Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Høyre-politiker tiltalt
Høyre-politikeren Aamir J. Sheikh er tiltalt for grov økonomisk utroskap og brudd på stiftelsesloven.
Ifølge Dagbladet , som først avdekket saken, er Sheikh tiltalt for å ha misbrukt nesten 3,8 millioner kroner fra to organisasjoner han ledet: 14. Augustkomiteen og stiftelsen Dialog for fred.
Påtalemyndigheten hevder at Sheikh urettmessig har benyttet midler fra begge organisasjoner til private formål over en periode på flere år. Tiltalen omfatter overføringer til egen konto, til nærstående, og betaling av personlig gjeld. Sheikhs advokat, John Christian Elden, opplyser at hans klient nekter straffskyld.
Saken kom først i søkelyset etter at Dagbladet i 2021 avslørte at Sheikhs stiftelse hadde mottatt millionbeløp fra den Saudi-baserte organisasjonen Muslim World League. Deler av disse midlene ble overført til Oslosenteret, ledet av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, som også mottok personlige utbetalinger. Politiadvokat Martin Hauger bekrefter at Bondevik ikke er en del av tiltalen mot Sheikh.
I tillegg til anklagene om økonomisk utroskap, er Sheikh tiltalt for brudd på stiftelsesloven. Påtalemyndigheten mener at han ikke sørget for forsvarlig regnskapsføring og kontroll, og at han ansatte seg selv som daglig leder i strid med god praksis for stiftelsesstyring. Tiltalen bærer en strafferamme på seks år.
Sheikh satt i Oslo bystyre fra 1995 til 2011.
(NTB)
Putin lover gjengjeldelse
Russland kommer til å gjengjelde Ukrainas omfattende droneangrep, understreker Kreml. Et fysisk møte mellom Trump og Putin omtales også som nødvendig.
Det opplyser Putin-talsmann Dmitrij Peskov torsdag.
Søndag gjennomførte Ukraina et droneangrep mot flybaser dypt inne i Russland. En rekke kampfly og bombefly er meldt ødelagt, og operasjonen blir ansett som en stor suksess for Ukraina.
USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin snakket onsdag kveld sammen på telefon i en time og et kvarter.
Trump skrev i en uttalelse i etterkant av samtalen at Putin sa Russland kommer til å gjengjelde angrepene, noe Peskov bekrefter.
– Det blir opp til det russiske militæret å vurdere når og hvordan et gjengjeldelsesangrep skal skje, sier Peskov.
Det har tidligere vært snakk om ønske om møte mellom de to presidentene. De to ble ikke enige om et tidspunkt for et slikt møte i telefonsamtalen.
– Men det er enighet om at et møte er nødvendig, understreker Peskov.
(NTB)
Stang med pride-flagg sagd ned
Elever og ansatte ved Lusetjern skole på Holmlia i Oslo ble torsdag morgen møtt av en flaggstang som var sagd ned. Skolen flagget for pride.
– Noen har brukt vinkelsliper for å skjære den ned. Det er både alvorlig og trist, sier rektor Annike Løkås til VG. Hendelsen vil bli politianmeldt, og ny flaggstang er bestilt. Det er ukjent hvem som står bak, ifølge rektoren.
Skolen har hatt regnbueflagget hengende oppe over tid som en del av pride-markeringen. Løkås sier hendelsen også påvirker elever ved skolen.
– Jeg forventer at politiet etterforsker saken grundig, og at de ansvarlige blir stilt til ansvar, sier skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) i Oslo.
– Dette er råtne handlinger som ikke hører hjemme i samfunnet vårt. Det er en alvorlig og trist hendelse. Samtidig viser det hvor viktig det er med flagging i Oslo-skolen, sier skolebyråden.
Flere skoler i Norge har de siste årene opplevd lignende hærverk i juni, som er måneden for pride.(NTB)
Vil ha nikab-forbud på skoler
Danmarks statsminister Mette Frederiksen vil forby nikab og fjerne bønnerom fra danske skoler.
– Gud har vikeplikt. Man har rett til å være et troende menneske og utøve sin religion, men demokratiet har forrang, sier hun.
Tildekkingsforbudet ble innført i Danmark i 2018 og innebærer at det er forbudt å bruke burka og nikab på offentlige steder. Nå vil Frederiksen utvide forbudet til også å gjelde skoler og mener avgrensningen av forbudet i 2018 var en feil.
– Det er ikke forenelig med demokratiet at man undertrykker jenter og kvinner ved at de skal være helt tildekket, sier hun.
Hun synes også det er kritikkverdig at det er etablert bønnerom på flere skoler de siste årene. Hun mener de som studerer, skal slippe «religiøst press».
– Det er ikke en diskusjon om hvorvidt vi vil ha dette eller ikke. Vi tar aktiv stilling til at dette er noe vi ikke ønsker, for det blir brukt som undertrykkelsesmekanisme overfor jenter og potensielt sett også gutter, sier hun.
Hun sier også at det ikke skal være rom for «ekstremisme» på en skole.
På spørsmål om bønn nødvendigvis trenger å være ekstremisme, svarer hun:
– Du kan gjerne ha din religion, men når du er på skolen, er du der for å være på skolen og å ta utdanning.
(NTB)
Norsk-dansk forsvarssamarbeid
Norge og Danmark har undertegnet en avtale om et enda tettere forsvarssamarbeid.
– Det er behov for en rask og enda mer effektiv styrking av forsvarsevnen i vår region, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Torsdag morgen undertegnet han avtalen sammen med Danmarks forsvarsminister Troels Lund Poulsen i Natos hovedkvarter i Brussel, der Nato-landenes forsvarsministre er samlet til et siste møte før Nato-toppmøtet i Haag senere denne måneden.
Intensjonsavtalen om et styrket norsk-dansk forsvarssamarbeid, som ble inngått i juni i fjor, er dermed formalisert.
Målet er å styrke eget forsvar og samtidig bidra til å forsterke den samlede nordiske forsvarsevnen i Nord-Europa.
– Det nordiske forsvarssamarbeidet er mer aktuelt enn noensinne, framholder Poulsen.
Avtalen omfatter blant annet militær trening, opplæring av personell og drift og vedlikehold.
I tillegg skal de to landene samarbeide om investeringer i forsvarsmateriell, noe som kan redusere kostnadene både ved anskaffelse og vedlikehold.
(NTB)
Kommentar
Høstjakt med grov ammunisjon
En pressesjef som tas i løgn, en stortingsrepresentant som mobber og en bystyregruppe som roper. Hvor ble det anstendige Høyre av?
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
I helga var Høyres rykende ferske pressesjef Cato Husabø Fossen ute å kjøre. Så frustrert over alle angrepene på Høyre etter Aftenpostens avsløring av at regjeringa hadde vært slepphendt i håndteringa av importsmitte at han tydde til en liten blå løgn for å komme litt på offensiven.
Et VG-intervju med Arbeiderpartiets Ingvild Kjerkol ble delt på Twitter, brukt som bevis på at opposisjonen vingler. Problemet var bare at Kjerkol i intervjuet sa noe helt annet enn Fossen påsto.
En enkel feil, det hadde gått litt fort i svingene. Cato Husabø Fossen kunne bare innrømmet det, og så kunne alle gått tilbake til sine familiære sysler. Men nei, den tidligere NRK-journalisten nektet for å ha gjort noe galt. Han lot løgnen stå. Uten rettelse. Uten beklagelse. «Du er komplett uredelig», skrev stortingsrepresentant Kjerkol til ham.
Uredelig. Ingen strålende start i jobben.
Det er lett å forstå at det er irriterende å få kritikk. Det er ikke vanskelig å tro på at det kan føles både urimelig og urettferdig. For her står man midt i en pandemi, med rekordlave smitte- og dødstall, et hundretall milliarder er betalt ut i støtte, de har stått på døgnet rundt, og så er det likevel bare kjeft å få. Men sånn er det å ha makt i et demokrati.
(Saken fortsetter under videoen)
Og kanskje har Cato Husabø Fossen et poeng, at slagene fra opposisjonen har kommet fra mange ulike hold og alt har ikke vært like konsistent. Men politikere kan ikke ty til løgn for å bevise sitt poeng.
Les også: «Man må jo undre på om finansministeren har sovet seg gjennom 2020?»
Han fikk full støtte fra Høyres Mathilde Tybring-Gjedde, som har retweetet pressesjefen. Og han fikk tommel opp fra Civita-leder, Kristin Clemet. Tybring-Gjedde har selv hendene fulle med sin egen lille virkelighetsflukt. Høyres stortingsrepresentant fra Oslo har gjort det til sin fremste oppgave å snakke ned Osloskolen.
Også denne høsten, selv denne koronahøsten, har Tybring-Gjedde viet til å svartmale Osloskolen. Det gjelder å gjenta det så ofte og så høyt at det blir en sannhet. For den som har prøvd å følge med i debatten i høst, vil sitte igjen med et klart inntrykk av at skolen i hovedstaden er i ferd med å gå til grunne. «Slår alarm om Oslo-skolen», skriver Dagbladet om Tybring-Gjedde.
Osloskolen er i omstilling, på vei vekk fra fryktkulturen og måleregimet som preget skolen under Høyre-styret i byen. Halvannet år er gått siden Marte Gerhardsen tok over som skoledirektør. Halvparten av denne tida har vært under presset av koronaen, som alle fra topp til bunn i skolen – alle de 90.000 elevene og de 15.000 ansatte – kjenner på hver dag.
Alle voksne i Oslo er bekymra for hvordan det går med ungene våre i krisetid. Høyres Tybring-Gjedde syns timinga er god for å peke på svake resultater. Men ser man på høstens nasjonale prøver for 5., 8. og 9. trinn er det umulig å finne spor av en svakere Osloskole, slik skolepolitikeren hevder.
Snarere tvert imot. Osloskolen er best. I Oslo er det flest på høyest nivå, færrest på lavest. Utdanningsdirektoratet peker på stor stabilitet.
Høyre slår alarm om svakere tall på interne kartleggingsprøver for de aller minste. Ja, Osloskolen faller litt, men kommer stadig bedre ut enn samtlige andre fylker når det måles på 5. trinn i nasjonale prøver. I lesing har Oslos 5. klassinger gått fra 53 skalapoeng i 2015 til 52 i 2020. På niende trinn er tallet 56, likt i 2015 som i 2020.
Det er lett å snuble i alle skoletallene, og bruke dem til forsvar eller angrep, det er tall nok til alle i skoledebatten, men hva sier ekspertene? Fire forskere ved NTNU Samfunnsforskning skrev i november et innlegg i Aftenposten som knuser Tybring-Gjeddes dom over Osloskolen: «Det kan være en nasjonal trend vi ser gjennom de nasjonale prøvene for 5. trinn. Da er neppe årsakene bare å finne i Oslo», skriver de.
De ser større på tallene. På samfunnsutviklinga. På motivasjon. På forhold utenfor skolen. Økte psykiske plager, mindre framtidsoptimisme. Det er et perspektiv flere burde hatt. «Det blir derfor altfor enkelt å legge skylden på skolepolitikken i Oslo kommune eller ledelsen i kommunen for det som skjer i Oslo-skolen», skriver de.
Et annet ord for enkelt er billig. Kjøret mot Osloskolen er utidig fra Høyre.
Les også: «De ønsker seg tilbake til den ukulturen vi var vitne til»
Det er falsk alarm. Tall som er til for at læreren skal bli kjent med elevene sine og tilpasse undervisninga, brukes som om det er svar på en laboratorietest. Og skremselspropagandaen rammer ansatte, elever og foresatte. Et politisk kjør om at jobben som gjøres ikke er god nok, var nok det siste lærerne trengte nå.
Høyre som ellers hevder å være opptatt av kompetanse og en faktabasert debatt, bør lytte til dette fra forskerne: «Ingen grunn til å rope alarm. I det store og hele fungerer norsk skole godt, både for elever, lærere, hjem og samfunn, også Oslo-skolen».
Det fins ikke tall bare for elevenes ytelser, men også for skolenes kvalitet. Tybring-Gjedde har også gått ut med tall fra de såkalte skolebidragsindikatorene, som Høyre innførte for noen år siden. Et slags karaktersystem for skolene.
«Nå peker pilene feil vei på barneskolen og på videregående. Det er urovekkende, men ikke overraskende», slår Tybring-Gjedde fast overfor VG og krever «krise-høring» for Oslo. De samme tallene er av SSB og av et regjeringsoppnevnt utvalg nylig vurdert som lite egnet til å si noe særlig om skolenes effektivitet i det hele tatt. «I alle fall ikke til å trekke bombastiske konklusjoner», sa utvalgsleder Sølvi Lillejord, professor i pedagogikk og fagdirektør ved Universitetet i Bergen.
Men gode nok for kunnskapspartiet Høyre, som skyts i skolehøstjakta.
Også i Oslo rådhus har Høyre vært på jakt i høst. Med utestemme har partiet gått etter byråd Lan Marie Berg (MDG) og stemt for mistillit mot henne. Høyre vet at grunnlaget for å kreve henne fjernet er syltynt. 15.000 brudd på arbeidsmiljøloven er alvorlig, men Berg har utredet og ryddet opp. I helseminister Bent Høies (H) helseforetak ble det i fjor begått en halv million brudd på samme lov.
Var det en ansvarlig, rimelig og forholdsmessig reaksjon å kreve Berg sparket? Nei. Likevel var det Høyres linje og terskel.
Les også: «Fordi Berg er en ikke-hvit kvinne blir det forsøkt å kneble henne med grove personangrep»
I USA har fakta vært irrelevante i fire år, ofret for ideologi og for å holde den politiske basen på tå hev. Er vi også på vei dit?
Statsminister Erna Solberg snakket i Stortinget etter Sylvi Listhaugs avgang i 2018 om tonen i debatten, om behovet for saklighet og anstendighet. Beskjeden kan ikke ha blitt oppfattet. Hennes Høyre virker desperate på fallrepet, ni måneder før valget.
