Nyheter

Helikoptre, sykehjem og veldig mange refleksjoner

EN SLASK I BYSTYRET: Denne månedens spørretime var full av store og kloke tanker. Tror jeg.

Det finnes politikere som snakker i reine ord. Så man forstår hva dem sier. Og det finnes andre politikere.

Det handler ikke om parti. Ikke om makt og avmakt. Nei, det handler ikke engang om hvilken side av den politiske midten de sitter på.

Men dæven som forskjellen finnes.

Denne onsdagen, for eksempel, var det bystyremøte i Oslo rådhus. Som det alltid er, en onsdag kveld omtrent en gang i måneden. Møtet begynner, som alltid, med spørretime, hvor vanlige bystyremedlemmer skal stille spørsmål til de ansvarlige byrådene. Sånn kan man ha en levende politisk debatt om ting som skjer i byen, enten det har kommet fram gjennom alvorlige nyheter i mediene, eller i politiske saker på rådhuset.

Ullern Helsehus var det første og største som skulle debatteres denne onsdagen. Avisa Oslo har fortalt saken om demente Frode, som etter et opphold på helsehuset blant annet ikke var vasket eller hadde fått skiftet klær på lang tid. En alvorlig sak, så den må man diskutere. Og sette byrådet på plass.

Hassan Nawaz fra Høyre startet:

– Er byråden trygg på at kvaliteten på helsehusene og sykehjemmene er god nok, spurte han.

Byråd helsebyråd Robert Steen (Ap) svarte, og fortalte at han har bestilt en ekstern gjennomgang av hvordan helsehusene fungerer.

Aina Stenersen fra Frp fulgte opp, det samme gjorde Karoline Grosås Nordbø i KrF. Og de fikk følge av Folkets Parti, Venstre, Høyre igjen, Senterpartiet, Frp igjen, Høyre igjen, og til slutt Rødt. Det tok nesten tjue minutter av spørretimen. Siste spørsmål, fra Maren Rismyhr (R), var om Arbeiderpartiet nå angra på hele opprettelsen av Helsehusene. Svaret til Steen pekte framover. Både i tid og i dette møtet:

– Jeg tror verden går fremover. Utfordringen er å finne veien framover på en best mulig måte for innbyggerne. Men om Arbeiderpartiet angrer, det ville overraske meg, svarte han.

Deretter var det Fornebubanen som skulle diskuteres. På forsommeren var Oslos neste T-banelinje den store saken i Oslo-politikken. Fornebubanen ville bli enormt mye dyrere enn man trodde. Milliardene rant ned i byggegropene, selv om prosjektet fortsatt er årevis fra ferdig. Det som snudde saken den gangen, og kanskje reddet hele prosjektet, var at Raymond Johansen fikk Obos og de andre store grunneierne til å love å spytte inn over en milliard kroner ekstra. Men ennå er ikke penga på bordet. Det tok en utålmodig Hallstein Bjercke fra Venstre opp.

– Har det ikke skjedd noe i dette arbeidet på de siste seks månedene, spurte han.

– Djevlene ligger i alle detaljer når man forhandler. Det står absolutt ikke på vilje, svarte Raymond Johansen, før spørsmål og svar gikk fram og tilbake en seks-sju ganger, fortsatt uten at det dukka opp noen penger.

Og dermed bar det tilbake til demens. Aina Stenersen fra Frp fortalte om Villa Enerhaugen, en demensinstitusjon ved Ensjø, som skal legges ned. Eller flyttes, da.

– Nå er det slutt for Villa Enerhaugen. Ansatte slår alarm. Hvorfor kan ikke Oslos eneste sykehjem for unge med demens slippe å bli samlokalisert med andre tilbud?

Aina

Helsebyråd Steen svarte:

– Villa Enerhaugen skal ikke legges ned som tilbud, det skal legges ned som geografisk lokasjon.

Som visstnok er det samme britene sa om India i sin tid. Nei da.

Sykehjemmet skal flyttes til en helselandsby på Furuset, som snart skal åpne. Aina Stenersen fulgte opp med at de ansatte ikke har blitt skikkelig involvert, og at Oslo dermed mister et veldig bra behandlingstilbud. Og deretter skulle Venstre-veteran Odd Einar Dørum stille spørsmål. Og når Odd Einar stiller spørsmål, da gjøres det med pondus. Og ganske mange ord:

Dørum

– Ordfører, etter et langt liv i forhold til spesielt sosialspørsmål, så har det slått meg, med den yrkesutdannelsen jeg har, at vi etter hvert skaper mange formelle systemer som er viktige. Men jeg har med stigende undring begynt å lure på hvor det blir av nysgjerrigheten og kvaliteten og menneskemøtene. Det har vi diskutert i dag i forhold til brukere. Det gjelder selvfølgelig også ansatte. Mitt spørsmål er en refleksjon.

Og nettopp refleksjon ble nøkkelordet i dagens bystyremøte. Ikke interessekamp. Ikke handling. Ikke løsninger. Nei, refleksjon.

– Jeg håper at byråden i systemer som er tunge av juss, tunge av finansieringer, sørger for at håndteringen av sakene også har med seg den empatiske nysgjerrigheten som ligger i kjærlighet som etisk prinsipp i sosialt arbeid. Altså at vi legger noe helt grunnleggende til grunn. Hvis byråden kunne reflektere, bak det alvoret som jeg følte lå i Stenersens innlegg, så tror jeg det hadde vært til hjelp for alle.

Hver sin smak. Noe av greia med spørretime er jo nettopp å spørre. Tidligere i spørretimen hadde faktisk Høyres Elin Horn Galtung glemt å spørre, når hun skulle stille spørsmål. I stedet bare kjefta hun. Men det var i det minste følelser i det, og det trekker jo litt opp. Uansett. Tilbake til byråd Robert Steen:

– Ordfører, tusen takk for invitasjonen til å få lov til å reflektere i spørretimen. Det gjør jeg veldig gjerne. Det er ikke bare utdannelse, jeg tror også det handler om levd liv. Jeg tror det handler om å ha erfart disse menneskemøtene som bare gjør at vi kan samstemme, du og jeg, om at dette her er ekstremt viktig. Det å forstå menneskene utenfor paragrafene, utenfor rutinene, utenfor forskriftene, er kanskje den viktigste jobben for oss som politikere.

Noen ganger blir jeg veldig i tvil, på bystyrebenken. Er det egentlig noe fantastisk genialt og innsiktsfullt her, eller er det bare tomme ord? Er det bare jeg som er for dum til å forstå? Vel, så tilfelle er jeg neppe den eneste. Rødts Siavash Mobasheri hadde neste innlegg, og ville ha byråden til å si noe mer konkret om hvordan de ansatte på sykehjemmet ble behandla.

i bys

– Jeg lurer på om byråden kan … ja … reflektere da, over reaksjonene blant de ansatte?

Og byråd Steen reflekterte:

– Det er lett å forstå at mennesker som blir konfrontert med en endring opplever det som utfordrende. Ikke desto mindre lever vi i en verden som fra tid til annen endres. Det handler om hvordan vi som mennesker kan hjelpe hverandre gjennom disse endringene.

Så fortsatte han å snakke godt utover taletida. Faktisk helt til ordfører Marianne Borgen klubba ned byrådens tale ganske bestemt:

– Da tror jeg vi må ta refleksjonene i en annen debatt!

Deretter var det over til helikopterplattformen på det kommende Rikshospitalet. Plasseringa av den, rett ved nyfødtintensiven, har skapt mye bråk. I en søknad om rammetillatelse har Oslo universitetssykehus anslått 35 årlige helikopterlandinger. Men i en høring i Rådhuset nylig innrømmet sykehuset at det tallet ikke er riktig. Det blir flere.

Men dermed er det ikke sagt at Oslo bare skal kaste søknaden og be om en ny.

– Dersom man ikke forholder seg til tillatelsen har Plan og Bygningsetaten sine virkemidler for å følge opp ulovligheter. Dette har man et system for, sa byråd Hanna Marcussen.

– Jeg må si jeg er litt overrasket. Sykehuset har ikke gjort en god nok jobb. Hvis det faktisk stemmer at de har et annet behov må vi forvente at de legger inn en ny søknad, sa hun.

Men i mellomtida skal det visst bare skure og gå.

Siste spørsmål handla om skoler. Det er et område som umiddelbart er litt søvnfremkallende på pressebenken. For Høyre, SV og Ap skal liksom bare hogge og hogge på hverandre i en evig og ganske kjedelig ringdans i gymsalen.

– Byggingen av nye skoler er blitt en skamplett på byrådet, sa Mehmet Kaan Inan fra Høyre.

– Vi bygger masse nye skoler i Oslo, svarte skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll.

– Har byråden gitt opp arbeidet med å bygge en skole på Hof, spurte Kaan Inan.

– Nei, tvert imot, skolen er under full planlegging, men er veldig komplisert, svarte Holmås Eidsvoll.

Elin Horn Galtung fra Høyre, som ved sitt forrige spørsmål glemte å stille spørsmål, lovte på tro og ære at denne gangen skulle hun få presset inn et faktisk spørsmål inne i alle skjenneprekenen. Og det greide hun, så vidt. Men etterpå ville hun gjerne, mot reglene, ha oppfølgingsspørsmål:

– Kan jeg fåååå …?

I bys

Ordføreren avviste henne kort:

– Nei, det kan du ikke.

– Ahh. Søren.

Men Odd Einar lot ikke sjansen gå fra seg til en siste lille runde med refleksjoner. Rundt hvor komplekst det egentlig kan være å bygge en skole:

– Det er min påstand, med erfaring fra det ene og de andre delene av livet, at jeg tror kompleksiteten eksisterer i hodene internt i byrådet. Vi vet i Oslo at når byråder og etater er på, så løses ting, sa han.

– Ja, på helt overordna nivå kan jeg si nei. Her er ikke kompleksiteten noe som eksisterer bare inne i hodene, sa byråd Sunniva Holmås Eidsvoll, ikkereflekterende.

Og mer var det ikke tid til. For som ordføreren så pent sa det:

– Jeg vil minne om at jo flere som tegner seg til tilleggsspørsmål, jo færre spørsmål får vi.

Akkurat det kan jo være noe å … reflektere over.

BONUS: Kveldens bystyremøte ga oss også følgende ting å reflektere over:

  • Ganske ofte framstår ordfører Marianne Borgen ganske irritert over folk som snakker for lenge. Særlig når det er maktpersonene som gjør det. Men når hun selv skulle holde innlegg, ja da greide ordføreren selv å gå over tida. Til allmenn munterhet i salen.
  • Handlingsplan for gatekunst ble enstemmig «tatt til følge». Selv Fremskrittspartiet er dermed blitt et slags pro-tagging-parti. Selve debatten ble en sånn affære du sikkert kan tenke deg, med hjemmelaget rapping, «kebabnorsk» og stadige henvisninger til Bøler-undergangs-klassikeren «Sædfuck» fra talerstolen.
  • Leie til eie for personer som av religiøse grunner ikke ønsker lån med renter, et forslag fra Kristelig Folkeparti, ble nedstemt av venstresida pluss Fremskrittspartiet. Argumentene mot var diskriminering (Frp) og at det oppleves som stigmatiserende og stemmesanking.
  • Kjøp av en 81-millioner kroners barnehage i Middelthuns gate ble vedtatt, faktisk også med støtte fra Høyre.
  • På tirsdag skal Oslo rådhus flagge til støtte for Palestina, i anledning FNs internasjonale solidaritetsdag for det palestinske folk. Mot stemmene til Høyre, Folkets Parti, KrF, Venstre og Frp.
  • Helt til slutt i møtet ba ordføreren alle om å gå hjem. Folk var selvfølgelig ivrige, reiste seg fort opp og pakket sekkene sine, før festbrems-ordfører Marianne Borgen oppdaget at hun hadde glemt fire saker. Så alle måtte sette seg ned igjen, og behandle resten. Ikke overraskende var det ingen som gadd reflektere for eller mot en eneste av de fire ekstrasakene på slutten.
bys

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen