Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump og Xi har snakket på telefon
USAs president Donald Trump og Kinas president Xi Jinping har snakket sammen på telefon, melder kinesiske statsmedier.
Samtalen skjedde på Trumps initiativ, skriver nyhetsbyrået Xinhua torsdag uten å gi flere opplysninger.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Høyre-politiker tiltalt
Høyre-politikeren Aamir J. Sheikh er tiltalt for grov økonomisk utroskap og brudd på stiftelsesloven.
Ifølge Dagbladet , som først avdekket saken, er Sheikh tiltalt for å ha misbrukt nesten 3,8 millioner kroner fra to organisasjoner han ledet: 14. Augustkomiteen og stiftelsen Dialog for fred.
Påtalemyndigheten hevder at Sheikh urettmessig har benyttet midler fra begge organisasjoner til private formål over en periode på flere år. Tiltalen omfatter overføringer til egen konto, til nærstående, og betaling av personlig gjeld. Sheikhs advokat, John Christian Elden, opplyser at hans klient nekter straffskyld.
Saken kom først i søkelyset etter at Dagbladet i 2021 avslørte at Sheikhs stiftelse hadde mottatt millionbeløp fra den Saudi-baserte organisasjonen Muslim World League. Deler av disse midlene ble overført til Oslosenteret, ledet av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, som også mottok personlige utbetalinger. Politiadvokat Martin Hauger bekrefter at Bondevik ikke er en del av tiltalen mot Sheikh.
I tillegg til anklagene om økonomisk utroskap, er Sheikh tiltalt for brudd på stiftelsesloven. Påtalemyndigheten mener at han ikke sørget for forsvarlig regnskapsføring og kontroll, og at han ansatte seg selv som daglig leder i strid med god praksis for stiftelsesstyring. Tiltalen bærer en strafferamme på seks år.
Sheikh satt i Oslo bystyre fra 1995 til 2011.
(NTB)
Putin lover gjengjeldelse
Russland kommer til å gjengjelde Ukrainas omfattende droneangrep, understreker Kreml. Et fysisk møte mellom Trump og Putin omtales også som nødvendig.
Det opplyser Putin-talsmann Dmitrij Peskov torsdag.
Søndag gjennomførte Ukraina et droneangrep mot flybaser dypt inne i Russland. En rekke kampfly og bombefly er meldt ødelagt, og operasjonen blir ansett som en stor suksess for Ukraina.
USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin snakket onsdag kveld sammen på telefon i en time og et kvarter.
Trump skrev i en uttalelse i etterkant av samtalen at Putin sa Russland kommer til å gjengjelde angrepene, noe Peskov bekrefter.
– Det blir opp til det russiske militæret å vurdere når og hvordan et gjengjeldelsesangrep skal skje, sier Peskov.
Det har tidligere vært snakk om ønske om møte mellom de to presidentene. De to ble ikke enige om et tidspunkt for et slikt møte i telefonsamtalen.
– Men det er enighet om at et møte er nødvendig, understreker Peskov.
(NTB)
Stang med pride-flagg sagd ned
Elever og ansatte ved Lusetjern skole på Holmlia i Oslo ble torsdag morgen møtt av en flaggstang som var sagd ned. Skolen flagget for pride.
– Noen har brukt vinkelsliper for å skjære den ned. Det er både alvorlig og trist, sier rektor Annike Løkås til VG. Hendelsen vil bli politianmeldt, og ny flaggstang er bestilt. Det er ukjent hvem som står bak, ifølge rektoren.
Skolen har hatt regnbueflagget hengende oppe over tid som en del av pride-markeringen. Løkås sier hendelsen også påvirker elever ved skolen.
– Jeg forventer at politiet etterforsker saken grundig, og at de ansvarlige blir stilt til ansvar, sier skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) i Oslo.
– Dette er råtne handlinger som ikke hører hjemme i samfunnet vårt. Det er en alvorlig og trist hendelse. Samtidig viser det hvor viktig det er med flagging i Oslo-skolen, sier skolebyråden.
Flere skoler i Norge har de siste årene opplevd lignende hærverk i juni, som er måneden for pride.(NTB)
Vil ha nikab-forbud på skoler
Danmarks statsminister Mette Frederiksen vil forby nikab og fjerne bønnerom fra danske skoler.
– Gud har vikeplikt. Man har rett til å være et troende menneske og utøve sin religion, men demokratiet har forrang, sier hun.
Tildekkingsforbudet ble innført i Danmark i 2018 og innebærer at det er forbudt å bruke burka og nikab på offentlige steder. Nå vil Frederiksen utvide forbudet til også å gjelde skoler og mener avgrensningen av forbudet i 2018 var en feil.
– Det er ikke forenelig med demokratiet at man undertrykker jenter og kvinner ved at de skal være helt tildekket, sier hun.
Hun synes også det er kritikkverdig at det er etablert bønnerom på flere skoler de siste årene. Hun mener de som studerer, skal slippe «religiøst press».
– Det er ikke en diskusjon om hvorvidt vi vil ha dette eller ikke. Vi tar aktiv stilling til at dette er noe vi ikke ønsker, for det blir brukt som undertrykkelsesmekanisme overfor jenter og potensielt sett også gutter, sier hun.
Hun sier også at det ikke skal være rom for «ekstremisme» på en skole.
På spørsmål om bønn nødvendigvis trenger å være ekstremisme, svarer hun:
– Du kan gjerne ha din religion, men når du er på skolen, er du der for å være på skolen og å ta utdanning.
(NTB)
Norsk-dansk forsvarssamarbeid
Norge og Danmark har undertegnet en avtale om et enda tettere forsvarssamarbeid.
– Det er behov for en rask og enda mer effektiv styrking av forsvarsevnen i vår region, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Torsdag morgen undertegnet han avtalen sammen med Danmarks forsvarsminister Troels Lund Poulsen i Natos hovedkvarter i Brussel, der Nato-landenes forsvarsministre er samlet til et siste møte før Nato-toppmøtet i Haag senere denne måneden.
Intensjonsavtalen om et styrket norsk-dansk forsvarssamarbeid, som ble inngått i juni i fjor, er dermed formalisert.
Målet er å styrke eget forsvar og samtidig bidra til å forsterke den samlede nordiske forsvarsevnen i Nord-Europa.
– Det nordiske forsvarssamarbeidet er mer aktuelt enn noensinne, framholder Poulsen.
Avtalen omfatter blant annet militær trening, opplæring av personell og drift og vedlikehold.
I tillegg skal de to landene samarbeide om investeringer i forsvarsmateriell, noe som kan redusere kostnadene både ved anskaffelse og vedlikehold.
(NTB)
Debatt
Skjebneår i krigens skygge
Moldova sliter med intern uro og Russlands stadig krafsende klør. En prosess med EU er i gang og til høsten satser presidenten på gjenvalg.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
I skyggen av Russlands krig mot Ukraina går sistnevntes naboland Moldova et viktig år i møte, med presidentvalg til høsten og parlamentsvalg i 2025. Samtidig er det intern uro i landet.
I februar anklaget en politisk kongress i den russisk-vennlige utbryterrepublikken Transnistria moldovske myndigheter for «økonomisk krig» og ba Russland og andre internasjonale aktører om hjelp. Rykter verserte på sosiale medier om russisk anerkjennelse eller annektering, men det ble med at det russiske utenriksdepartementet kalte situasjonen en viktig prioritet.
I mars var lederen for Gagaus, et russisk-vennlig selvstyreområde sør i landet, i Russland og fikk audiens hos president Vladimir Putin.
Slike hendelser leder ofte til oppslag i internasjonale medier om russiske intriger og en mulig utvidelse av Russlands krigføring til Moldova. Dette er forståelig, men dekningen preges ofte av manglende fokus på lokale forhold. Hva foregår egentlig i Moldova, og hva kan det si oss om bredere trender og dilemmaer i Europa i 2024?
Storpolitiske vinklinger undervurderer ofte lokal dynamikk. Den umiddelbare grunnen for Transnistrias anklager mot Moldova er et nytt tollregelverk som ble innført i januar. Transnistriske bedrifter som hittil har betalt toll til Transnistria må nå også betale til Moldova. Dette kommer i tillegg til flere negative økonomiske konsekvenser av krigen for separatiststaten og dens elite, inkludert en stengt grense mot Ukraina som betyr at all eksport må gå gjennom Moldova.
Krigen har dermed skjøvet den økonomiske maktbalansen Moldovas vei, og Moldova selv i europeisk retning. President Maia Sandu og hennes pro-europeiske regjering søkte EU-medlemskap i mars 2022 og åpnet tiltredelsesforhandlinger i februar i år. Det nye tollregimet er en del av handlingsplanen for EU-tilpasning. Noen analytikere peker på det hele som en måte for Moldova til gradvis å reintegrere Transnistria økonomisk, med implisitt støtte fra EU.
Russland motarbeider Moldovas EU-tilnærming på flere vis. I februar 2023 gikk Sandu ut med informasjon om et avverget kuppforsøk mot henne, angivelig planlagt av Wagner-gruppen.
Det er også viktig å påpeke at tross spenninger de siste årene og mangelen på møter i de såkalte «5+2»-forhandlingene om Transnistrias status, har det fortsatt vært lokal dialog – og til og med avtaler for å håndtere økonomiske konsekvenser av krigen. Konflikten er den fredeligste av de mange post-sovjetiske konfliktene, og uformell kontakt mellom partene består.
Transnistrias appell er dermed sannsynligvis først og fremst et pressmiddel mot Moldova og et rop om oppmerksomhet. Kongressen gjentok ikke eksplisitt tidligere anmodninger om russisk anerkjennelse eller annektering, men kalte på en gjenopptakelse av «5+2»-forhandlingene, og ba i tillegg til Russland både FN, Europaparlamentet og Røde Kors om hjelp.
Russland motarbeider Moldovas EU-tilnærming på flere vis. I februar 2023 gikk Sandu ut med informasjon om et avverget kuppforsøk mot henne, angivelig planlagt av Wagner-gruppen. Russiske aktører støttet også protester mot regjeringen i 2022–23, arrangert av partiet Shor. Partiets navnefar, Ilan Shor, bor i eksil i Israel på grunn av en femten års fengselsdom for svindel. Han med flere, inkludert sønnen til en tidligere russisk statsadvokat, er sanksjonert internasjonalt for «destabilisering» av Moldova.
Alt dette tydeliggjør Russlands intensjon, men også begrensete makt og innflytelse. Taktikken med å alliere seg med opposisjonelle elementer og nøre opp under lokal frustrasjon er velkjent, men ikke alltid vellykket. Maia Sandu og moldovske myndigheter har brukt sin lokale maktposisjon til effektivt å motarbeide innblanding. Sandu slo selv Moskvas foretrukne kandidat i presidentvalget i 2020.
Les også: Putins mektige rådgiver tordner mot NATO
Samtidig mister Russland gradvis sine beste pressmidler mot Moldova. I 2023 oppnådde landet å venne seg av russisk gassimport. EU har for lengst erstattet Russland som Moldovas, og Transnistrias, viktigste eksportmarked. Kultiveringen av Shor og Gagaus er forsøk på å finne nye midler.
Maia Sandus regjering har tatt flere midler i bruk de siste årene for å styrke nasjonal sikkerhet. Separatisme er blitt kriminalisert. Et forståelig grep, men ikke tillitvekkende sett fra Transnistria. Lisensene til tolv TV-kanaler blant annet eid av eller tilknyttet Shor ble inndratt under unntakstilstandsregler som trådte i kraft i 2022 og 2023. Rett før opphevelsen av reglene ble inndragelsene forlenget og hjemlet i lov, uten offentlig høring. Shors parti er blitt forbudt av landets høyesterett.
Man kan argumentere for at alle midler må brukes i kampen for demokrati og mot russisk innflytelse, særlig i et utsatt land som Moldova. Men dette er et dilemma for alle liberale demokratier: I hvor stor grad er det greit og/eller politisk klokt å begrense ytringsfriheten med dette som formål? Russland klaget selvfølgelig høylytt, og anklaget ironisk nok Moldova for sensur.
Presidenten og hennes parti ligger best an på målingene, men dårligere enn før. Fire år med konstant krise, høy inflasjon og energipriser samt et enormt antall flyktninger fra Ukraina har tatt på.
Før de kommende valgene ligger både presidenten og hennes parti best an på meningsmålingene, men dårligere enn før. Fire år med konstant krise, høy inflasjon og energipriser samt et enormt antall flyktninger fra Ukraina har tatt på, tross kompetent håndtering.
Sverre Lodgaard: Før eller siden må vi snakke med Putin igjen
For å framheve sitt sterkeste kort har Sandu annonsert en folkeavstemning om Moldovas EU-medlemskap samtidig som presidentvalget, og fått endret valgloven for å gjennomføre det. Støtten til medlemskap har økt de siste årene og ligger på rundt 60 prosent.
Dette kan dermed mobilisere stemmer for Sandu og binde framtidige politikere til EU-medlemskap. Men det kan også gå riktig galt. Håpet er at Sandu vet hva hun gjør, i motsetning til David Cameron.
Moldova går et spennende år i møte. Russlands påvirkningsforsøk vil fortsette, med søkelys på å forene opposisjonen og slå Sandu. Vestlige land bør støtte opp om åpne og frie valg, oppmuntre lokal dialog for å redusere spenninger og ha en årvåken, men realistisk tilnærming til russisk innflytelse. I tillegg er Ukraina-krigen en viktig faktor.
Sigrid Bonde Tusvik: Djevelen har kommet til paradiset vårt
Hvis russerne rykker fram i sør kan veien til Transnistria og Moldova bli veldig kort. Støtte til Ukraina er således viktig også for nabolandets skyld.
