Medier: Trump og Xi har snakket på telefon
USAs president Donald Trump og Kinas president Xi Jinping har snakket sammen på telefon.
Kinesiske medier hevder samtalen skjedde på Trumps initiativ.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Høyre-politiker tiltalt
Høyre-politikeren Aamir J. Sheikh er tiltalt for grov økonomisk utroskap og brudd på stiftelsesloven.
Ifølge Dagbladet , som først avdekket saken, er Sheikh tiltalt for å ha misbrukt nesten 3,8 millioner kroner fra to organisasjoner han ledet: 14. Augustkomiteen og stiftelsen Dialog for fred.
Påtalemyndigheten hevder at Sheikh urettmessig har benyttet midler fra begge organisasjoner til private formål over en periode på flere år. Tiltalen omfatter overføringer til egen konto, til nærstående, og betaling av personlig gjeld. Sheikhs advokat, John Christian Elden, opplyser at hans klient nekter straffskyld.
Saken kom først i søkelyset etter at Dagbladet i 2021 avslørte at Sheikhs stiftelse hadde mottatt millionbeløp fra den Saudi-baserte organisasjonen Muslim World League. Deler av disse midlene ble overført til Oslosenteret, ledet av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, som også mottok personlige utbetalinger. Politiadvokat Martin Hauger bekrefter at Bondevik ikke er en del av tiltalen mot Sheikh.
I tillegg til anklagene om økonomisk utroskap, er Sheikh tiltalt for brudd på stiftelsesloven. Påtalemyndigheten mener at han ikke sørget for forsvarlig regnskapsføring og kontroll, og at han ansatte seg selv som daglig leder i strid med god praksis for stiftelsesstyring. Tiltalen bærer en strafferamme på seks år.
Sheikh satt i Oslo bystyre fra 1995 til 2011.
(NTB)
Putin lover gjengjeldelse
Russland kommer til å gjengjelde Ukrainas omfattende droneangrep, understreker Kreml. Et fysisk møte mellom Trump og Putin omtales også som nødvendig.
Det opplyser Putin-talsmann Dmitrij Peskov torsdag.
Søndag gjennomførte Ukraina et droneangrep mot flybaser dypt inne i Russland. En rekke kampfly og bombefly er meldt ødelagt, og operasjonen blir ansett som en stor suksess for Ukraina.
USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin snakket onsdag kveld sammen på telefon i en time og et kvarter.
Trump skrev i en uttalelse i etterkant av samtalen at Putin sa Russland kommer til å gjengjelde angrepene, noe Peskov bekrefter.
– Det blir opp til det russiske militæret å vurdere når og hvordan et gjengjeldelsesangrep skal skje, sier Peskov.
Det har tidligere vært snakk om ønske om møte mellom de to presidentene. De to ble ikke enige om et tidspunkt for et slikt møte i telefonsamtalen.
– Men det er enighet om at et møte er nødvendig, understreker Peskov.
(NTB)
Stang med pride-flagg sagd ned
Elever og ansatte ved Lusetjern skole på Holmlia i Oslo ble torsdag morgen møtt av en flaggstang som var sagd ned. Skolen flagget for pride.
– Noen har brukt vinkelsliper for å skjære den ned. Det er både alvorlig og trist, sier rektor Annike Løkås til VG. Hendelsen vil bli politianmeldt, og ny flaggstang er bestilt. Det er ukjent hvem som står bak, ifølge rektoren.
Skolen har hatt regnbueflagget hengende oppe over tid som en del av pride-markeringen. Løkås sier hendelsen også påvirker elever ved skolen.
– Jeg forventer at politiet etterforsker saken grundig, og at de ansvarlige blir stilt til ansvar, sier skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) i Oslo.
– Dette er råtne handlinger som ikke hører hjemme i samfunnet vårt. Det er en alvorlig og trist hendelse. Samtidig viser det hvor viktig det er med flagging i Oslo-skolen, sier skolebyråden.
Flere skoler i Norge har de siste årene opplevd lignende hærverk i juni, som er måneden for pride.(NTB)
Vil ha nikab-forbud på skoler
Danmarks statsminister Mette Frederiksen vil forby nikab og fjerne bønnerom fra danske skoler.
– Gud har vikeplikt. Man har rett til å være et troende menneske og utøve sin religion, men demokratiet har forrang, sier hun.
Tildekkingsforbudet ble innført i Danmark i 2018 og innebærer at det er forbudt å bruke burka og nikab på offentlige steder. Nå vil Frederiksen utvide forbudet til også å gjelde skoler og mener avgrensningen av forbudet i 2018 var en feil.
– Det er ikke forenelig med demokratiet at man undertrykker jenter og kvinner ved at de skal være helt tildekket, sier hun.
Hun synes også det er kritikkverdig at det er etablert bønnerom på flere skoler de siste årene. Hun mener de som studerer, skal slippe «religiøst press».
– Det er ikke en diskusjon om hvorvidt vi vil ha dette eller ikke. Vi tar aktiv stilling til at dette er noe vi ikke ønsker, for det blir brukt som undertrykkelsesmekanisme overfor jenter og potensielt sett også gutter, sier hun.
Hun sier også at det ikke skal være rom for «ekstremisme» på en skole.
På spørsmål om bønn nødvendigvis trenger å være ekstremisme, svarer hun:
– Du kan gjerne ha din religion, men når du er på skolen, er du der for å være på skolen og å ta utdanning.
(NTB)
Norsk-dansk forsvarssamarbeid
Norge og Danmark har undertegnet en avtale om et enda tettere forsvarssamarbeid.
– Det er behov for en rask og enda mer effektiv styrking av forsvarsevnen i vår region, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Torsdag morgen undertegnet han avtalen sammen med Danmarks forsvarsminister Troels Lund Poulsen i Natos hovedkvarter i Brussel, der Nato-landenes forsvarsministre er samlet til et siste møte før Nato-toppmøtet i Haag senere denne måneden.
Intensjonsavtalen om et styrket norsk-dansk forsvarssamarbeid, som ble inngått i juni i fjor, er dermed formalisert.
Målet er å styrke eget forsvar og samtidig bidra til å forsterke den samlede nordiske forsvarsevnen i Nord-Europa.
– Det nordiske forsvarssamarbeidet er mer aktuelt enn noensinne, framholder Poulsen.
Avtalen omfatter blant annet militær trening, opplæring av personell og drift og vedlikehold.
I tillegg skal de to landene samarbeide om investeringer i forsvarsmateriell, noe som kan redusere kostnadene både ved anskaffelse og vedlikehold.
(NTB)
OECD: Lavere vekst
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kommentar
Lærdommar etter 22. juli-debatten
10-årsmarkeringa av terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya vart sterk og verdig, men også arena for ein stor debatt om høgreekstremisme. Kva har vi lært?
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Eg trudde at 22. juli 2011 skulle endre norsk politisk debatt, og føre til ei massiv avvising av høgreekstreme idear og kva konsekvensar dei kunne få. Mange av kommentatorane i norske medier skreiv det same. Men det skjedde ikkje.
Kvifor ikkje? For det første, slik Jens Stoltenberg har peika på, dominerte andre sider ved 22. juli debatten. Rettsaka, deriblant diskusjonen om terroristen var strafferettsleg tilrekneleg eller ikkje. Diskusjonen om beredskap vart raskt sentral, og varte i realiteten ut våren 2013. Samfunnsdebatten kan av og til fungere slik at det knapt er plass til fleire ting samstundes.
Samstundes har historikar Hallvard Notaker i si bok «Arbeiderpartiet om 22. juli» vist at AP sjølv la vekt på å samle Noreg til forsvar for felles demokratiske verdiar, snarare enn eit politisk oppgjer. Arbeidarpartiet var offer for terrorhandlinga, og samstundes ansvarleg for statsapparatet som skulle handtere konsekvensane av det.
Med den brutale bakgrunnen var det naturleg for våre leiarar å trøyste, samle og vise ein felles veg. Å samle går ikkje godt i hop med eit politisk oppgjer, som i sin natur kan vere polariserande.
Dermed fekk vi på mange måtar det motsette av eit politisk oppgjer. Snarare ein situasjon der politikk vart teke ut av likninga. Fleire av dei overlevande som har skrive bøker og artiklar denne våren har formulert dette poenget. Ei kjensle av at dei var ønska som offer, ikkje politiske aktørar i ein debatt etterpå.
«Dersom en fotballturnering hadde blitt utsatt for et terrorangrep, tror jeg vi ville ha applaudert den første fotballkampen de overlevende hadde spilt etterpå. Vi ville vært stolte av fotballspillere som tok initiativer som «fotball for trygghet» eller «forsvar demokratiet». Men å svare på politisk motivert vold med politisk debatt og aktivitet blir oppfattet som upassende, nærmest uakseptabelt» skriv Tonje Brenna.
Det tok også tid å fordøye og forstå. Etter å ha lese fem av bøkene som kom i vår, syns eg det framstår openbart at dei ikkje kunne vore skrive før terrorangrepet var på avstand. Det var i staden no, 10 år etter, at debatten kom. Kva kan vi ta med oss frå debatten vi fekk?
For det første: Vi har i dag ei langt sterkare semje om samanhengen mellom ord og handling, at ord betyr noko. Hausten 2011 fekk AUF-leiar Eskil Pedersen massiv merksemd – og massiv kritikk – etter sin tale til LOs kartellkonferanse på Gol, samt påfølgande intervju.
«Det er selvfølgelig forskjell på argumenter og vold, men det er klart at alle har et ansvar for hvilke argumenter man bruker. Man må ta det ansvaret når man har en plattform der mange lytter» sa Pedersen til NRK, og ba alle ta eit ytringsansvar.
I dag er denne samanhengen meir ålment akseptert. «Eskil Pedersen hadde rett. Me treng ytringsansvar» skreiv kommentator Morten Myksvoll i Bergens Tidende 21.juli 2021 utan at det skapte furore.
Gjennom å praktisere takhøgde for kva ytringar vi aksepterer ein raus praksis for å aktivt støtte eit mangfald av stemmer, kan ytringsfridomen vere vid.
For det andre: Når det er meir akseptert, trur eg det er fordi fleire ser at vi ikkje må velje mellom ytringsfridom og ytringsansvar. I debatten for 10 år sidan var det mange som oppfatta eit omgrep som «ytringsansvar» som eit angrep på ytringsfridomen. Pedersen og andre gjorde ei kobling mellom orda enkelte politikarar (og andre) hadde brukt og haldningane til gjerningsmannen. Det blei omtalt som ein illiberal impuls, og eit forsøk på å kvele debatten.
Men kan vi ikkje ha ei liberal tilnærming til tilgangen til å ytre seg, samstundes som ein stiller ekstreme ytringar til ansvar og slår ned på desse gjennom argument og ved å påpeike ansvaret ein har? Etter mitt syn er det openbart.
Gjennom å praktisere takhøgde for kva ytringar vi aksepterer ein raus praksis for å aktivt støtte eit mangfald av stemmer, kan ytringsfridomen vere vid. Gjennom å praktisere dei grensene lovverk set, ansvarleggjere avsendarar og halde offentleg debatt ved like kan vi gjere meir for å ta ansvar.
For det tredje: Anar vi eit generasjonsskilje i synet på høgreekstremisme? To ting har sett meg på denne tanken. Det eine er at det er yngre politikarar som drive debatten. AUFarar og andre unge på venstresida, men også til høgre i landskapet: Ein sterk solidaritet med AUF har kome fram i gjennomtenkte innlegg frå leiarane i Unge Venstre og Unge Høgre.
Andre yngre politikarar i både Høgre, KrF og Frp har på ulikt vis påpeika det særlege ansvaret høgresida har for å kjempe mot høgreekstremisme.
Det andre var ein twitter-tråd frå Venstres Mathias Fischer la ut. Han påpeika at mange av redaktørane (og på vegne av meg sjølv vil eg legge til: politikarane) etter 22. juli sjølv var forma av den førre store ytringsfridomsdebatten i Noreg: karikaturstriden. Karikaturstriden brakte ytringsfridomen i Europa under angrep, med vald.
I denne striden var retten til å kritisere religion og religiøse praksisar kjernen. Det vart avgjerande viktig å slå ring rundt ytringar sjølv om dei var krenkande for andre. I denne fortolkingsramma var det kanskje viktigare etter 22. juli å sleppe til alle stemmer, enn å halde dei ansvarleg for farlege ord og ekstreme haldningar.
For det fjerde: Dette har vi også lært – at det politiske oppgjeret med høgresekstremisme ikkje er eit oppgjer, men eit kontinuerleg arbeid for å bygge og utvikle det samfunnet som kan stå mot høgreekstremismen. Dette arbeidet ligg ikkje på ein organisasjon, ein tale eller eit utspel, men på alle menneske i sine ulike posisjonar. Vi kan ikkje vente på oppgjeret, eller møte opp til oppgjeret, vi er oppgjeret. Eller vi er det ikkje.
Tiårs-markeringa var også viktig fordi den skapte arenaen for debatten. Ofte treng ein debatt ein arena, eller ein grunn. Markeringa var arenaen. Det fekk forlag på tanken om å lansere bøker, filmselskap til å produsere film, redaksjonar produserte innhald og debattar, institusjonar og det offentlege lagde arrangement. Slik sett har den vist seg nyttig både for å minnast, engasjere oss og skape lærdom.
