Innenriks

Advarer mot konsekvensene av pandemien: – Vi styrer mot en helsekrise

Koronapandemien har forverret en allerede skrantende folkehelse, konstaterer fem av Norges største helseorganisasjoner. En omfattende snuoperasjon må igangsettes nå, mener de.

27 prosent av kvinnene og 19 prosent av mennene forteller at de gikk opp i vekt i løpet av det første koronaåret, går det fram av den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2020.

Medisinen de store helseorganisasjonene foreskriver er en alternativ perspektivmelding med fokus på forebygging av sykdom og utjevning av sosiale ulikheter som påvirker folks helse.

– Vi styrer mot en helsekrise der mennesker risikerer å ikke få den helsehjelpen de trenger, men vi kan snu dette om vi gjør noen kloke retningsvalg nå, sier Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Med seg på laget har hun Kreftforeningen, LHL, Diabetesforbundet og Rådet for psykisk helse.

Terskelen for å velge usunt er lavere

I februar la regjeringen la fram sin nye perspektivmelding med framtidsutsiktene for Norge. Av den framgår det at det kan bli behov for nesten 260.000 flere årsverk innen helse og omsorg fram mot 2060, primært på grunn av eldrebølgen.

– Vi har knappe ti år på oss før de store kullene blir eldre og behovet på helse- og omsorgstjenester vil øke kraftig, sier Gerhardsen.

Finansminister Jan Tore Sanner (H) har kommentert denne utfordringen på følgende måte til NTB:

– Unge folk som lurer på hva de skal utdanne seg til, vil kunne vite at velger de helse- og omsorgsyrket, så vil det være en trygg jobb i tiårene som kommer.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen!

Samtidig har Sanner påpekt at det også må tas grep for å styrke folkehelsen.

– Vi må forebygge bedre. Gjennom bedre folkehelse vil også behovet for omsorgstjenester og helsetjenester bli mindre.

Slik de store helseorganisasjonene ser det, gjør regjeringen på flere måter det stikk motsatte. Sukkeravgiften er nå fjernet helt og snus og alkohol er blitt billigere. Terskelen for å velge usunt er dermed lavere enn før. Samtidig er ikke stortingsvedtaket fra 2017 om at alle elever fra første til tiende klasse skulle få én time med fysisk aktivitet hver dag, blitt fulgt opp.

– For å få snudd den negative seilasen vi er ute på, trenger vi en regjering som peker ut en annen retning, sier Gerhardsen.

Generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Forfaller fysisk

Ett år inn i koronapandemien settes det stadig nye og urovekkende smitterekorder og stadig flere kan bli innlagt på sykehusene for intensivbehandling i tida framover. Samtidig kaster pandemien stadig mørkere skygger også over dem som så langt har klart å unngå smitten. Her er tre eksempler på det:

* 27 prosent av kvinnene og 19 prosent av mennene har gått opp i vekt det siste året, ifølge en FHI-undersøkelse.

* 15 prosent av oss spiser mer usunt enn før. Blant dem som er under 30 år, gjør så mye som hver fjerde det, ifølge en spørreundersøkelse gjort for NRK.

* Seks av ti SATS-medlemmer trener mindre enn før. Nær halvparten av SATS-medlemmene melder om dårligere fysisk form nå sammenlignet med før koronaviruset angrep Norge, ifølge en undersøkelse fra treningssenterkjeden.

Sliter psykisk

Samtidig er mange i en langt mer akutt helsekrise, som ikke kan løses ved å spise sunnere eller bevege seg mer.

– Vi hadde over 50.000 avtaleutsettelser i psykisk helsevern de første pandemimånedene, forteller generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse.

Saken fortsetter under videoen

– 70 prosent melder om økt symptomtrykk. Døgnkapasiteten på sykehusene for barn og unge i psykisk helsevern er sprengt. BUP (de barne- og ungdomspsykiatriske klinikkene, journ. anmrk.) rapporterer om at langt flere unge sliter med blant annet spiseforstyrrelser på et svært alvorlig nivå, fortsetter hun.

– Hele koronagenerasjonen av barn og unge er rammet så hardt og brutalt at myndighetene nå varsler bekymring for dem alle sammen. Flere foreldre er på bristepunktet, og vold forekommer for første gang i mange familier i dag. Vi vet at overgrep mot barn øker, livgivende fritidsarenaer, skoler og barnehager er under press og at ensomheten kryper inn for svært mange av oss.

Generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse.

Forskjellene øker

Koronapandemien har synligjort at vi er et land med dramatiske forskjeller i livssjanser, økonomi og helse, konstaterer generalsekretær Bjørnar Allgot i Diabetesforbundet.

– Arbeidsledigheten har økt under pandemien og de med lav inntekt, lav utdanning og begrensede økonomiske ressurser er overrepresentert blant de arbeidsledige, påpeker han.

– Personer med svak økonomi og i lavtlønnsyrker har også dårligere forutsetninger for å tilpasse seg smittesituasjonen og restriksjonene. Det er grunn til å frykte at barn fra hjem med mindre ressurser taper mest på digital hjemmeundervisning, noe som vil påvirke deres skoleprestasjoner. I tillegg har vi sett at personer med minoritetsbakgrunn er overrepresentert blant dem som har blitt smittet av korona. De sosioøkonomiske forskjellene var der før pandemien, men har blitt forsterket og mer synlige det siste året.


Virkemidlene finnes

Samtidig ligger løsningene på flere av problemene oppe i dagen, ifølge generalsekretær Frode Jahren i LHL.

– Pandemien har vist oss hvor viktig enkle folkehelsetiltak er for folkehelsa, som å holde avstand, håndhygiene og å bruke munnbind, nevner han.

– Enkle folkehelsetiltak for å redusere sykdom og død av ikke-smittsomme sykdommer er å spise mer frukt og grønnsaker, mer fysisk aktivitet, stumpe røyken og drikke mindre alkohol. Alt dette påvirkes av avgifter, lover og tilrettelegging.

Disse virkemidlene brukes ikke på en god nok måte i dag, mener de fem store helseorganisasjonene.

– Vi må bruke de verktøyene vi har selv om de er upopulære. Det er godt dokumentert at avgifter på usunne varer er nøkkelen i folkehelsepolitikken, sier Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen.

Generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen.

Anbefaler nye tiltak

De store helseorganisasjonene mener også at gratis og sunn skolemat, økt fysisk aktivitet i skolen, gratis røykesluttkurs og strengere reklameregler er høyaktuelle virkemidler for å oppnå det de ønsker og nasjonen trenger.

– Hvordan vil dere endre reklamereglene?

– Vi har regler som begrenser reklame mot barn, mens det er fritt fram for dem over 13 år, svarer Gerhardsen.

– De eksponeres stort for reklame for usunne varer, så restriksjoner her kan være et forslag. Et annet kan være regulering av 3-for-2-tilbud på usunne varer eller regler som hindrer plassering av usunne varer ved kassa. Norge har i stor grad overlatt alt ansvar til bransjen, mens vi tror det trengs tydeligere politiske beslutninger.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.