Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Debatt
Foreldre må få ta egne valg
Morskapet og foreldreskapet er blitt forenklet til det ugjenkjennelige.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Om ikke lenge begynner mange spedbarnsforeldre å forberede seg på en av livets store overganger; barnehagestart. Mens noen barn så vidt har fylt året og følges av pappa i pappaperm, har også en del rukket å bli halvannet år og «gått hjemme» med mor i flere måneder. Noen også lenger.
Denne våren har vi lært at stadig flere kvinner tar ulønnet permisjon, og samfunnsdebatten har vært preget av hvor problematisk dette er.
Det er opplysninger fra Foreldrepengeundersøkelsen 2021 som har utfordret forestillingene våre om likestilt foreldreskap. For er ikke pappaperm godt etablert som norm? Er ikke småbarnsmødre sitt ansvar bevisst når det gjelder økonomisk vekst og likestilling?
I mars formidlet avisene at halvparten av alle mødre tok i snitt fire måneder ulønnet permisjon – en økning på nesten 30 % fra 2017. Midtveis i juni ble det så avslørt at tre av fire mødre ønsker lenger permisjon og at rundt halvparten synes fedrekvoten er for lang.
Begge gangene kom artiklene som perler på snor om viktigheten av pappa samt at konsekvensen av fri fordeling er at mor «tar alt». Enkelte kunne konkludere at disse mødrene kanskje var litt vel inspirert av et arkaisk husmorideal, og det ble også påpekt at det nok var en del mødre som hindret far i å delta i spedbarnsomsorgen.
Det er vanskelig å si noe generelt om norske kvinner og mødre.
Dette på bakgrunn av en undersøkelse som ble sendt til foreldrepar som fikk barn i desember 2019 og mars 2020. Det bør imidlertid ikke overraske noen at foreldre av desemberbarn – som ofte får barnehageplass først i august – ønsker lengre betalt permisjon eller tar ulønnet permisjon.
At det er en økning på 30 % av mødre som tar ulønnet permisjon, er kanskje heller ikke overraskende når det ses i sammenheng med at tilsvarende undersøkelse i 2017 ble sendt til foreldre av barn født i mars og oktober. I motsetning til desemberbarn har nemlig oktoberbarn rett på barnehageplass fra måneden de fyller ett år.
Sommermånedene er til sammenligning mer populære fødetidspunkt, og i disse tider strever fødeavdelingene med å fylle opp arbeidslistene. Nylig omtalte Jordmorforbundet situasjonen med vikarmangel og sommerstengt som «rovdrift». Den 11. juli kunne NRK formidle at utslitte ansatte jobber doble skift og at rundt 2.500 av sommerens jordmorvakter ikke fylles opp.
Til tross for dårligere forhold fødes det likevel omtrent 25 % flere barn i august enn i desember, og det er nærliggende å tro at en del strategisk «planlegger» fødsel opp mot barnehageopptak. Svar fra disse hadde sikkert påvirket statistikken.
Kan vi konkludere som avisene har formidlet? Selv sier Nav at hovedinntrykket er at mødre ønsker mer tid, men ikke nødvendigvis på bekostning av fedrekvoten. Nav opplyser også om at fedres uttak av ulønnet permisjon er doblet i samme periode, og at ni av ti mødre vil at far skal være hjemme med barnet.
Kanskje kan vi ikke forenkle mattestykket med et erlik-tegn mellom brudd med arbeidslinja og den likestillingsfiendtlige mor.
Avisenes vinkling av undersøkelsen er en fortsettelse av et mediemas om morsrollen som bidrar til å legitimere en forestilling om at moderne mødre har én retning å gå i – raskt tilbake til heltidsjobb. Aller helst rundt seks måneder postpartum, ifølge Ellingsæter-utvalget.
Vi snakker om «statsfinansiert babykos» og at vi ikke skal «premiere det å holde barna hjemme»; vi sammenligner kontantstøtten med subsidier til vei og fremmer fordeler av tidlig barnehagestart uten et eneste spørsmålstegn ved stressforskning, sensitivitet, bemanningsnorm og barnehageforskning.
Noen ganger fremstår vinklingene som regelrett ukritisk kritikk av mødre, som dyrker et husmorideal eller ikke ønsker innblanding av far – og andre ganger som et sakskompleks med et enkelt svar: Løpende barnehageopptak, mer pappaperm eller mer fleksible arbeidsgivere.
Realiteten er nok langt mer nyansert. Kvinner har i dag økt adgang til rom som tidligere tilhørte menn, og det er vanskelig å si noe generelt om norske kvinner og mødre. Kvinner kan bli toppsjefer og bli best i sitt felt; de kan jobbe på sjøen og oljeplattform, i fjøs, frilans og døgnet rundt. Noen bestemmer seg allerede før de blir gravide om at de ikke vil amme, mens andre gir morsmelk i flere år.
Noen velger å være «hjemme» lenger enn i henhold til likestillingspolitikken, og årsakene til det bør vi kanskje dykke litt dypere i enn å avfeie dem som bakstreverske og likestillingsfiendtlige. Kjønn er et komplekst tema det er lett å forenkle, ifølge kjønnsforsker Marianne Liljeström.
Morskapet og foreldreskapet er blitt forenklet til det ugjenkjennelige. Det er lett å være teoretisk enig i en likestilt permisjonsfordeling i barnets første leveår, men i praksis lever vi ulike liv. Når vi forenkler foreldreskapets kompleksitet eller skaper en standard basert på privilegertes utgangspunkt, mister vi de viktige nyansene.
På samme måte som at noen barn starter livet med kolikk eller refluks, mens andre er såkalte «enkle babyer», er det lite konstruktivt å sammenligne eldre spedbarn. De er forskjellige, og familier er forskjellige. Likestillingsidealet endrer ikke dette. Hvis vi fortsetter å påpeke «fleksible» løsninger for ikke-fleksible livssituasjoner, skaper vi bare større avstand til foreldre som kanskje heller trenger støtte. Ammefrekvens, spedbarns sensitivitet, foreldres jobbhverdag og andre forhold kan være helt legitime årsaker til at ammefri ikke er aktuelt.
I en nasjon hvor kvinner føder stadig færre barn, men oppfordres til å få flere, er det negative fokuset på mødres ønske om å være mer «hjemme» i småbarnsperioden problematisk. Det hindrer oss i å få gode diskusjoner om et moderne morskap, og resultatet er at vi aldri kommer forbi mødres vetorett og varianter av «de vet ikke sitt eget beste».
I stedet bør tematikkens vinklinger og språkvalg reflektere moderne mødres mangfold av livssituasjoner. Det bør vi kunne forvente i 2022.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
