Verden

Koronavaksine klar til jul? Slik står racet nå, og dette må til for å lykkes

De nærmeste ukene kan gi et endelig gjennombrudd for flere produsenter som jobber med å finne en koronavaksine. Men hva betyr dette for oss som venter på vaksinen, og hvor står løpet nå?

Optimismen rundt koronavaksinering steg denne uka etter at den amerikanske legemiddelgiganten Pfizer og tyske BioNTech kunngjorde at koronavaksinen de utvikler, ser ut til å være vellykket. De neste ukene blir viktige: Noen vaksineprosjekter har kommet så langt at de kan komme til å søke godkjenning før jul.

Hvor står vaksine-racet nå, og hva kan vi vente oss?

Hvem ligger best an?

Det jobbes med mer enn 170 vaksinekandidater rundt omkring i verden, og nå er 11 kandidater i fase tre, som innebærer at de driver storskalatesting.  Kina og Russland har godkjent vaksiner uten å vente på det endelige resultatet fra fase 3. Eksperter sier dette er risikabelt.

Blant vaksinekandidatene som har kommet lengst ligger vaksinen fra den amerikanske legemiddelgiganten Pfizer og tyske BioNTech godt an. Det gjør også vaksinen fra Moderna og den fra AstraZenica og Oxford-universitetet.

Hva viser de siste resultatene?

Mandag denne uka kom nyheten fra Pfizer og BioNTech om at deres vaksine ser ut til å være vellykket. Foreløpige resultater viser at vaksinen er 90 prosent effektiv. Funnene baserer seg på en studie med over 43.000 deltakere fra ulike land og med ulike etnisiteter.

– Dette er virkelig et spektakulært tall. Jeg ventet ikke at det skulle være så høyt. Jeg var forberedt på noe slikt som 55 prosent, sier Akiko Iwasaki, immunolog ved Yale University, til The New York Times.

Dersom en vaksine får en slik effektivitet, vil det være høyere enn en influensavaksine, og kan ha stor betydning for kurven for koronaepidemien, påpeker Saad B. Omer, direktør for Yale Institute for Global Health. Det vil imidlertid ikke være uventet dersom effektiviteten går noe ned når de endelige resultatene er klare.

Resultatene fra Pfizer/BioNTech lover også godt for vaksinekandidaten til Moderna, som bruker lignende teknologi, og som er kommet nesten like langt. Foreløpige funn tidligere i høst også fra vaksineprosjektet til AstraZeneca og Oxford-universitetet har vært lovende.

Når vil vi vite mer?

Pfizer/BioNTech venter nå på å få inn noe mer data fra sin studie. De trenger flere covid-smittede blant deltakerne før opplysningene er omfattende nok. Så langt har de 94, hvorav de aller fleste var i placebo-gruppen, men de trenger 164. Selskapet anslår at man vil vite mer allerede tredje uke i november, og at det vil søke om ekstraordinær godkjenning for bruk av vaksinen kort tid etter.

Selskapet Moderna sier det venter foreløpige resultater fra sin fase 3-studie i løpet av november.

AstraZeneca, som samarbeider med Oxford-universitetet i Storbritannia, bekreftet tidligere i november at data fra fase 3 vil komme i slutten av dette året.

Når kan en vaksine begynne å deles ut?

Det vet man ikke, men de første koronavaksineringene i Europa kan trolig starte i begynnelsen av 2021, sa EUs smittevernbyrå (ECDC) denne uka.

– Jeg har optimistisk tro på første kvartal neste år, men jeg kan ikke være mer presis enn det, sa Andrea Ammon, leder for ECDC.

EU inngikk denne uka avtale om kjøp av 200 millioner vaksinedoser fra Pfizer/BioNTech, med mulighet for å kjøpe ytterligere 100 millioner. Fra før har EU inngått kontrakter med tre andre produsenter: AstraZeneca, Sanofi-GSK og Janssen Pharmaceutica. EU er også i dialog med CureVac og Moderna.

FILE PHOTO: Vials with a sticker reading, "COVID-19 / Coronavirus vaccine / Injection only" and a medical syringe are seen in front of a displayed Pfizer logo in this illustration taken October 31, 2020. REUTERS/Dado Ruvic/Illustration//File Photo

Det er håp om at en eller flere koronavaksiner kan distribueres innen få måneder. Foto: Reuters/NTB

En av de fremste koronarådgiverne for den britiske regjeringen, professor John Bell, sa denne uka at han tror det vil komme flere vaksiner tidlig neste år. Han mener Pfizers vaksinenyhet tyder på at også andre vaksiner som er kommet langt i testingen, kan ha god virkning.

– Jeg ville ikke være overrasket om vi går inn i det nye året med to eller tre vaksiner som kan distribueres. Jeg er ganske optimistisk med tanke på å få vaksinert så mange i første kvartal at ting vil se langt mer normale ut til våren, sa han i en parlamentshøring tirsdag, ifølge NTB.

Les også: Koronakrisen eksploderte på sju uker i Belgia: Hvordan kunne det bli så ille igjen?

Hva betyr det for Norge?

Norge vil få vaksiner gjennom deltakelse i EUs innkjøpssamarbeid. 

«Rent praktisk betyr det at EU-landene avser vaksiner til EØS-landene på likeverdige vilkår med medlemslandene. Sverige vil få både den svenske og den norske kvoten, og videreselger deretter den norske kvoten til Norge», opplyser regjeringen på sine nettsider.

Om utviklingen lykkes, kan vaksinasjon tilbys til prioriterte grupper allerede tidlig i 2021, ifølge regjeringen. All bruk vil være avhengig av godkjenning fra legemiddelmyndighetene.

Hvem vil få vaksine i Norge?

Regjeringen har bestemt at vaksinasjon mot covid-19 skal tilbys som en del av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet i Norge, noe som betyr at kommunene får en plikt til å tilby vaksinering til befolkningen. Staten skal dekke kommunenes og helseforetakenes kostnader for gjennomføring av vaksinasjon, ifølge regjeringen. Vaksinen vil være gratis for befolkningen. All vaksinasjon i Norge er frivillig.

Helsemyndighetene i Norge er nå inne i en prosess med å definere hvilke grupper som skal anbefales vaksine. De jobber også med en strategi for hvilke grupper som skal få vaksinen aller først. Det er ikke ennå konkludert om dette, ifølge Folkehelseinstituttet.

Hvem bestemmer prioriteringen?

Det er regjeringen som fastsetter prioriteringen, etter råd fra Folkehelseinstituttet.

– Det som ofte er vanlig er å beskytte de som jobber i helsetjenesten og de som er ekstra sårbare først, sa helseminister Bent Høie tidligere i høst.

Noe av det som gjør prioriteringen usikker foreløpig, er at vaksinene som nå utarbeides utvikles med ulike metoder og kan ha ulike egenskaper. Hvilke vaksiner som tilbys og hvem som først vil prioriteres kommer både an på tilgang og vaksinenes egenskaper, ifølge Folkehelseinstituttet.

Det er ikke sannsynlig at barn vil bli anbefalt vaksinasjon i Norge, ifølge Folkehelseinstituttet. Det er fordi vaksinekandidatene som har kommet lengst, er ikke testet på barn under 16 år, og fordi barn blir mindre syke av covid-19 enn resten av befolkningen.

I Storbritannia har regjeringen lagt fram en foreløpig strategi for prioritering, som altså kan endre seg. Den innebærer at beboere og ansatte på sykehjem vil stå aller først i køen. Deretter kommer personer over 80 år og helse- og sosialarbeidere. Deretter prioriteres folk ut fra alder ned til 65 år: Jo høyere alder, jo høyere prioritet. Så kommer personer under 65 år med høy og deretter moderat risiko. Deretter personer uten kjent risiko mellom 60 og 65 år, og videre nedover i alder. Helt sist i prioriteringskøen kommer personer under 50 år, med mindre de altså har en spesiell risiko.

Denne prioriteringen kan endre seg drastisk dersom det viser seg at de første tilgjengelige vaksinene ikke egner seg for eller er effektive for eldre, påpeker den britiske regjeringen.

Hva med fattige land?

Siden pandemien er et globalt problem, blir ikke koronakrisen borte dersom det ikke vaksineres bredt globalt.

Vaksinesamarbeidet Covax er en mekanisme ledet av Verdens helseorganisasjon (WHO) og vaksinealliansene GAVI og CEPI, og har som mål å sikre rettferdig fordeling av koronavaksiner. Samarbeidet innebærer at rike land forplikter seg til å kjøpe inn vaksiner og dele dem med lav- og mellominntektsland.

Norge er med i Covax. «Det norske bidraget til COVAX er på om lag 128 millioner kroner, og hele investeringen vil i utgangspunktet komme lavinntektslandene til gode», ifølge regjeringen.

Nesten alle land i verden er med i dette samarbeidet, inkludert Kina – men ikke Russland og USA. Det er likevel håp om at USA vil bli med når Joe Biden tar over som president.

Det er likevel bekymring hos mange for at fattige land i praksis står langt bak i køen, fordi rike land sikrer seg med de fleste forhåndskontraktene, slik at færre doser står igjen til de fattige landene.

Pfizer og BioNTech har forhåndssolgt størstedelen av koronavaksinen til rike land.

– Vi er selvsagt veldig glad for vaksinen. Men at legemiddelindustrien nå skal selge størstedelen av koronavaksinen til rike land, er bekymringsfullt, sa generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty International i Norge til NTB denne uka.

Det er uansett tvilsomt om akkurat den vaksinen egner seg i utviklingsland, fordi den skal oppbevares ekstremt kaldt, i 70 minusgrader, noe som krever svært god infrastruktur.

Vil vaksinene løse koronakrisen?

Til tross for veldig lovende signaler, er veien fram til å utrydde koronaviruset lang og vanskelig, påpeker Adam Kleczkowski, professor ved Strathclyde-universitetet i Storbritannia.

– I tillegg til at vi må finne ut hvor godt vaksinene beskytter mot viruset, må vi også vite om det gir varig immunitet eller om de må gis flere ganger, skriver han i The Conversation, et nettsted for nyheter og analyse rundt forskning.

Undersøkelser fra ulike land har så langt vist at en del vil vegre seg for å ta koronavaksinen. Særlig i USA har man sett stor skepsis. Eksperter understreker imidlertid at selv om koronavaksinene nå utvikles i rekordfart, er det fordi man har iverksatt en rekke praktiske prosesser samtidig, i stedet for at man gjør prosessene etter hverandre, som er vanlig.  Blant annet har man allerede begynt å produsere i stor skala før godkjenning – men man har ikke firt på kravene for sikkerheten av vaksinen.

– Politikere og forskere må veie kravet om å stoppe pandemien opp mot frykten for bivirkninger og vaksinevegring. Selv om det er lett å avfeie disse bekymringene, må man ta dem på alvor dersom vaksineringen skal lykkes, mener professor Adam Kleczkowski.

Sarah Pitt ved Universitetet i Brighton sier det er mye vi ikke vet om vaksinenes effekt ennå.

– Alt vi kan vente av de første vaksinene er at de skaffer en midlertidig beskyttelse for enkelte mennesker. Det vil selvfølgelig hjelpe litt, men bare som en del av en rekke tiltak, skriver hun i The Conversation.

Foreløpig må man regne med å fortsette vanlige tiltak, som blant annet sosial distanse, til minst høsten 2021, mener hun.

Les også: Norsk vaksineforsker: – Det har gått enda raskere enn jeg trodde (+)

Mer fra Dagsavisen