Dikt og forbannet politikk

EN SLASK I BYSTYRET: Onsdagens budsjettmøte ble en oppvisning i haltende diktkunst og overbevisende tålmod.

Når Oslo kommune skal vedta et budsjett, så skjønner enhver idiot at det er seriøse greier. 77 milliarder kroner er totalsummen. Altså, det er så mye penger. Og de skal forhåpentligvis brukes litt fornuftig.

Så da er det kanskje ikke så rart at budsjett-bystyremøtet blir langt og kjedelig. At politikere skal opp og ned på talerstolen i time etter time og diskutere ørsmå detaljer og ha alt på stell. At sjøl den aller siste øre skal snus, liksom!  Vel, det hadde kanskje vært en god ide. 

I stedet er budsjettbystyremøtet organisert som følger:

Alle områdene i Oslopolitikken, som har hvert sitt utvalg, har hver sin debatt. En fra hvert parti holder hovedinnlegg i hver debatt. Så blir det debatt med replikker. I den første debatten, som handler om finans, skal debatten vare i ti minutter etter hvert hovedinnlegg. I resten av debattene skal debattene vare bare i seks minutter, men til gjengjeld skal det være inntil ti minutter med ett-minutts-innlegg etter hvert område!

Kort sagt: Alle partiene skal få si alt de mener om alt, ca femti ganger hver. Og det gjør de. Med iver.

Frode Jacobsen fikk åpne. Som leder av Finansutvalget og Arbeiderpartiets gruppeleder. Han fortalte om budsjettet, og gjentok talepunktene vi har hørt en stund. Og litt skryt om budsjettforliket, som ga mer til bydelene, mer til velferd, idrett og universell utforming. Han snakket om å være økonomisk ansvarlig, og sånt som Arbeiderpartiet gjerne gjør. Og så kunne debatten begynne.

Når Høyre tar ordet, til første replikk, kommer vel det store angrepet vi forventer. Høyres finanspolitikers viktigste kritikk mot et Oslo-budsjett laget av venstresida? Det bør bli Viktig! Ok, her kommer resonnementet til Høyres finanspolitiker Anne Rygg:

Anne Rygg, nestleder i finansutvalget i Oslo bystyre, for Høyre.

– Ordfører, Norge har forpliktet seg til å følge FNs bærekraftsmål. Ett av disse er å halvere matsvinnet. En super måte, ordfører, å bruke middagsrester på, er matpakka. Det er ingen forskere som har greid å påvise noen sammenheng mellom måltidenes rolle og læringen. 

Jepp, dette dreier seg altså om byrådspartienes vedtak om at barn skal få mat på skolen. Høyre bruker altså åpningsinnlegget i debatten om årets budsjett på å arguementere for hvorfor dette er et knallhardt angrep på klodens klima generelt, og FNs bærekraftsmål spesielt.

Eller kanskje bare de fant en anledning til å plassere et middels godt bokstavrim?

– Hvorfor satses det på kneipp i stedet for kunnskap?

Arbeiderpartiets Frode Jacobsen kunne ikke være noe mindre dårlig:

– God næring gir god læring, kontret han.

Og dermed var vi i gang. 

 

– Vi er bekymret for byrådets vasking av driftsmidler til investeringsmidler gjennom Oslopakke tre, fortsatte Anne Rygg. 

Saken hun nå snakker om ble fortalt i Aftenposten tidligere denne uka, og handler kort og godt om følgende: I byrådsplattformen og i budsjettet for 2020, så har byrådspartiene foreslått å senke billettprisene på kollektivtrafikken, men å ta penga fra Oslopakke 3. Og i Oslopakke 3, så er mye av penga fra bompenger. Samtidig flytter man sykkelveier UT av Oslopakke 3. Det låter litt triksete, synes høyresida.

Og et ni år gammelt brev fra regjeringa tyder på at dette kanskje ikke er greit. Det er noe med at man ikke skal låne penger for å finansiere drift. Og dessuten skal man ikke bruke bompenger på å redusere kollektivpriser. 

Byrådspartiene tar brevet med knusende ro. De ser ut til å mene at dette er innafor regelverket. Og dessuten, hvis det var så viktig for regjeringa, så hadde de vel sendt et nytt brev, ikke bare himla med øya og pekt på gammal post?

Men høyresida i bystyret synes ikke dette er greit. 

– Dette er det første det første byrådet i oslos historie som tar opp lån for å finansiere drift, sa Eirik Lae Solberg.

– Det blir som å ta opp store lån for å kjøpe ny flatskjerm. Det er veldig gøy der og da, men det koster, formante han.

Eirik Lae Solberg, Oslo høyre

– Byrådet har lagt fram et forslag som rett og slett ikke er lov, sa han, før han nølende la til et «sannsynligvis». Deretter oppfordret han bystyrepartiene til å støtte høyresidas forslag, å rett og slett ta de 250 millionene fra bykassa i stedet.

– Svaret på det er nei, sa en passe bystyremaratonsøvnig Frode Jacobsen fra Arbeiderpartiet.

Hele saken sluttet med at høyresida varslet at de vil be om en såkalt «lovlighetskontroll» på hele budsjettet. Ingen tør å mene aaaalt for sterkt hvordan den kommer til å gå.

 

Men tilbake til Anne Rygg: 

– Vi har en ambisjon om at Oslo skal bli verdens mest miljøvennlige by, sa hun.

Høyre vil bygge 1250 nye ladepunkter for elbil, de vil rydde mer i fjorden, og ikke minst vil de ha mindre mikroplast. 

– Jeg ønsker meg større engasjement fra byrådet på dette området, når vi ser hvordan kysttorsken blir borte fra fjorden vår, sa Rygg, før hun endte i et forslag hun virkelig ville ha hele miljøbenken med på: 

– Hvorfor vil ikke MDG være med på å kutte kommunens innkjøp av mikroplast?

MDGs miljøpolitiker (joda, de er jo det alle sammen, men likkavæl), Sirin Hellvin Stav, reagerte med overraskelse: 

– Da kan jeg jo ikke bruke denne genseren, utbrøt hun, mens hun viste fram sin grå og tydeligvis mikroplast-massive overtrekk. Det kan bli ganske kjølig i bystyresalen i blant.

(Borte på pressebenken oppsto flere spørsmål enn svar. Som … hvor mye mikroplast kjøper egentlig kommunen i dag? Er det et eget post på budsjettet? Er det evt mulig å få tak i mikroplast billigere? Eller er rett og slett mikroplast mer av et bi-produkt og ikke noe man kjøper inn selv? Men ikke minst: Er det kommunen som kjøper inn klærne til Sirin Hellvin Stav? Så mange spørsmål! Og vi kunne sikkert fått svar. Om vi ikke måtte videre inn i poesien.)

 

Og nettopp MDGs Sirin Hellvin Stav var det som først fant det for godt å demonstrere meningsløsheten med denne typen debatter. Sitt hovedinnlegg som leder for samferdsels og miljøutvalget formulerte hun like godt som et dikt. 

Eller hva man nå kaller sånt som dette?

Sirin Hellvin Stav leser egne dikt

Jeg trooor hun slutta å rime omtrent halvveis, men er ikke sikker, men det inspirerte åpenbart flere til poetisk innsats.

Sunniva Holmås Eidsvoll, fra SV, hun leste også dikt. Men til bystyrets udelte glede valgte hun å ikke skrive sjøl, men å stjæle Rolf Jacobsen. Fra diktet Bortafor Grorud:

«Det er ikke nødvendig å bo i slike digre byer. 

Det er ikke nødvendig å rope høyt fra talerstoler for å bli hørt. 

Det er ikke nødvendig å stadig tenke andres tanker

eller snakke med andres munn.»

Jeg er redd det er noe av det rareste å sitere når man står på talerstolen, vedtar budsjett om en diger by, og FAKTISK bruker andres tanker til å formulere det man sjøl ville ha sagt. 

Men for øvrig var hun pinlig presis i å beskrive klimaendringenes problem:

– Klimakrisen fører til en slags romantisering av naturen der alle, i hvert fall de jeg kjenner, dyrker tomater på balkongene sine.

Få deg nye venner, Sunniva! Bare behold han dikteren!

 

Men diktene skulle ikke ta slutt! 

Bystyrets velkomne nykomling Bjørg Sandkjær gikk for en enda større klassiker for å beskrive budsjettet:

«Det er den draumen me ber på at noko vedunderleg skal skje», leste hun.

(Uten å nevne at resten av den gamle dikterheltens tekst åpenbart handler om at bystyremøter er alt for lange, og at vi en vakker morgen skal bli ferdig med alt sammen.)

Og jaggu klinte Høyres Silje Lutro til med hele den Akka Bakka Bonka Rakka-regla også.

Mens Rødts Eivor Evenrud sa det som ingen tenkte: «Ordfører, hvis jeg hadde visst hvor stor interesse det var for poesi i bystyret, så skulle jeg selvfølgelig formulert mitt innlegg som et haiku.»

 

Ellers skjedde det følgende passe artige ting på kveldens møte:

*Arbeiderpartiets Tone Tellevik Dahl insisterte på at hun er med i et «systemkritisk parti», men hun nevnte ikke hvilket.

* Bompengepartiets Cecilie Lyngby har enda ikke lært seg den arrogante bystyrekunsten det er å tilsynelatende overse ordførerens beskjed om å snakke ferdig: 

Cecilie

* Høyres Øystein Sundelin ville bruke møtet til å trekke opp de virkelig største og viktigste demokratiske problemene i byen vår. Det han kom opp med var at ventetida hos Plan og bygg virker så mye til fordel for de aller rikeste, at det er et enormt demokratisk problem.

* Ordfører Marianne Borgen er fortsatt ikke i nærheten av å greie å si det (tross alt ikke spesielt vanskelige) navnet til Sarah Safavifard i Oslo SV. Nå har hun snart prøvd et titalls ganger, og fortsatt er det langt igjen å gå:

saraaah

 Logoped eller pugging, ordfører. En av delene må det bli!

 

Men sånn for ordens skyld, helt til slutt, hva skjedde egentlig? Jo, budsjettet ble selvsagt vedtatt, omtrent som forventa. I siste liten ble følgende små endringer stemt inn:

* KIA (Kristent interkulturet arbeid, en språkopplæring for innvandrerkvinner) fikk 400.000 kroner.

* Natteravnene fikk 50.000

* Fellesskap og Respekt fikk 150.000

* Og til slutt: Idrettsungdom som vil gå på skøyter om sommeren fikk 600.000.

Ellers ble alt som før, og byen får en økonomi også i 2020.