Debatt

Vanskelig å telle til ti?

Moldeordføreren hadde rett. Det er noen oslofolk som bare ikke klarer å følge reglene.

Statsminister Erna Solberg.
Statsminister Erna Solberg.
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Vi er alle litt forvirra over reglene for tiden. Bare en uke før Erna sin bursdagsfeiring diskuterte jeg og venn om det var 10 eller 5 som var tillatt å ha på besøk i Oslo. Hun hadde rett – det var 10 som var regelen i Oslo, men 5 som var regjeringens anbefaling.

Dette på tross av at jeg benker meg til foran hver eneste pressekonferanse fra både Raymond og Bent, klar for å ta til meg siste endringer og planlegge hvordan vi skal justere livet denne gangen.

Så jeg er ikke sint fordi Erna kan ha brutt reglene. Det er en avsporing.

Det jeg ikke skjønner er at Erna Solberg, osloinnbygger som meg, ikke i det hele tatt har forholdt seg til alle vurderingene, de kjipe prioriteringene og vonde avlysningene som oslofolk går rundt og strever med hver eneste dag.

For når Erna skulle feire 60-årsdagen sin, valgte hun å reise til Geilo. En fritidsreise ut av Oslo, et område med høy smitte, til et område med lav smitte. Vi oslofolk er anbefalt å følge de strenge reglene i kommunen vår når vi, på tross av anbefalingene, velger å reise.

Men Erna inviterte med storfamilien på 13 til Geilo.

Det innebar å samle minst tre forskjellige husstander til feiring. Innendørs, over to kvelder, med felles sushibord. Erna gjør ofte et poeng ut av at hun er bergenser, så derfor lurer jeg også på om de andre familiemedlemmene kom reisende fra Bergen?

Og hvor mange husstander som var samlet den kvelden?

Jeg lurer på det, ikke for å være kjip og kverulerende og ikke anerkjenne at politikere også kan gjøre feil – jeg lurer på det, for det er sånne spørsmål jeg og tusenvis av andre oslofolk har måttet vurdere når vi har lyst til å være sammen med våre familier det siste året.

Oslo er en innflytterby – vår nærmeste familie bor like gjerne i Sandnes, Sandnessjøen, eller Sarajevo.

Bent har bedt oss om å ikke besøke dem – eller noen andre husstander, for den saks skyld.

Gang etter gang det siste året har oslofolk landet på at vi ikke reiser på besøk eller tar imot besøk av dem. Selv om vi har fylt 30, 40 eller 60. Selv om vi har født det første barnebarnet. Selv om vi har vært ensomme og deprimerte. Selv om vi har sittet alene på 25 m² uten balkong. Fordi det er det regjeringen har anbefalt oss å gjøre – seinest da Bent presiserte at det kun er studenter med barnerom hjemme hos mor og far som kan besøke dem i påska.

Vi andre her i Oslo savner også mor og far, besteforeldre, barnebarn og søsken. Men vi holder oss her i Oslo. Til nøds reiser vi en og en. Isolerer oss i forkant. Tester oss. Holder avstand. Møtes ute. Vi stuer oss ikke 13–14 stykker inn i en restaurant og så en leilighet på Geilo. For det er helt åpenbart for alle oslofolk som har hørt etter med et halvt øre på regjeringen de siste månedene og ukene, at sånt gjør man bare ikke nå.

Det burde være helt åpenbart for alle oslofolk som selv sitter i regjeringen – at sånt gjør man bare ikke nå.

Det er ikke bare det at Erna – og alle rundt henne – synes det var vanskelig å telle til 10 og følge loven, som er rart. Det er alt dette andre som skurrer mest for meg. For nå blir det blir nok en påske her i en stengt by, uten å møte mor og far, mormor og morfar.

De fleste oslofolk tar ansvar. Men Molde-ordføreren hadde rett. Det er noen oslofolk som bare ikke klarer å følge reglene.

Powered by Labrador CMS