Musk-anklager mot Trump
FBI avviser å kommentere Elon Musks påstander om at USAs president, Donald Trump, skal være nevnt i dokumenter knyttet til Jeffrey Epstein-saken.
– FBI har ingen kommentarer til saken, lyder svaret fra FBI til BBC.
Det er FBI som har håndtert informasjon og dokumenter i saken om Epstein, som i 2019 ble arrestert og varetektsfengslet i en omfattende sak om påstått misbruk av mindreårige.
I et innlegg på X torsdag hevdet Musk at Trump er nevnt i dokumenter om Epstein. Dette skjedde under den offentlige krangelen mellom Musk og Trump på de sosiale mediene X og Truth Social.
– På tide å slippe den store bomben, skrev Musk blant annet i innlegget.
Han har imidlertid ikke lagt fram noen bevis for sin påstand, eller utdypet i hvilken sammenheng Trump angivelig er nevnt.
Trump har ikke selv kommentert anklagene mot ham vedrørende Epstein-saken. Til nyhetsbyrået AFP sier imidlertid Karoline Leavitt, som er pressesekretær i Det hvite hus at i Musks innlegg på X er en beklagelig episode fra Musk, som ikke er fornøyd med Trumps skattepakke («one Big Beautiful Bill) fordi den ikke inneholder den politikken han ønsket seg.
Trump sa i fjor – før han ble valgt til sin andre periode som president – at han «ikke ville ha noe problem» med å offentliggjøre dokumenter med tilknytning til Epstein.
(NTB)
Trump vil straffe ICC-dommere
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) reagerer sterkt på at USA innfører sanksjoner mot fire av ICCs dommere.
I en uttalelse kaller domstolen de varslede straffetiltakene et åpenbart forsøk på å undergrave ICCs uavhengighet.
– ICC står fullt og helt bak sine ansatte og vil fortsette sitt arbeid uten å la seg skremme, heter det i uttalelsen.
USAs sanksjoner ble kunngjort av det amerikanske finansdepartementet torsdag. Dommerne som rammes, er alle kvinner, og de kommer fra henholdsvis Uganda, Peru, Benin og Slovenia.
Tidligere i år innførte USA sanksjoner mot selve domstolen. USA er ikke medlem av ICC og reagerer blant annet på at domstolen har utstedt en arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Han og Israels tidligere forsvarsminister Yoav Gallant anklages for medvirkning til krigsforbrytelser på Gazastripen.
Sanksjonene mot de fire dommerne betyr at de ikke lenger kan reise til USA. Alle eiendeler de måtte ha i USA, vil bli frosset.
Dette er en type tiltak som vanligvis innføres mot ledere for fiendtlige stater, ikke ansatte i internasjonale organer.
USAs sanksjoner mot domstolen tidligere i år ble møtt med kraftige reaksjoner fra blant annet EU og FN, som mener USAs grep øker faren for at mennesker som begår alvorlige krigsforbrytelser, slipper straff.
ICC ble etablert i 2002 og har hovedsete i Haag i Nederland. ICC er verdens eneste permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.
Norge har vært en sterk støttespiller av ICC helt siden domstolen ble grunnlagt.
(NTB)
Vil ha særaldersgrense
Barnehagelærere risikerer å måtte stå i yrket til over 70 år for å få full pensjon. Nå krever Utdanningsforbundet at Stortinget gir dem særaldersgrense.
– Vi er helt avhengig av en fornuftig særaldersgrense hvis folk skal kunne stå i yrket, sier Kai Helge Nilsen, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag til Klassekampen.
Forbundet frykter at barnehagelærere holdes utenfor når politikerne nå vurderer hvilke yrker som skal omfattes av særaldersgrenser – og hvor tidlig de skal kunne gå av.
– Særaldersgrensene må gjenspeile de reelle belastningene i arbeidslivet. Dersom man vurderer å heve pensjonsalderen eller særaldersgrensene, må arbeidsforholdene samtidig forbedres. Barnehagelærere trenger arbeidsvilkår som gjør det mulig å bli lenger i yrket, sier Nilsen.
En undersøkelse fra Utdanningsforbundet tatt opp i 2023 fant at bare 0,6 prosent av barnehagelærere er i jobb etter fylte 65 år. Gjennomsnittlig avgangsalder i yrket er 59,3 år. Mange blir uføre. I snitt er barnehagelærere 51 år når de blir helt eller delvis uføre, viser tall fra KLP.
Utdanningsforbundet mener pensjonsalderen ikke bør være høyere enn 65 år for barnehagelærere, slik den er for sykepleiere.
(NTB)
Fire drept i angrep mot Kyiv
Fire personer er døde etter at Russland natt til fredag angrep Ukrainas hovedstad Kyiv med raketter og droner. I tillegg er over 20 skadet.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
I tillegg har sivil infrastruktur fått skader og deler av Kyiv kan bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyser byens militærledelse. Det opplyses også om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet byen, og folk ble bedt om å ta tilflukt.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Dommer blokkerte Trump-ordre
Harvard-universitetet har fått en midlertidig seier fra president Donald Trumps forbud mot utenlandske studenter. En føderal dommer har blokkert Trumps ordre.
En føderal dommer har midlertidig blokkert Trump-administrasjonens forsøk på å hindre studenter og forskere tilknyttet Harvard i å komme til USA, skriver Bloomberg.
Dommeren i Boston innvilget en midlertidig forføyning og uttalte at Harvard ville stå overfor «umiddelbar og uopprettelig skade» hvis presidentordren hadde trådt i kraft.
Trump-administrasjonen jobber for å begrense antallet utenlandsstudenter i USA, særlig på universiteter som Harvard, som anses som ideologiske motstandere av Trump.
(NTB)
Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Nyheter
Fra bare naboskap til selskap og fellesskap
Flere borettslag og sameier tar grep for å hindre at beboerne føler seg ensomme ved å legge til rette for sosiale aktiviteter i fellesarealene. Noen får til faste møter hver uke, mens andre opplever at ingen møter opp. Gode naboskap kan ha stor betydning for helsen, ifølge psykolog.
− Jeg har ikke plass til flere apper på telefonen, jeg, sier én av damene rundt kaffebordet.
− Men du har Heime-appen, spør en annen.
− Ja, den har jeg.
− Det er i den du reserverer dette rommet, sier Jens Raustein, prosjektleder i Heime-appen. Han står foran beboerne i sameiet Skibmannshagen for å vise dem hvordan de låser opp fellesrommet via app og nøkkelboks for å forberede den ukentlige formiddagskaffen.
Sameiet i Tananger bruker appen aktivt til å invitere beboerne til fellesaktiviteter. Hver tirsdags formiddag, er det «kaffe og drøs», og ikke overraskende er alle ti rundt kaffebordet pensjonister formiddagen Rogalands Avis er til stede.
− Jeg synes nesten vi er litt få i dag, sier én av de oppmøtte. Det sier flere av de andre seg enige i.
Andre sameier og borettslag kan, derimot, bare drømme om å samle ti personer til et sosialt arrangement en vanlig ukedag. Det kan du lese mer om lenger ned i saken.
− Godt å ha noe å se fram til
I Skibmannshagen kan de som vil få både kaffe, te og noe attåt hver tirsdags formiddag, mens de prater om «løst og fast». Praten går i alt fra apper og litt for rask teknologisk utvikling i samfunnet, til barndommen og hvor de gikk på skole. Det viser seg at flere gikk på de samme skolene eller skoler i nærheten av hverandre, samt kjenner til de samme lærerne fra barndomsårene.
− Hva synes dere om dette tilbudet, spør RA-journalisten.
− Helt topp! sier flere i kor.
− Jeg gleder meg til hver tirsdag. Det er godt å ha noe å se fram til på tirsdagene, og så er dette en plass vi kan spørre om ting vi tenker på og diskutere med jevnaldrende, utdyper Bjørg Husebø.
Like før RA forlater kaffeselskapet, minner varamedlem i sameie-styret, Torunn Økland, om at i morgen inviteres beboerne til vinsmaking, noe flere har meldt seg på allerede.
− Ingenting kommer av seg selv
Sameiet Skibmannshagen bruker altså Heime-appen aktivt for å invitere beboerne på ulike aktiviteter og arrangementer, noe de har gjort i et halvt års tid. De har, blant annet, arrangert åpen dag der beboere kan snakke med oss i styret, samt invitert til spillkveld og «kaffe og drøs». Sistnevnte er et svært populært møtested med rundt 20 deltakere hver uke.
− Jeg tror fellesaktiviteter med naboene har mye å si for nabolaget og -skapet. Det er nok også mer forventet av kjøpere at det er fine fellesarealer, og folk spør gjerne «hvilke felles møteplasser er det?» når de er på visning. Men selv om dette er en økende trend, skjer ingenting av seg selv − det må dras i gang, sier Rune Herdevær til RA. Han er styremedlem i sameiet og prosjektleder for Skibmannshagen-utbyggingen i Masiv Eiendom.
Har flere kjekke fellesareal, men de blir lite brukt
En drøy mil fra sameiet i Tananger ligger borettslaget Seehusens gate 44 på Kampen i Stavanger. Her er det felles treningsrom og selskapsrom med TV-stue i kjelleren som beboerne kan booke via styret. RA møter styreleder Monica Hoffmann i selskapsrommet som er innredet med langbord, kokeplate, sofakrok, TV og retro-møbler. I et hjørne står en pappeske fullt av DVD-er beboerne kan låne hvis de vil ha en filmkveld.
− Alle møblene her har vi hentet gratis. Det forrige styret gjorde en kjempejobb for å få det så fint her nede, sier Hoffmann til RA.
Men dessverre opplever hun at fellesrommet i kjelleren blir lite brukt:
− Én gang med fellesrommet brukt av en mor som ville bake pepperkaker med barna. Det er ikke ovn der nede, så hun måtte opp i leiligheten for å steke kakene, men det gikk fint. En annen gang lånte en familiefar kjellerrommet til å se fotballkamp, for kona og barna ikke ville han skulle se kampen oppe i leiligheten, sier Hoffmann.
Fellesrommet brukes dermed mest til de månedlige styremøtene, og i forbindelse dugnad, ifølge styrelederen.
− Treningsrommet, derimot, blir brukt så å si daglig. Under koronapandemien har folk blitt så «redde» hverandre, og det henger nok litt igjen, så de fleste beboerne trener én om gangen, sier Hoffmann videre, og legger til:
− Så, det er en vei å gå før vi får et tettere fellesskap i borettslaget. Vi blir sittende mye alene. Om sommeren bærer vi ut piknikbord i hagen, men selv de blir lite brukt.
Låner ut alt fra klappstoler til oscilloskop
Styreleder Hoffmann på Kampen er ikke kjent med Heime-appen, som brukes flittig av sameiet i Tananger. Heime-appen er del av et bokonsept boligselskapet Bate har satt i gang. Appen kan brukes av beboere i sameier og borettslag til å arrangere og delta på aktiviteter, administrere leie av fellesrom, dele på verktøy og hjelpe hverandre i hverdagen – alt fra å gå tur med hunden, til å vanne plantene for naboen som er på ferie.
− Videre får beboerne tilgang til et gratis delerom via appen, hvor de kan låne pizzaovn, partytelt, klappbord og mye annet. I en undersøkelse vi gjennomførte i fjor høst, hvor vi spurte beboere i Bate-nabolag hva de ønsker for å skape et godt naboskap, svarte flere at de var åpne for å finne på ting med naboene, men at det var viktig for dem at de selv har valget om å delta eller ei, sier Merete Eik, administrerende direktør i Bate, til RA.
Per nå har Heime-appen 4500 brukere i Rogaland, og 15.000 brukere på landsbasis. Bate ser, blant annet, at delesykler har belegg på 42 prosent og brukes nesten hver dag. Gjestehybel og selskapslokaler er enda mer populært. Av det folk legger ut for av ting og tang for å dele med naboene sine, finner vi alt fra myggnett og klappstol til oscilloskop (apparat som tegner opp forløpet av elektriske svingninger, og varierende elektriske spenninger eller strømmer).
Unge og eneboere er mer ensomme
Statistisk sentralbyrå (SSB) understreker at verken norske eller internasjonale studier tyder på noen generell økning av ensomheten i samfunnet, men at flere undersøkelser har vist økt ensomhet blant ungdom.
Dette kommer også fram i Røde Kors-rapporten «Psykt Ensom − om ensomhet blant barn og unge» i 2021. Kun halvparten av ungdom mellom 16 og 19 år svarte da at det sto bra til med dem, og ikke hos noen andre aldersgrupper finner vi en tilsvarende selvrapportering om at det står dårlig til. Over 70 prosent av ungdommene, tilsvarende 180.000 ungdommer, som ble spurt i den landsomfattende undersøkelsen sa at de ofte eller av og til følte seg ensomme.
Ensomhet har rammet mennesker i alle aldre gjennom pandemien, men likevel er barn og unge særlig utsatt, ifølge Røde Kors. SSB ser det samme, at koronapandemien førte til mer ensomhet, og økningen fra 2012 til 2020 var særlig stor blant aleneboere under 35 år. Ensomhet er likevel mindre utbredt i Norge enn i de fleste andre europeiske land, fastslår statistikkbyrået.
Psykologen: − Glimrende
Bjørn Vere, psykologspesialist ved Stavanger Psykologhus, sin generelle oppfatning er at det er store variasjoner i hvorvidt de som bor alene føler seg ensomme.
− Jeg antar at det er en overhyppighet både blant unge og eldre som bor alene og opplever ensomhet og savn etter et større nettverk. Min erfaring er at dersom du ikke allerede har et nettverk som voksen, kan det være veldig vanskelig å etablere nye bekjentskap og få nye venner. Jeg tror nok det er vanskelig for mange å komme inn i allerede etablerte nettverk, og at vi som allerede har dette, ikke så lett ser at andre står på utsiden, sier Vere til RA.
Hvorfor er det viktig at borettslag inviterer beboere til fellesaktiviteter og har gode fellesarealer for dette?
− Vi vet at ensomhet er et voksende problem og vi ønsker derfor å ta samfunnsansvar for å bidra til sosialt bærekraftige nabolag. Gjennom å tilby Heime-konseptet til våre borettslag og sameier, ønsker vi å dyrke fram gode nabolag og trivsel. Naturlige møteplasser, gode fellesarealer, enkle ordninger for deling og en egen kommunikasjons-app for beboerne, er deler av løsningen, svarer Eik i Bate.
− Men det er ikke bare å gi dem appen og si «vær så god». Hvis borettslagene får litt hjelp til å komme i gang, er erfaringen at det ruller og går videre av seg selv. Det handler om å møtes rundt en felles interesse, som maling, vin eller bare gå en tur. I appen er det et årshjul med aktiviteter. Noen arrangeres av Heime, spesielt i starten, men de fleste arrangeres av beboere selv, sier hun videre.
Hva synes så psykologen om at borettslag inviterer beboerne til felles aktiviteter innimellom?
− Jeg synes dette er glimrende tiltak. Det å kjenne seg som en del av noe, inkludert, og føle tilhørighet, er et behov vi alle har. Men terskelen for å være til bry eller trenge seg på, kan stoppe oss i å ta initiativ selv. Da kan der være greit at et styre eller velforening drar i gang, svarer Vere.
− Tiltak som dette tror jeg bidrar til økt trivsel og samhørighet for alle som bor i borettslaget, men spesielt for de som ikke har så stort nettverk fra før. Videre kan det blir lettere å be om og tilby hjelp, slå av en prat og invitere naboen til en kopp kaffe når dere allerede har møttes og hilst på hverandre. Jeg tror mange eneboere vil føle trygghet ved å kjenne flere av naboene sine og vite at de kjenner til deg, fortsetter han.
