– Nei, menn er ikke et samfunnsproblem. Da har jeg uttrykt meg dårlig!

Hvem: Gry Haugsbakken (47)

Hva: Statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet (Ap)

Hvorfor: Leder arbeidet med å samle inn innspill til regjeringens mannsutvalg. Starter tirsdag sin «norgesturné» i Kristiansand

– Du skal altså ut på en slags likestillingspolitisk norgesturné, til Kristiansand, Bodø, Hamar og Oslo?

– Ja, nå sender kultur- og likestillingsministeren meg ut i landet for å få innspill til mandatet til mannsutvalget. Regjeringen har jo sagt at vi skal sette ned et mannsutvalg, og vil ha en bred høring slik at vi får flest mulig innspill til hva mandatet skal være.

– Hvorfor mener regjeringen at vi trenger et eget mannsutvalg, egentlig?

– Fordi Norge ennå ikke et likestilt land. Fordi menn også har likestillingsutfordringer, og da trenger vi et utvalg som spesifikt ser på det. Vi trenger å vite hva slags likestillingsutfordringer menn har, og hva vi kan gjøre for å forebygge disse problemene. Likestilling er bra for alle mennesker, og mannsrollen i Norge er for mange fortsatt ganske smal med lite handlingsrom. Det legger begrensninger på at menn kan leve frie og gode liv.

[ – Mannsrollen er nok trangere enn det kvinnerollen noensinne har vært ]

– Det er i år 30 år siden sist vi hadde et utvalg som skulle se på mannsrollen, ledet av Jens Stoltenberg. Han fikk mye skryt for å bli avbildet i intervjuer der han oppsiktsvekkende nok skiftet bleier på sønnen sin. Hva har skjedd på mannsrolle-området siden den gang?

– Noe av det som har skjedd, er at menn har fått større aksept og anerkjennelse som likeverdig forelder og omsorgsperson. Der har det blitt tatt noen sjumilssteg. Men dette har ikke kommet av seg sjøl, det er et resultat av politikk, som permisjoner for far og så videre. Det er også noe vi håper å gjøre nå: Å finne svar og komme med konkrete tiltak som fører til endring.

– Spesifikke problemer for menn, da nevnes gjerne alt fra psykisk helse og høye selvmordstall til frafall fra videregående skole. Hvordan skal et lite utvalg greie å fikse så store og ulike problemer?

– Vi skal sette ned et utvalg med flinke og kunnskapsrike folk, som skal jobbe systematisk med å definere problemet og hente inn forskning og kunnskap. Når vi har fått definert problemet, blir neste skritt å finne ut hva vi kan gjøre og hvilke tiltak vi kan sette inn for å løse det. Men selvsagt, vi blir nødt til å avgrense og spisse temaet utvalget skal se på. Vi vet for eksempel at de fleste voldshandlinger begås av menn. Vi trenger å finne ut hvorfor det er sånn og hva vi kan gjøre med det. Vi vil se på slike og andre utfordringer menn har i et helhetlig perspektiv.

– Man får jo nærmest inntrykk av at menn er et samfunnsproblem som må løses?

– Nei, menn er ikke et samfunnsproblem. Da har jeg uttrykt meg dårlig! Vi ville hatt mye større samfunnsproblemer uten menn. Men vi har særskilte utfordringer på grunn av kjønn i samfunnet vårt – og det gjelder også menn.

– Da sniker jeg inn noen faste spørsmål: Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot – eller for?

– Jeg går gjerne i tog, og av alle demonstrasjonstog syns jeg 1. mai-tog er det fineste. Jeg har gått i flere 1. mai-tog enn 17. mai-tog. Men jeg kan også gå i tog på kvinnedagen 8. mars, i Pride-parader, og mot rasisme. Jeg er så gammel at jeg gikk i fakkeltog i 2001, etter at Benjamin Hermansen ble drept.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Oj. Vanskelig spørsmål. Det er så mange bøker. Men den første som popper opp i hodet mitt nå, er Fjodor Dostojevskijs «Forbrytelse og straff». Den satte i gang tanker om årsakene til kriminalitet som jeg aldri hadde hatt før.

[ Dagsavisen på lederplass: Vi ønsker regjeringens mannsutvalg velkommen ]

– Hvem var din barndomshelt?

– Her er jeg blant de sikkert veldig mange som svarer Gro Harlem Brundtland. Jeg er født i 1975, og vokste opp med henne som statsminister. Foreldrene våre var opptatt av å følge med, og ropte gjerne på oss når Gro skulle på TV i Gro & Kåre-debatt. Da var mamma alltid litt nervøs for at Gro skulle la seg tirre av Kåre Willoch. Men de ropte også på oss når Arja Saijonmaa kom og kanskje skulle synge «Jag vil tacka livet», for henne likte vi så godt. Og så ropte de når det var elg, selvsagt.

– Unnskyld, hva sa du? «Elg»? Var det et slags TV-program?

– Nei, nei, jeg mener en helt vanlig elg, som i dyret elg! Jeg kommer fra en familie som driver mye med elgjakt, og kunne kjøre lange veier for å se elg.

– Alt dette får meg til å tenke at du kommer fra Innlandet?

– Det er helt korrekt! Jeg kommer fra Gran på Hadeland.

– Men hvem ville du helst stått fast i heisen med, da?

– Hvis jeg først skulle stått fast i en heis, vil jeg helst stå fast sammen med bestevenninna mi, Kathrine. Vi hadde helt sikkert greid å finne noe å flire og le av også i den situasjonen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen