Å bli slått i bakken (av kjedsomhet og makt)

I get knocked down. But I get up again. You never gonna keep me down.

Det sang pop-pønkerne i Chumbawamba så vakkert i koko-hiten Tubthumping. Jeg tror det var i 1997. Det er en sånn låt som nekter å slippe, når man først har fått den på hjernen. Men det er mulig det var innholdet i årets første bystyremøte som ga meg oppheng på den gamle låta.

Den største saken på møtet var nemlig om Ullevål Sjukehus. Eller Gaustad, da. I en veldig pussig liten sak.

Du skjønner, i 2018 arrangerte staten høring i spørsmålet om Oslos sjukehus-framtid. Hvor skal vi legges inn når vi blir sjuke, om noen år? Hvor skal vi føde ungene våre? Og hvor skal våre helsearbeidere jobbe?

Les også: Bystyret trekker støtten til Ullevål-nedleggelse

Oslo kommune svarte, etter et bystyrevedtak at det viktigste er at Aker blir bygd. Bystyrets flertall, som da besto av Høyre og Arbeiderpartiet, støtta staten i å snekre opp høyblokk-sjukehus på Gaustad, og selge Ullevål-tomta.

Men siden har vi hatt et valg. Og nå har ikke Høyre og Arbeiderpartiet flertall lenger. Nå har alle de små og mellomstore partiene flertall i Oslo bystyre, og dermed er bystyret mot Gaustad. Det vil de gjerne rope ut fra hvert hustak.

Problemet er jo bare at Oslo kommune ikke har en dritt man skulle ha sagt om akkurat dette. Og hver gang motstanderne av Gaustad prøver å si noe, så blir det slått knallhardt i bakken av regjeringa.

Så som et fåfengt forsøk på å brøle «you never gonna keep me down», vedtok de små og mellomstore partiene nå å sende et tillegg til Oslos høringsuttalelse, i en høring som ble avslutta for halvannet år sida.

− Dette er helsepolitisk galskap, sa Maren Rismyhr fra Rødt.

− Vi vil ikke akseptere at Aker Sykehus holdes som gissel, sa Marit Kristine Vea fra Venstre.

Mens Høyre og Arbeiderpartiet, ved henholdsvis James Stove Lorentzen og byråd Robert Steen, brukte all sin patos og retoriske kraft på å forhindre vedtaket.

Les også: Det verste pengesluket. Politikerne som forsvant. Og dem som virkelig tapte

Diskusjonen bølget fram og tilbake. Alle holdt malmfulle innlegg om hvor usedvanlig viktig dette var.

Og «dette» er altså om Oslo skal sende en ekstra høringsuttalelse til en høring som ble avslutta i 2018.

I get knocked down.

Bjørn Revil, fra Folkeaksjonen Nei til mer Bompenger, stilte som naturlig er, spørsmål om de harde forholdene for byens bilister, i spørretimen.

− Ordfører, i mitt nærmiljø i Oslo har det vært en rekke butikker, kafeer og liknende bedrifter som har måtte legge ned på grunn av samferdselspolitikken i Oslo, sa han.

Han nevnte Fru Hagen, Tommys Burger Joint, et antikvariat, og etter hvert møbelbutikker, som eksempler på ofre for parkeringspolitikken til det rødgrønne byrådet. Spørsmålet han stilte var om byrådet har laget noen konsekvensanalyse.

− Nå er det vel ikke sånn at vi har indikasjoner på at byrådets samferdselspolitikk fører til butikkdød. Snarere har vi blabla og blublu og en rapport fra i fjor og jajaja, sa omtrent byråd Hanna Marcussen fra MDG.

Les også: Det var årets siste bystyremøte, og Oslo-politikerne skulle rekke å krangle om ... mye

− Vi har fått mange henvendelser fra småbedrifter som er opprørte. En lekebutikk kontaktet oss fordi de fikk hele utstillingsvinduet blokkert gjennom hele julehandelen. En uteservering måtte stenge på grunn av byggestøv i halvlitern, sa Venstres Hallstein Bjercke.

(«Byggestøv i halvlitern» er forresten et helt ok bandnavn!)

Men siden byrådet ikke har lagd en sånn konsekvensanalyse som FNB ønsker seg, så kan jeg bare være grei og gi en liten fasit her nå:

• Tommys Burger Joint var ikke så god burger, ass.
• Antikvariater kan egentlig bare finansieres på luft og kjærlighet.
• De møbelbutikkene i Møllergata har knapt hatt kunder innafor dørene så lenge jeg har vanka i indre by. Det har alltid vært et mysterium hvordan de sjappene der kunne drives i det hele tatt, ass.
• Og Fru Hagen har forhåpentligvis aldri hatt særlig mange bilister som gjester, da det er et sted man dro for å drikke. Du veit.
• He drinks a whiskey drink. He drinks a cider drink. He drinks a vodka drink. He drinks a lager drink. Men forhåpentligvis ikke mens han kjører bil.

Se der, byråd! Så enkelt kunne det gjøres!

Nei, bystyremøtet onsdag kveld var en eneste lang repitisjon over øvelsen Noen prøver å yppe seg om ett eller annet, men blir slått i bakken før de rakk å si «hei du! Hvem glor du på?»

For eksempel …

• Mer ressurser til ungdomsrådene (knocked down)
• Innendørs stupetårn på Tøyenbadet (knocked down)
• Utsette saken om sammenslåing av byggeselskaper (knocked down)

Men én sak fikk nesten hele bystyrets enighet. Den ubehagelige, litt vonde og langdryge konflikten om pengene til Danny Chaudry fra FNB.

Du skjønner, Danny er ikke med i FNB lenger. Eller i hvert fall ikke samme FNB som de andre. Han har gått ut av Bompengepartiets gruppe, og siden det har han kjempa for å få sin andel av den økonomiske støtten som partigruppa får for å drive partiet.

Les også: Se MDGs budsjettdikt, og hvorfor Høyre mener skolemat er et angrep på klimamålene

Ingen har helt visst hvordan de skulle løse dette, fordi de har ikke så lyst til å gjøre det økonomisk fristende å bryte ut av en gruppe. Man vil tross alt ikke gjøre det lett å tjene cash på å komme inn i bystyret. Men samtidig må det være mulig å gjøre jobben. Det er ikke så enkelt å sette seg inn i alle saker man skal når man bare skal dekke ett saksområde. Danny er aleine og skal dekke alle områder.

Så dermed har noen snakka sammen. Og kommi fram til følgende forslag:

«Uavhengige bystyremedlemmer får et tillegg til den årlige godtgjøringen på kr. 50.000»

Riktignok stemte både Danny sjøl og Rødt mot flertallets påtvungne kompromiss. Men flertallet var klare. De kunne liksågodt sunget med i Tubthumping.

Jeg aner ikke hva Chumbawamba mente, da de avslutta hvert vers med å synge Ohh Danny-boy, om og om igjen. Men det er jo nesten så man skulle tro de faktisk sang om onsdagens bystyremøte.

Sjøl må jeg si dette ikke var blant de artigste av bystyremøter. Det har vært morsommere møter før. Og det skal vel bli mer spennende møter seinere. Så jeg får synge videre, og holde håpet oppe, om at det skal bli mer action igjen en annen gang.

He sings the songs that remind him of the good times. 

He sings the songs that remind him of the better times.