som fant alvorlige etiske og metodiske mangler, sier Brodal.

Han mener det hviler et stort politisk ansvar på regjeringen i en sak som er så politisk kontroversiell og som gjentatte ganger er debattert med steile fronter i Stortinget og i offentligheten.

Professor Per A. Brodahl

Foto: Privat

– Burde tatt politisk grep

– Som forskere undrer vi oss over hvorfor svakhetene ikke ble avdekket før storskala utprøvingen. Vi ville også tatt som en selvfølge at ansvarlig statsråd etter den knusende dommen fra Utdanningsdirektoratet stoppet, eller i det minste advarte mot, videre bruk av metodene. Tross flere sjanser har det ikke skjedd, sier Per A. Brodal.

Da Dagsavisen i januar i år skrev at HINN tjente millioner på lokal skoleutvikling og hadde kartlagt opp mot 600.000 små barn i Norge og Danmark med smilefjesmetoden siden 2011, eksploderte debatten.

Flere barnespesialister gikk hardt ut og advarte mot denne formen for selvevaluering.

En av dem var Stein Førde, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri og tidligere leder for Nasjonal kompetansetjeneste for psykosomatiske tilstander hos barn og unge ved Oslo universitetssykehus (OUS).

At det nå viser seg at metoden er brukt i utprøvinger regjeringen må ta ansvar for, kommenterer han slik:

– Det er avgjørende at myndighetene legger kunnskap om barns utvikling til grunn for tiltak som gjelder barns læring og sosiale forhold. Smilefjesundersøkelsene er ikke basert på hva som er best for barnet, men tjener en formell hensikt for skoleeier, sier Førde, som påpeker at selvevaluering er en belastning som skaper følelsesmessig ubehag og stress i kroppen selv hos voksne.

– Voksne kan beskrive hva de opplever. Det kan ikke barn, annet enn gjennom kroppslige symptomer som hodepine, tretthet og smerter. Virkningene av gjentatt stress setter avtrykk i kroppen til barn og skaper avstand og engstelse overfor voksne, fremholder overlege Stein Førde.

Barnepsykiaterne Stein Førde og Trond Diseth er blant fagfolkene som har reagert sterkt på smilefjesundersøkelsen. Foto: Mimsy Møller

Overlege Stein Førde og professor Trond Diseth har tidligere fortalt i Dagsavisen om hva de reagerer på ved smilefjesundersøkelsen. Foto: Mimsy Møller

Fikk tilleggsoppdrag

Bakteppet for at professor Thomas Nordahl fikk i oppdrag å prøve ut en undersøkelse om skolemiljø på 1.–4. trinn, går flere år tilbake.

I 2015 slo Djupedal-utvalget fast at skoleeiere, skoler og barnehager manglet kompetanse til å forebygge og bekjempe mobbing. For å endre skolenes praksis måtte problemet håndteres.

Den 18. mars 2016 sendte derfor daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) et oppdragsbrev til Udir med beskjed om å lage en kompetansepakke mot mobbing.

En av løsningene Udir så var å rulle ut et nettkurs om skolemiljø og mobbing kalt MOOC (Massiv Open Online Courses). I perioden 2017–2022 skulle barnehager, grunnskoler og videregående skoler i hele Norge kobles på.

Da utlysningen av MOOC kom 7. oktober 2016 ble noen utvalgte miljøer i universitets- og høyskolesektoren kontaktet og oppfordret til å søke. Thomas Nordahl og Egil Weider Hartberg på HINN var blant dem.

Fem miljøer leverte godkjente tilbud. Arbeidsgruppen som vurderte dem mente HINN var best.

Den 12. desember 2016 ble avtalen verd ti millioner kroner signert av Udir og HINN. I prosjektteamet satt også senterleder Thomas Nordahl.

Da Nordahl og hans folk på SePU et halvt år senere foreslo å teste ut smilefjesundersøkelsen på skolens yngste som en del av dette tilbudet, ga direktoratet grønt lys i brev av 22. mai 2017.

Den 20. november 2017 undertegnet Udir-direktør Marit Hognestad, senterleder Thomas Nordahl og høyskoledekan Morten Ørbeck tilleggsavtalen om utprøving av smilefjesundersøkelsen på 1.–4. trinn.

I oppdragsbrevet fra Røe Isaksen hadde KD gjort det klart at de ønsket å overvåke framdriften av MOOC-prosjektet. Nødvendige avklaringer skulle tas med departementet underveis.

Det nettbaserte MOOC-tilbudet, som Nordahls utprøving ble en del av, var med andre ord klarert på øverste hold i KD – og var ikke en sak departementet overlot til byråkratene i Udir å styre med på egen hånd.

Vokste i omfang

Da Nordahls arbeid startet, fikk skolene selv bestemme om de ville delta i undersøkelsen. Samtidig støttet Udir at undersøkelsen skulle tilbys skolene som en del av det nettbaserte MOOC-kurset.

I avtalen står det eksplisitt at «formålet med utprøvingen er å få kunnskap om hvordan elever på 1.–4. trinn opplever sitt skolemiljø». Og at den dernest skal «gi informasjon til skolenes arbeid med utvikling av skolemiljø».

I tillegg sa Udir at utprøvingen var viktig for vurderingen av om det på sikt skulle lages en nasjonal elevundersøkelse på småskoletrinnet.

Direktoratet åpnet også for at undersøkelsen til Nordahl kunne bli videreført etter juni 2019, men ba om en foreløpig rapport innen 1. mars samme år.

###

Her er første del av den signerte avtalen der Udir beskriver smilefjesundersøkelsen som del av det nettbaserte kompetansetilbudet til Nordahl. Foto: Dokument fra Udir

HINN, som allerede hadde skoleprosjekter gående i hele landet, tok initiativ til å koble på stadig flere skoler. Utprøvingen vokste i omfang.

For politisk ledelse i KD kom dette som bestilt.

Skolenes plikt til å forebygge, avdekke og håndtere mobbing var skjerpet. Bedre skolemiljø skulle gi mer læring og større trivsel gjennom tidlige og målrettede tiltak, også kalt tidlig innsats. Til dette arbeidet trengtes kunnskap om skolenes nåsituasjon.

I tillegg gjorde debatten om skolestress og læringstrykk at forskning som kunne vise at de yngste elevene hadde det bra, ville være av stor betydning.

Regjeringen har, som Dagsavisen har skrevet om tidligere, fått kritikk for å somle med å sikre en evaluering av seksårsreformen. Illustrasjonsfoto: Amanda Iversen Orlich

Illustrasjonsfoto: Amanda Iversen Orlich

Dette kom Nordahl selv inn på i sin rapport fra utprøvingen. Han skriver:

«Undersøkelsen aktualiseres også av den debatten som i den senere tid har vært omkring seksåringene i skolen. Det er særlig gjennom media blitt hevdet at mange elever pasifiseres og ikke har det bra i første klasse.»

Ifølge Nordahl var disse motstemmene basert på subjektive erfaringer og ikke empiriske undersøkelser. «Det blir gjort i denne rapporten» skrev Nordahl til Udir våren 2019.

Skulle realisere Høyre-program

Parallelt med MOOC og undersøkelsen på småskoletrinnet ventet det Nordahl enda et viktig oppdrag for Solberg-regjeringen i 2017.

I februar håndplukket Torbjørn Røe Isaksen professor Thomas Nordahl til å lede regjeringens ekspertutvalget for barn og unge med spesielle hjelpebehov – det såkalte Nordahl-utvalget.

Utvalgets arbeid var avgjørende for regjeringens planer om å styrke tidlig innsats i hele barnehage- og skoleløpet.

Kort tid etter utnevnelsen; 9.–12. mars, ble Høyres stortingsvalgprogram vedtatt på partiets landsmøte.

Av Høyres valgprogram 2017–2022 kommer det fram at Nordahl våren 2017 fikk en sentral rolle i realiseringen av partiets skolepolitikk:

Gjennom det nettbaserte tilbudet skulle Nordahl bidra til å «forsterke innsatsen mot mobbing og trakassering»

Som leder av Nordahl-utvalget skulle han lede arbeidet med å «reformere spesialundervisningen», gi elevene «bedre tilpasset undervisning» og «sikre bedre bruk av ressurser til spesialundervisning»

Også Nordahls kartlegging av de yngste barnas skolehverdag ville bli tillagt stor politisk vekt etter maktskiftet i KD, skulle det vise seg.

Jan Tore Sanner la fram stortingsmeldingen om tidlig innsats på Majorstuen skole 8. november 2019. Foto: Mina Ræge

Jan Tore Sanner legger her fram stortingsmeldingen om tidlig innsats. Foto: Mina Ræge

«Klippekort» i Stortinget

Den 24. januar 2018 overtok Jan Tore Sanner (H) som kunnskapsminister etter Torbjørn Røe Isaksen. I den nye Jeløya-plattformen til H, V og Frp skrev regjeringen hvordan de ville følge opp Nordahl-utvalgets arbeid:

«Regjeringen vil utarbeide en plan for kompetanse og krav til inkludering på bakgrunn av arbeidet til ekspertgruppen», sto det i plattformen.

Våren 2018 stormet det i Skole-Norge. Sp og KrF krevde en bred evaluering av seksårsreformen. Skolestatsråden var under press.

Før saken skulle behandles trakk Sanner fram resultatene fra Nordahls smilefjes-forskning i et brev til Stortingets utdannings- og forskningskomite datert 10. april:

«En kartleggingsundersøkelse av læringsmiljø for de yngste elevene som er gjennomført i Hedmark, viser at elevene på 1.–4. trives godt på skolen, de har venner og ikke minst liker de fagene» skrev Sanner.

Utprøvingsoppdraget Udir hadde gitt HINN ble ikke nevnt.

I Stortingets spørretime to dager senere trakk Sanner igjen fram Nordahls funn og slo deretter fast:

«Disse resultatene henger godt sammen med resultater fra Elevundersøkelsen som baserer seg på svar fra elever fra 5. trinn til Vg3.»

Den 31. mai ble saken om evaluering av seksårsreformen behandlet i Stortinget. Under Sanners innlegg sa han blant annet:

«Det vi burde få mer kunnskap om, er hvordan de aller yngste barna har det i skolen.»

Heller ikke i disse to tilfellene fikk Stortinget vite om den pågående utprøvingen. Isteden gjentok ministeren budskapet om Nordahls forskning.

Det samme gjorde han også senere på høsten i VGs artikkelserie «Skolesviket».

Til tross for dette sier KD til Dagsavisen at departementet og Sanner var uvitende om Nordahls utprøvingsarbeid på oppdrag fra Udir helt fram til november 2018 (se nederst i saken).

Opplysningsplikten

Eirik Holmøyvik er professor ved Universitetet i Bergen (UiB) og regnes som en av landets fremste på forholdet mellom storting og regjering.

Dagsavisen har latt han lese denne saken som han kommenterer slik:

– Hele dette problemkomplekset er ganske omfattende og politisk svært betent. Det vil ikke være unaturlig å vurdere saken opp mot regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget som ligger i Grunnlovens § 82, sier Holmøyvik, som har konstitusjonell rett og Grunnloven som spesialfelt.

Holmøyvik vil ikke konkludere men sier på generelt grunnlag:

– For det første skal regjeringen gi Stortinget alle de opplysningene de folkevalgte trenger i behandlingen av en sak. Hva slags informasjon dette er avgjøres ved skjønn. Men det er åpenbart at regjeringen må tenke nøye igjennom hva som er viktig og relevant, og som kan bety noe for å opplyse saken på en god måte, forklarer professoren.

Dernest peker Holmøyvik på at regjeringen også har en allmenn opplysningsplikt. Den favner videre enn informasjonsplikten i en konkret sak.

– Dette dreier seg om hva som blir sagt i Stortingets muntlige og skriftlige spørretimer, i statsrådens brev til komiteene, høringer eller annen skriftlig dokumentasjon til Stortinget.

– Det er forbudt å legge fram feilaktige, misvisende eller villedende opplysninger, fastslår Holmøyvik, og legger til:

– Villedende opplysninger kan være å holde tilbake informasjon eller ikke gi all tilgjengelig informasjon. Det å legge fram opplysninger på en måte som kan gi Stortinget feil inntrykk av saken, vil også være villedende, påpeker Eirik Holmøyvik overfor Dagsavisen.

Sjokkbeskjeden

Den 17. januar 2019 erklærte statsminister Erna Solberg at KrF var blitt en del av regjeringen. I Granavolden-plattformen sto det nå at regjeringen ville:

«Vurdere hvordan de yngste barnas tilbakemeldinger om egen skolehverdag kan bli en del av kvalitetssystemet og informasjonsgrunnlaget til skoleledelse og skoleeiere.»

I Udir ventet man nå på Nordahls utprøvingsrapport.

Til Dagsavisen sier KD at de fikk en kort muntlig informasjon om Udirs vurdering av spørreundersøkelsen i et samarbeidsmøte 3. april.

Dagen etter sendte avdelingsdirektør Borghild Lindhjem-Godal Udir en e-post om veien videre for en eventuell elevundersøkelse for de yngste:

«Det er fint om dere redegjør for status, inkludert rapporten fra Thomas Nordahl og deres vurdering av denne. Få fram hvilke utfordringer dere ser ved Nordahls modell og andre generelle utfordringer med en slik brukerundersøkelse.»

KD-direktøren ga kort svarfrist. Begrunnelsen var krystallklar:

«Teksten blir både brukt som beslutningsgrunnlag for oss, og inn i arbeidet med stortingsmeldingen om tidlig innsats.»

Men ikke alt gikk etter planen.

Den 9. mai 2019 kom svaret fra direktør Annette Qvam i Udir. Direktoratet mente Nordahls utprøving sviktet på sentrale punkter. Udir skrev:

«Utkastet til rapport er ikke vurdert av eksterne forskere og Udir mener at HINN i liten grad har drøftet personvernutfordringer og etiske og metodiske spørsmål i undersøkelsesdesignet så vel som i presentasjonen av data.»

###

E-postkorrespondansen mellom departementet og Udir.

HINN derimot, mente måleinstrumentet og bruken av smilefjes med noen forbehold var å betrakte som gyldig og pålitelig. Udir var ikke enig:

«Direktoratet ser behov for å se til lignende trivselsundersøkelser i barnehagen, og erfaringer fra småskoletrinnet i andre nordiske land der vi kan få belyst alternativer og metodiske utfordringer fra lignende målgrupper og prosjekter. Dette gjelder særlig bruken av smilefjes» skrev direktoratet.

Udir var også betenkt over nytteverdien og den praktiske gjennomføringen av undersøkelsen. Ifølge HINN kunne barna besvare spørsmålene uten innblanding fra voksne. Udir var kritisk og skrev:

«De problematiserer ikke om en voksens tilstedeværelse like fullt påvirker barnas svar».

I brevet til KD konkluderte Udir nådeløst:

«Alt i alt ser Udir på HINN-rapporten som en kunnskapskilde som ikke i seg selv belyser tematikken nok til å vurdere om en nasjonal undersøkelse for 1.–4. trinn bør utvikles.»

Udir ville heller ikke publisere en omarbeidet rapport på sine nettsider.

Bekymringen rundt seksåringene i skolen har gått ut på at undervisningen ikke er tilpasset de minste, at læringstrykket er for stort og at kravene har gått på bekostning av leken.Illustrasjonsfoto: Amanda Iversen Orlich

Illustrasjonsfoto: Amanda Iversen Orlich

Jobbet for nasjonal undersøkelse

Dagsavisen har spurt professor Thomas Nordahl om hvordan han ser på kritikken. I en e-post skriver han:

– Tilbakemeldingen oppleves ikke som en kritikk, men som konstruktive kommentarer som vi har brukt aktivt. Dette er i forskningssammenheng en helt normal tilbakemelding på denne type rapport, skriver Nordahl.

Etter tilbakemeldingene sendte Nordahl en ny versjon til Udir der han blant annet skrev: «For å kunne bli benyttet på nasjonalt plan er det etter vår mening behov for noe videreutvikling av måleinstrumentet». Etter å ha foreslått noen forbedringer skrev Nordahl at disse kunne testes av SePU høsten 2020.

Det endret ikke Udirs konklusjon.

På spørsmål om det kan være en sammenheng mellom Nordahls rolle som utvalgsleder og det faktum at ingen fikk vite om utprøvingen og Udirs vurdering av den, sier Nordahl:

– Nei, jeg kan ikke tenke meg at det er en slik sammenheng.

I brevet til KD sendte Udir nok en brannfakkel: På faglig grunnlag mente de det var et alternativ å droppe en nasjonal elevundersøkelse på 1. og 2. trinn, og heller finne alternative løsninger.

Barnas anonymitet, manglende forståelse av frivillighet og informasjon om personvern ble trukket fram. Dessuten kunne svake leseferdigheter og manglende modenhet svekke resultatenes gyldighet, mente Udir.

I realiteten sådde direktoratet nå tvil om forskningen Sanner hadde løftet fram i Stortinget og offentligheten. I tillegg stakk det kjepper i hjulene for regjeringens ønske om å finne ut hvordan de aller yngste elevene hadde det på tvers av skoler og kommuner.

Svaret fra departementet var gitt.

– Satt i et underlig lys

I brev av 14. juni 2019 fastholdt regjeringen at den vil ha en nasjonal elevundersøkelse på 1.–4. trinn:

«Dette alternativet svarer best til Granavolden-plattformen» slo KD fast.

Professor Per A. Brodal mener det kan synes som regjeringen har satt hensynet til egen politikk foran hensynet til små barn:

– Dagsavisens avsløringer setter erklæringer om at skolen skal baseres på forskning og kvalitetssikret kunnskap, i et underlig lys. Hvis metodene som brukes ikke holder mål, er forskning og kartlegginger ikke bare bortkastet, men kan være direkte skadelig, sier Brodal, som ikke er imponert over måten statsråd Sanner har brukt smilefjesforskningen på:

– Man trodde tydeligvis at undersøkelsene skulle gi sikker og gyldig kunnskap om barnas trivsel. Men det trengs ikke vitenskapelige undersøkelser for å innse hvor uegnet smilefjesmetoden er til å få vite hvordan barn virkelig har det, sier professor emeritus Per A. Brodal.

Han mener etiske og metodiske spørsmål er særlig aktuelt i undersøkelser med små barn. Dette fordi de verken har reell mulighet til å si nei til å delta eller å sette det som skjer med dem i en større sammenheng.

– Muligheten for skadevirkninger er derfor mye større enn om slike metoder brukes på voksne, understreker professor Brodal.

Overlege Stein Førde mener man ville kommet langt med sunn fornuft og innlevelse i barnets situasjon:

– Smilefjesundersøkelsene føyer seg inn i en omfattende praksis der barn fra første klasse får ukentlige læringsmål og også her skal angi hva de synes om egen måloppnåelse. For barnet er dette det samme som å evaluere seg selv som menneske. Barn skiller ikke lett mellom hva de gjør og hvem de er, understreker Stein Førde overfor Dagsavisen.

Etter Udirs advarsler har regjeringen skrevet inn en «barneforsikring» i flere viktige dokumenter. I stortingsmelding om tidlig innsats står det:

«Vi ber Udir nøye vurdere metodiske, juridiske og etiske problemstillinger knyttet til å gjennomføre en slik undersøkelse blant så unge elever.»

Smilefjes i ny stortingsmelding

Fredag 8. november la statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Jan Tore Sanner fram stortingsmelding 6; «Tett på–Tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO» på Majorstuen skole i Oslo.

Den 24. april i år ble meldingen vedtatt i Stortinget.

Et enkelt søk viste at «Nordahl» var nevnt 64 ganger i dokumentet. I innledningen skrev regjeringen at meldingen i særlig grad var bygd på Nordahl-rapporten; «Inkluderende fellesskap for barn og unge» og Stoltenberg-utvalgets rapport om kjønnsforskjeller i skolen.

Dette var regjeringens store plan for å få hjelpen raskere og nærmere barna fra barnehage til ut videregående skole.

I innledningen holdt kunnskapsminister Sanner fast ved budskapet:

«En undersøkelse fra Hedmark gir indikasjoner på at mange av de yngste elevene trives på skolen, at de har venner, og at de har et godt forhold til lærerne sine.»

Jan Tore Sanner (H) og Trine Skei Grande (V) er blitt spurt av Dagsavisen om mangelen på åpenhet rundt utprøvingen av smilefjesmetoden. Sanner har ikke svart på spørsmål og viser til Kunnskapsdepartementet, mens Trine Skei Grande (V) mener hun orienterte Stortinget om det hun visste. Foto: Siri Øverland Eriksen

Både Jan Tore Sanner og Trine Skei Grande har måttet svare om seksåringene i Stortinget. Foto: Siri Øverland Eriksen

«Vil statsråden sette en stopper?»

Da Dagsavisen i januar i år for første gang omtalte Nordahls smilefjesforskning, visste verken avisen eller offentligheten noe om det drama som hadde utspilt seg i kulissene.

Eksperter på barns psykiske helse kalte Nordahls måleinstrument for «strukturell mobbing» og «en form for mishandling av barn».

Det ingen visste var at den norske regjeringen selv sto ansvarlig for en utprøving med de samme metodene på tusenvis av norske småskolebarn.

Fem dager etter at saken sto på trykk overtok Trine Skei Grande (V) ministerposten etter Sanner.

Onsdag 29. januar måtte den nyutnevnte statsråden møte i Stortinget for å svare under den muntlige spørretimen.

«Vil statsråden sette en stopper for slike kontroversielle kartlegginger rettet mot skole- og barnehagebarn?» ville Senterpartiets Kjersti Toppe vite.

Fra Stortingets talerstol åpnet Grande med å fraskrive seg ethvert ansvar for eller befatning med smilefjeskartlegging i norsk skole:

-Undersøkelsen fra Høgskolen i Innlandet som det vises til i spørsmålet fra representanten Toppe, er en undersøkelse som skoleeiere og barnehageeiere har tatt i bruk på eget initiativ, sa Grande, som deretter viste til at det lå innenfor det lokale handlingsrommet å gjennomføre slike undersøkelser.

At statsrådens eget fagdirektorat ikke bare hadde godkjent, men selv hadde gitt oppdraget som inkluderte den samme kontroversielle kartleggingen, sa Grande ingenting om.

Fra Stortingets talerstol rettet hun isteden en advarende pekefinger:

– Jeg forventer at skoleeiere og barnehageeiere nøye vurderer ulike dilemmaer og problemstillinger knyttet til slike undersøkelser, formante Grande.

At Udir hadde igangsatt utprøving uten å gjøre tilsvarende vurderinger i forkant, fikk ingen vite.

I Udirs brev om Nordahl sto manglende vurdering av personvern og etiske og metodiske spørsmål helt sentralt. I etterkant skrev regjeringen flere steder inn en formulering for å sikre at en slik vurdering ble gjort.

I Stortinget sa Grande at det var vanskelig å lage en undersøkelse for de yngste, før hun slo fast:

– Det er derfor viktig at vi har en god faglig debatt om hvordan vi skaffer oss pålitelig informasjon om de yngste barnas trivsel og læring uten at undersøkelsen går på bekostning av barnas personvern og integritet, sa Grande.

Da Toppe presset Grande og sa hun håpet statsråden ville gjøre det hun kunne for at det skulle bli slutt på denne type kartlegging i Norge, svarte Grande blant annet ved å si at «noen» her hadde prøvd ut en modell hun var åpen for at det fantes forbedringspunkter i.

At denne «noen» i ytterste konsekvens innbefattet regjeringen, fikk Kjersti Toppe ikke vite.

 

Så bråsnudde direktoratet

Etter spørretimen sa Grande til Dagsavisen: «Vi foreslår ikke at folk skal bruke denne undersøkelsen».

Riktignok hadde det vært frivillig for skolene å delta i undersøkelsen til Nordahl, men både brev og avtaler Dagsavisen har fått innsyn i viser at direktoratet flere ganger bekreftet skriftlig at utprøvingen nettopp skulle tilbys skolene «som en del av» MOOC-tilbudet.

Fem dager etter at Grande var i Stortinget bråsnudde imidlertid Udir overfor HINN.

I en e-post til MOOC-prosjektleder Egil Weider Hartberg skrev Udir nå at det var; «viktig å presisere at 1.–4. trivselsundersøkelsen som er utviklet av HINN, ikke inngår som en del av det nettbaserte kompetansetilbudet».

Begrunnelsen var at departementet nesten to måneder tidligere hadde bedt Udir «nøye vurdere metodiske, juridiske og etiske problemstillinger knyttet til å gjennomføre en slik undersøkelse blant elever på denne alderen».

I en e-post til Dagsavisen skriver Udir om deres oppdrag til HINN:

«Vi viser til bilag 10 i avtalen mellom Utdanningsdirektoratet og HINN, der utprøvingen er avgrenset til perioden november 2017 til juni 2019. Avtalen ble ikke forlenget etter at utprøvingsperioden var over.»

I tillegg opplyser Udir at det er skjedd en endring i avslutningsfasen av avtalen om det nettbaserte MOOC-tilbudet. Det blir ikke startet opp noen pulje 3 i Udirs regi. Ifølge direktoratet er årsaken primært manglende interesse fra skolenes side våren 2020, noe Udir ser i sammenheng med koronapandemien.

For fem uker siden, den 14. oktober, avsluttet Udir avtalen med HINN. Dette ble HINN orientert om i et møte med Udir 25. juni i år.

– Ga korrekt informasjon

Dagsavisen har stilt Grande spørsmål om hvorfor hun i Stortingets spørretime den 29. januar i år unnlot å fortelle om Nordahls utprøving på oppdrag fra Udir, og direktoratets vurdering av rapporten de fikk tilsendt.

Til dette svarer Grande:

– Utprøvingen i regi av HINN var en sak som var avsluttet før jeg tiltrådte som kunnskapsminister. Jeg ble aldri orientert om saken ut over det jeg orienterte om i stortingssalen, sier Grande.

– Mener du at du ga korrekt og dekkende informasjon i Stortinget da du besvarte Toppes spørsmål onsdag 29. januar?

– Ja, skriver Trine Skei Grande i en e-post til Dagsavisen.

Dette svarer departementet

– KD ble informert av Udir i en e-post i november 2018 om at HINN var i gang med å prøve ut en undersøkelse rettet mot de yngste barna i skolen.

Det sier avdelingsdirektør Borghild Lindhjem-Godal i Kunnskapsdepartementet til Dagsavisen.

– Dette var en del av et større oppdrag de hadde fått fra Udir om å utvikle et nettbasert kurs om skolemiljø og mobbing.

– HINNs utprøving av en spørreundersøkelse for de yngste elevene ble ikke bestilt av Kunnskapsdepartementet, men kom i stand etter en avtale mellom HINN og Udir, forklarer direktøren i en e-post til Dagsavisen.

Lindhjem-Godal mener dette er grunnen til at verken tidligere kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) eller Trine Skei Grande (V) noen gang har fortalt Stortinget eller offentligheten om utprøvingen med smilefjes, eller direktoratets vurdering av rapporten fra utprøvingen.

Etter e-postutvekslingen i november, bekrefter Lindhjem-Godal at Nordahls rapport ble tatt opp under et kontaktmøte mellom KD og Udir 3. april 2019.

– KD fikk da en kort muntlig informasjon om Udirs vurdering av spørreundersøkelsen om de yngste barna i skolen. Deretter sendte Udir en skriftlig vurdering av HINNs undersøkelse til departementet den 9. mai, skriver Lindhjem-Godal.

– Holdes løpende orientert

Kunnskapsdepartementet kan ikke svare nøyaktig på når og hvordan Sanner og Grande ble informert om Nordahls utprøving, men skriver:

– Enhver statsråd holdes løpende orientert, skriftlig og muntlig om mengder av store og små saker, både gamle og nye. Det lages ikke noen samlet logg eller oversikt over all type informasjon som flyter mellom politisk ledelse og embetsverket i et departement, og det er heller ikke vanlig å offentliggjøre eller kommentere på slike spørsmål.

Dagsavisen har spurt departementet om informasjon om utprøvingen og Udirs vurdering på noe tidspunkt er bevisst holdt tilbake i Stortinget. Til dette svarer KD:

– Nei, departementet har vært tydelige på at metodiske, juridiske og etiske problemstillinger må vurderes når man skal ta stilling til om slike undersøkelser skal gjennomføres blant de yngste elevene. Dette kommer blant annet fram i stortingsmelding 6, om tidlig innsats, og i Grandes svar til Stortinget den 29. januar, skriver Lindhjem-Godal.

Dagsavisen har forelagt tidligere kunnskapsminister Jan Tore Sanner en rekke spørsmål angående saken og hans håndtering av den. Den nåværende finansministeren henviser imidlertid til ansvarlig departement for svar.

– Ikke bestilt av KD

Dagsavisen har derfor stilt KD følgende spørsmål:

– Sanner har gang på gang vist til Nordahls forskning både muntlig og skriftlig til Stortinget – uten å nevne at det foregikk et samarbeidsprosjekt for nettopp å skaffe kunnskap om de minste barna i skolen slik regjeringen ønsket. Hva er forklaringen på dette?

– Spørreundersøkelsen ble ikke bestilt fra departementet, men kom i stand gjennom en avtale mellom direktoratet og HINN. Departementet referer til forskning og forskere i mange sammenhenger. Professor Thomas Nordahl ledet en bredt sammensatt ekspertgruppe for barn og unge med særskilte behov. Det er derfor naturlig også å vise til hans arbeid, svarer Lindhjem-Godal i KD.

Hun avviser at det er noen sammenheng mellom Nordahls sentrale rolle i regjeringens politikk, og det faktum at Udir-kritikken aldri er blitt omtalt.

På spørsmål om departementet mener Skei Grande ga Stortinget all viktig og relevant informasjon den 29. januar, skriver KD:
– Regjeringen vil alltid svare etter beste evne.

Deretter gjentar Lindhjem-Godal hva Grande faktisk sa i Stortinget, og som Dagsavisen har gjengitt i sak.

– Fikk samme informasjon

Dagsavisen har også bedt Udir svare på hvorfor de ikke informerte KD eller statsråd Sanner om utprøvingen før. Særlig i lys av at spørsmålet om hvordan de yngste elevene hadde det i skolen var et kontroversielt tema som ble heftig debattert både i Stortinget og offentligheten helt siden 2017.

Divisjonsdirektør Anne Magdalena Solbu Kleiven i Udir skriver i et svar:

– I 2017–2019 fikk deltakerskoler i det nettbaserte tilbudet anledning til å prøve ut HINNs undersøkelse på 1.–4. trinn. I mars 2019 mottok Udir utkast til en rapport fra HINN med funn fra denne utprøvingen. Udir ga innspill på utkastet, og informerte samtidig HINN om at rapporten ikke ville publiseres av oss, men inngå i direktoratets kunnskapsgrunnlag som en av flere kilder. KD fikk den samme informasjonen.

Fra Udir inngikk avtalen med HINN til KD ble informert gikk det nøyaktig et år. Klarsignalet var da gitt flere måneder tidligere. Udir har ikke ønsket å besvare Dags­avisens spørsmål om KD og statsråden burde vært informert tidligere.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen