Kultur

Færre gutter enn jenter leser: – Vi står overfor en stor likestillingsutfordring

Forleggerforeningen slår alarm om en ny undersøkelse som viser at færre gutter enn jenter leser bøker, og mener vi alle har et ansvar for å utjevne kjønnsforskjellene.

Illustrasjonsbilde. Ny undersøkelse viser at færre gutter enn jenter leser bøker.

– Lesing utvikler en del andre evner i tillegg til å gi deg kunnskap, som kreativitet og fantasi, og man får utviklet et emosjonelt språk. Det er ikke nødvendigvis for bokas eller litteraturens skyld at dette er en skummel utvikling, men for guttas skyld.

Det sier Heidi Austlid i Forleggerforeningen til Dagsavisen. Ipsos-rapporten Barn og ungdom 2022 viser at 17 prosent av guttene mellom 8 og 19 år ikke leste en eneste bok i fjor. For jenter er andelen 9 prosent. Mens flere OECD-land har klart å få ned kjønnsforskjellene har Norge og Danmark ikke klart det. Forleggerforeningen mener dette er vår viktigste nye likestillingsutfordring.

Heidi Austlid fra forleggerforeningen mener samfunnskostnadene av at gutter leser mindre enn jenter kan bli store.

Høytlesing hjemme

I aldersgruppen 8-11 leser jenter og gutter omtrent like mye, mens i overgangen til tenåringsfasen, i aldergruppen 12-15, blir kjønnsforskjellene tydelige, og i aldersgruppen 16-19 år svarte så mye som 32 prosent av guttene at de ikke leste en eneste bok i 2021. Et av spørsmålene i undersøkelsen er: Hvorfor leser du ikke? En overvekt av guttene svarte at den viktigste grunnen til det er at de synes det er kjedelig.

Det er også gjort andre undersøkelser om kjønn og lesing, blant annet PISAs undersøkelse fra 2018, som viser at 26 prosent gutter og 12 prosent jenter leser på et kritisk dårlig nivå. Elever som presterer på de laveste nivåene i lesing, vil kunne lese og forstå enkle tekster, men har problemer med tekster der innholdet ikke er kjent fra før, eller tekster som er lange og mer komplekse.

– Gutter leser både mindre og dårligere enn jenter. Ipsos undersøkelse viser også at voksne leser mindre for gutter enn jenter. Vi vet at høytlesing har en stor effekt for leselysten. Foreldre må lese høyt for ungene sine! Vi er altfor gode på å sette dem foran en skjerm, istedenfor på fanget med en bok. Det er viktig at vi leser for dem hjemme, og det er ekstra viktig at pappaer leser høyt for sønnene sine. De trenger rollemodeller som leser og lesing er en god felles opplevelse, sier Austlid.

Det er ikke lenge siden det var vanlig å lese høyt i friminuttene på skolene, understreker Austlid.

– Nå setter man gjerne på noe på skjermen istedenfor. Høytlesing kan bidra til å trigge leseglede.

Samfunnskostnader

Høsten 2017 nedsatte regjeringen et ekspertutvalg for å innhente mer kunnskap om hvorfor gutter i snitt gjør det dårligere på skolen enn jenter. Utvalget ble ledet av Camilla Stoltenberg og skulle samle kunnskap om hvorfor kjønnsforskjeller i skolen oppstår, og komme med forslag til hva som kan gjøres for å motvirke dem. Rapporten bekreftet at det er tydelige forskjeller mellom kjønn på alle nivåer i utdanningssystemet, at jenter har bedre språkforståelser allerede før de begynner på skolen, og at jenter får bedre karakterer enn gutter i alle fag bortsett fra kroppsøving.

– En ting er de individuelle kostnadene dette gir, kan du ikke lese kan du ikke lære noe annet heller, du blir beriket som menneske ved å kunne lese og finne glede i en bok. Men samfunnskostnadene kan også bli ganske store. Hvis halvparten av ungene våre verken liker å lese eller er gode på det, gjør det noe med hele den totale verdiskapingen vår. Derfor velger jeg å slå litt alarm om dette, og mener at vi må sette inn noen spesielle tiltak rettet mot guttene, sier Austlid.

Hun mener vi må tørre å satse på gode leseopplevelser for gutter, uten at det dermed er sagt at vi skal lage egne guttebøker.

– Egne guttebøker har jeg lite tro på, men hjemme må vi lese for barna våre, og spesielt for gutter. Bibliotek og bokhandlere har også en ekstremt viktig rolle i det å formidle litteratur til barn og unge.

Regjeringen jobber nå med en ny leselyststrategi, en plan for å bidra til økt leselyst blant barn og unge. Der har Austlid en forventning til at gutter får et spesielt fokus.

– Når vi ser på andre negative statistikker, som frafall i skolen, arbeidsledighet og kriminalitet, topper gutter også disse statistikkene. Lesing er ikke løsningen på alt dette, men det kan i hvert fall være et verktøy. Lærer vi ikke gutter å lese, går de også glipp av å trene et emosjonelt språk, som kan føre til at de tyr til andre verktøy som ikke nødvendigvis er positive, som vold og kriminalitet. Ser vi disse tingene i sammenheng, står vi overfor en stor likestillingsutfordring.

Et felles ansvar

Forleggerforeningen har tidligere i år gjort en større leserundersøkelse på kjønn, som viser at det er damer og eldre damer som leser mest.

– Kjønnsforskjellene vedvarer. På 70-tallet brukte menn mer tid på lesing enn kvinner, men så skjedde det noe rundt 2000-tallet, hvor gutter og menn sin lesing sank noe voldsomt.

Austlid mener vi alle har et ansvar for å utjevne kjønnsforskjellene, men trekker spesielt frem skolen som en viktig aktør.

– Det handler om å øve leseferdighetene til barn og unge. Derfor er det viktig at det kommer noen nasjonale standarder for hvordan øve leseferdigheter. Skolen har et stort leseoppdrag, og må også lære elever kritisk lesing. Det er kjempeviktig i den verden vi lever i at vi har kritisk gode lesere.

Hun mener kommunene har en viktig oppgave i å lage gode skolebiblioteker rundt om i landet. Slik det er nå er standarden på et skolebibliotek svært forskjellig i ulike kommuner.

– Noen steder er det en pappeske under en trapp, andre steder er det velutstyrte biblioteker. Det må være en plikt for skoleeiere å ha gode biblioteker, og en egen innkjøpsordning for skolebibliotekene må på plass, sier hun.

Gode historier for alle

Austlid trekker også frem at forleggerbransjen har et eget ansvar i å gi ut og satse på god barne- og ungdomslitteratur.

– Det gis ut mye bra allerede, men det må være et satsningsområde både for forleggere og bokhandlerne, slik at alle har gode historier å kjenne seg igjen i, sier hun.

Hun mener også det er viktig å forske på kjønnsforskjeller og lesing, og hva det er som gjør at gutter leser mindre og dårligere enn jenter.

– Det er viktig at vi gjør systematisk innsamling av fakta på dette, slik at vi kan sette inn tiltak der det trengs og snu denne trenden.

Selv tror Austlid at disse tallene handler mye om kampen om tiden vi lever vi.

– Det kan handle om skjerm, hvor kult det er å lese og ikke. Litteraturen er jo der, det gis ut ti tusen titler hvert år, så det er åpenbart at det finnes noe for gutter også. Men vi må ta det på alvor at flere gutter enn jenter synes det er kjedelig å lese. Har vi da vist dem de riktige bøkene? Når det leses høyt i skolen, barnehagen og ellers, leser vi da bøker som treffer jenter mer enn gutter?

I utgangspunktet stiller hun seg uforstående til at gutter har mindre leselyst enn jenter, og synes det er rart at det er sånn.

– Det er åpenbart noe som stjeler gutters tid i større grad. Derfor må vi voksne være gode leseambassadører, for lesing bidrar til så mye bra!

Alexander Løken, leder for Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere.

Ringvirkningene

Alexander Løken er barnebokforfatter og leder for Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere (NBU). I likhet med Austlid mener han det største problemet er ringvirkningene det kan gi at unge mennesker mangler tekstforståelse.

– I ungdomstiden er det mange ting som kjemper om oppmerksomheten, og det er for så vidt greit, generasjonen som vokser opp nå utsettes i større grad for teknologiske og digitale muligheter. Men dersom de får større problemer med å forstå tekst, kan det bli vanskeligere for dem å delta og forstå samfunnet vi lever i. Manglende leseevne kan på sikt skade mulighetene deres i arbeidslivet og dermed svekke de demokratiske prosessene. Det må vi ta på alvor, sier han til Dagsavisen.

Løkens bekymring handler likevel ikke bare om lesing, men om litteraturen unge, og da spesielt gutter, går glipp av.

– Det handler ikke bare om lesing, men om hva man leser. God litteratur kan bidra til bedre forståelse og evne til å sette ord på verden rundt deg, og gi deg empati og egenskaper som bøker kan på en helt annen måte enn andre medier, sier han.

Permanente innkjøpsordninger

Løken har ikke noe godt svar eller begrep om hvorfor det er slik at flere OECD-land har klart å få ned kjønnsforskjellene, mens Norge og Danmark ikke har klart det.

– Vi ser år etter år at det er færre gutter enn jenter som leser. Det handler vel om de samme mekanismene som gjør at flere gutter slutter på skolen og dropper å ta høyere utdanning. Hvorfor det er sånn, vet jeg ikke. Før i tiden ville man kanskje sagt at gutter drev med sport, mens jenter leste. Sånn er det ikke i dag, det er en utdatert stereotypi.

Austlid og Løken er samstemte i det meste, også i konklusjonen om at et mangfold av bøker er viktig, og at målet er å ha bøker som treffer alle.

– Vi må ha bøker som treffer deg uansett hva slags bakgrunn og livssituasjon du har. Og vi må inspirere unge til å lese. Det er i stor grad på skolen at mye må skje, at lesetiltakene overordnet må bedres. Også gleder jeg meg til regjeringens leselyststrategi. Det er viktig å styrke skolebibliotekene og sørge for å ha fagfolk og ildsjeler på jobb som kan hjelpe elevene med å finne de rette bøkene.

At skolebibliotekene må ha tilgang på nok bøker, er også viktig, understreker Løken. Det er et økonomisk spørsmål, og dreier seg om innkjøpsordningene til skolebibliotekene, som de siste årene har vært midlertidig. De ønsker både Løken og Austlid at skal bli permanente.

– Legg vekk mobilen

Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere jobber mye og spesifikt med leselyst, og har et ønske om samarbeid med regjeringen når de setter i gang med sin leselyststrategi.

– Har vi ikke lesere, har ikke vi som forfattere noe grunnlag for å skrive bøker.

Løken trekker frem sommerferien som en viktig tid for å øke leselysten blant barn og unge, og understreker Austlids poeng om at voksne har et særlig ansvar.

– En av de viktigste tiltakene for å få barn og unge til å lese er at voksne går frem som gode eksempler. Som forfatter og leder for NBU skulle man tro at jeg leser mye på fritiden, men det er ikke alltid tilfelle. Vi voksne må vise barna våre at det å lese en bok gir vel så gode opplevelser som spill og TV-serier.

Løken har en klar oppfordring til foreldre og andre voksne:

– Legg vekk mobilene deres i ferien, ta frem en bok og vær gode leseforbilder. Om det så ikke gir effekt nå, kan det å vokse opp i et lesende hjem bidra til at man finner veien tilbake til litteraturen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen