Åpne skattekister

«Erfaringen med kriser», sa Jan Tore Sanner, «er at forskjellene blir mindre fordi børsverdiene faller». Man må jo undre på om finansministeren har sovet seg gjennom 2020?

Eller bare er så sliten at han ikke vet hva han sier. Kanskje godt at det juleferie snart.

Les også: Når kan vi reise som før? Og bør vi egentlig det? (+)

Det var ikke råtne tomater og epler Kari Elisabeth Kaski fra SV hadde med seg på jobben onsdag etter å ha studert årets skattelister. Klar for å kyle mot de rike på torget. Men spørsmål. Klar for å stille finansminister Jan Tore Sanner fra Høyre til veggs i Stortingets aller siste spørretime i det helvetes året 2020.

Hva skal regjeringen gjøre med ulikheten som øker i Norge? undret Kaski, med utgangspunkt i ukas offentliggjøring av skattelistene. Øverst på årets liste over verdens rikeste nordmann ruvet i år den 27 år gamle Gustav Magnar Witzøe. 20,9 milliarder kroner har han i formue. Det typiske med ham er at han har arvet pengene sine.

Allerede som 13-åring fikk han lakseimperiet Salmar i fanget.

Les også: Koronavaksine klar til jul? Slik står racet nå, og dette må til for å lykkes (+) 

På lista over våre 100 rikeste, er det nå om lag 70 arvinger. Witzøe er trønder, men ellers dominerer unge menn fra Oslo-området. Penger og makt går hånd i hånd. Og kapitalen og makta som følger, er fordelt på stadig færre hender. De rikeste blir rikere og rikere.

Sanner så selvsagt ikke problemet med formuene. Han var glad for at det var stor privat rikdom som balanserte den rike staten. Og mente at formuesskatt og arveavgift ikke hadde noen betydning. Arveavgiften ville ikke hatt noe så si for de 70 på lista, uansett, mente statsråden. Fordi de rikeste «klarte å organisere seg rundt» arveavgiften og den traff «folk flest». Selvfølgelig, det er av hensyn til folk flest at landet nå er i ferd med å oversvømmes av milliardarvinger. Som om ikke godt skattehåndverk og enda bedre bunnfradrag, kunne løst floka.

Nei, Sanner tror mest på at ansatte kan få kjøpe aksjer i egen bedrift og at skolen er god.

Les også: Finanstilsynet foreslo å senke gjeldsgrensen – Sanner sier nei

Sanner stoler på utdanning. Det er ikke måte på hva myndighetene skal stappe inn i skoleverket. Skolen skal ikke bare stagge mobbing og rasisme, stimulere til gode vaner og godt kosthold, på toppen av alt det andre, men i spørretimen fikk skolen også ansvaret for å bremse landets ulikhet. En god grunnmur i livet er svaret.

Høyremannen var ikke bekymret, for med folkeaksjer og fritt skolevalg, er mye gjort i kampen mot et samfunn der forskjellene blir for store. Og tallene som Kaski kom med, var uansett tall fra 2019. Altså tall fra før koronakrisa kom og snudde opp ned på alt, hevdet Sanner. Men sannheten er at koronaen har vært en gyllen anledning for de rikeste. Det var røft i mars, men siden har det vært opptur.

Forrige måned var den beste november på Oslo børs noensinne. Den femte beste måneden totalt siden 1983. Samme måned var nesten 200.000 av oss arbeidsledige. Mens mange livsverk og drømmer ligger knust, summerte bladet Kapital seg til 21 nye milliardærer i Norge.

Krise er ikke krise for de rikeste.

Les også: «Det er en svært arrogant måte å avvise en bønn om hjelp på»

Det er mulighet. Ulikheten har derfor økt under koronaen, Sanner. I Norge, i USA og i resten av verden. Den sveitsiske storbanken UBS anslo at verdens milliardærer økte formuen sin med 27,5 prosent fra april til juli. Og bedre ble det. Verdens rikeste mann, Jeff Bezos, har nesten doblet sin formue fra mars til nå. Hva var erfaringen fra kriser, Sanner?

De norske skattelistene har vært offentlige siden 1863. Skattelistene er skattekister.

Den særnorske tradisjonen med åpne skattelister gir rikelig anledning til å analysere utviklinga i det norske samfunnet. Det er en blottlegging av de grunnleggende maktforholdene. Offentliggjøringen er et viktig demokratisk verktøy, gir grunnlag for debatt og politkk, og er en vesentlig markering av at åpenhet er regelen i Norge. Sanner og Høyre ønsker egentlig ikke at listene skal være tilgjengelig for folk flest.

I regjeringsplattformen fra 2013 står det at de blåblå skal «sikre at uvedkommende ikke har tilgang til personsensitiv informasjon om inntekt og formue i skattelistene, og gi den enkelte opplysning om hvem som har bedt om innsyn». Det var et forsøk på å beskytte de rike. Fra snokende allmue og medier.

Terskelen for snoking er hevet betydelig, men mediene har etter kamp fortsatt adgang.

Les også: Utelivs-Oslo støtter Raymonds nødrop: Sju av ti serveringssteder nær konkurs

Og godt er det, for det er kilde til mye god (og en del mindre høyverdig) journalistikk. Hvordan skulle vi ellers fått vite at Kjell Inge Røkke, en av våre ypperste kapitalister, var nullskattyter på fjortende året i 2019? Det er hevet over tvil at listene setter dagsorden hver høst.

Åpenheten om den økonomiske makta i landet er vesentlig. Det fikk vi merke i forrige uke da regjeringas Velferdstjenesteutvalg la fram sine funn. Regjeringen og NHO slo seg på brystet, lykkelige over å få det svart på hvitt at private velferdstjenester ikke er så lukrative som mange har hevdet.

Ja, det private ble rett og slett renvasket.

«Ekspertutvalg knuser myter om privat velferd», logret NHO, «På tide å legge vekk usaklig stråmannsretorikk om private aktører i velferden», skrev sjefen Ole Erik Almlid. I et innlegg i DN allerede dagen før utvalgets rapport var klar, faktisk. Han var ivrig på å ta initiativet. Det er som kjent viktig å vinne kampen om historien. Almlid så åpenbart fram til å legge denne utidige diskusjonen bak seg. Utvalget var grønt lys for å «gønne på», som det heter i disse kretser.

Men rapporten var slett ingen tommel opp for privat kapital inn i velferden.

Les også: Regjeringens hemmelige barneeksperiment: Denne historien fikk aldri Stortinget høre (+)

Noen dager senere tok Gøril Bjerkan ordet i DN. Hun var medlem av utvalget og presiserte at utredninga ikke var en «en gang for alle»-avklaring. Til det hadde utvalget for dårlige forutsetninger. Utvalget hadde rett og slett ikke nok innsikt i selskapsstrukturer og regnskap til å finne ut om det gir større avkastning å sette pengene i velferd enn i annen virksomhet. Det samme hadde utvalgsleder Kåre Hagen prøvd å si da han leverte sin rapport. Det hadde vært svært vanskelig å få oversikt over feltet. Utvalget ba om økt transparens om eierskap, organisering og økonomi. Om mer åpenhet.

Det er høyresida som gjerne kaller skattelistene for en gapestokk.

Den grusomme sosiale kontrollen ble lykkeligvis forbudt i 1848. Men kontrollen som eksponering av makt og penger gir, er ikke farlig. Det er snarere sunt. Som i enhver husholdning, er det viktig å vite hvor pengene tar veien.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.